«Nå går vi over grensen», fryktet Marielle de Roos og Hugo Vink da de som innflyttere tok Lofot-navnet i 2005 og startet Lofoten gårdsysteri. Nå lager de noe av den fineste maten i hele regionen.
– Vi produserer egen økologisk geitemelk, og så kjøper vi kumelk fra en annen gård her på øya, fra en spesiell bonde. Når Tine henter geitemelk hos oss, leverer de også litt kumelk fra den bonden, da blir osten best, sier Marielle og Hugo.
Næringslivet i Nordland er i vekst, og ikke minst har produksjon og tilbereding av lokal mat bidratt til å løfte Lofoten. Men hvordan tenker vi om god næringsutvikling – og hvordan deler vi kunnskap på dette området? Hva er det som kjennetegner de som driver godt? Hva kan disse bedriftene lære bort? I en artikkelserie vil vi i sommer presentere intervjuer med en rekke av Lofot-regionens dyktige mat-produsenter.MAT I LOFOTEN
BLID KRABAT: Marielle de Roos med et av vårens kje i favnen.
Det var tilfeldigheter som brakte dem til Norge på slutten 1990-tallet. Etter studier i tropisk landbruk hjemme i Nederland skulle de egentlig til Sør-Amerika, men ble slått av vakker natur og raskt tiltalt av småskala landbruk under en sommerferie i Norge. Først var de på to ulike gårder i Gloppen og Sandane, senere kom de på reise nordover.
– Førsteinntrykket av Lofoten var ikke så bra… Vi kom med Skutvik-ferga, det regnet og det regnet og det regnet. Alt var vått. Vi sov i telt, og det var så kaldt… Og så fantastisk!
– Å flytte hit fra Vestlandet er som å flytte til et annet land. Da vi kom ble alle møblene sendt en dag eller to senere. Huset var helt tomt, men folk kom innom, sa «hei» og pratet, det spilte ingen rolle at det var tomt. Så det var veldig greit å bli integrert her. Det er et veldig fint lokalsamfunn. «Så bra det kommer litt nytt blod!» sa folk. Vi opplever dem som så glad på våre vegne, da vi vant priser i høst, sier de to.
Kunsten å lage ost lærte de hjemme i Nederland. Sammen med Aalan gård har gårdsysteriet virkelig satt Lofoten på kartet når det gjelder osteproduksjon. «Steinfjording» er nå deres mest solgte ost, den finnes i en rekke varianter. Populær er også Nordlandsosten og deres feta. På gården lager de også pølse av kjekjøtt – og sitt eget knekkebrød. Alt er økologisk.
EKTE VARE: Marielle De Roos og Hugo Vink har fått en rekke priser for de økologiske ostene de lager på gårdsysteriet på Saupstad.
– Man må gjøre noe man tror på og har glede av. Ellers klarer man ikke å holde ut. I fjor begynte vi å tjene penger, nesten så vi kunne ta ut lønn. Inntil da gikk alt vi tjente inn i etableringen av gården og senere i produksjonen. De neste årene skal vi investere alt av overskudd igjen.
– Men vi har vært gode på å tilpasse oss markedet, det er en av fordelene ved å drive småskala. Det er lettere å tilpasse seg. Når vi får telefon fra kokken Espen Bang på Maaemo: «Hei, kan dere lage biologisk-dynamisk geitesmør?» Da sier vi «ja, det kan vi, men vi har aldri gjort det før.» Etterspørselen bestemmer hva vi skal gjøre, sier de.
Marielle de Roos og Hugo Vink studerte tropisk landbruk hjemme i Nederland, men tilfeldighetene brakte dem til Norge. Først til Midsund, så Gloppen, og deretter Lofoten, hvor de bosatte seg på Saupstad. På Lofoten gårdsysteri lager de nå ost og pølse, økologisk alt sammen. Etter planen åpner de kafé på gården i løpet av sommeren/høsten. For oss er ekte Lofotmat: – Det som er produsert på lokale og naturlige ressurser i Lofoten. Vi anbefaler i Lofoten: – Det er så mange fine steder! Johnsen Ferskvare på Leknes er bra. I Henningsvær er det Siv Hildes Lofotmat. Thon-hotellet i Svolvær er bra, ikke minst frokosten. Og Du Verden. Det kommer gjester hit etter at de har smakt ostene våre i Svolvær. Det er gøy! Vestover er det også mange gode spisemuligheter: Ramberg gjestegård og Anitas Sjømat er to, men det er mange, mange flere. Dette er bare de som vi kommer på i farten!LOFOTEN GÅRDSYSTERI
– Nå er det viktig at lokalmat og reiseliv jobber mer sammen. Det blir produsert veldig god mat sammenliknet med noen år siden, men serveringen kan bli bedre. Når du serverer fisk i Svolvær, burde du nesten gjerne kunne fortelle hvilken båt den kommer fra. Vi må snakke hverandre gode!
LES OGSÅ: Et fyrtårn for Lofot-mat
IVRIG GJENG: Melk fra geitene, i blandet litt kumelk fra en annen bonde på Vestvågøy, blir til Nordlandsost hos Marielle og Hugo på Saupstad.
De hadde adskillig ærefrykt over å bruke Lofoten i navnet.
– Vi var veldig skeptisk til å kalle oss Lofoten gårdsysteri, men det var en trend med å bruke Lofoten-navnet til alt mulig. Vi turde egentlig ikke, men de som hjalp oss med design sa vi måtte ta det navnet. Vi var veldig skeptiske og tenkte at «nå går vi kanskje over grensen».
– Det er jo et annet ysteri, Aalan gård, som hadde et kjent navn og allerede jobbet med urter. Vi begynte å lage ost omtrent samtidig. De lager også mange spennende oster, blant annet brunost. Det gjør ikke vi. Hvis noen kommer hit og spør etter brunost, eller generelt er interessert i matmangfoldet Lofoten har å tilby, så sender vi dem dit. På Thon-hotellet kan man nå bestille en ostetallerken med oster fra begge. Det er bra.
De har lagt stein på stein i utviklingen av Lofoten gårdsysteri. I sommer blir det servering for dem som tar turen til Saupstad, for mange er allerede gårdsysteriet et fast stopp på vei til stranda på Unstad.
– Restauranten vi lager her nå kommer til å bli så bra! Om sommeren har vi masse piknik-bord, folk kommer og ber om en ostetallerken, får hjemmelaget brød, 5-6 forskjellige oster, gjerne fersk ost som vi har hengende i en duk og kan servere fra med litt honning på. Det synes folk er helt fantastisk! Og kanskje litt yoghurt, litt geitesmør. Det vi har ferskt. Og alle produkter kan vi fortelle litt om. Folk koser seg helt enormt! De sitter i timevis. Og så har vi Judiths te!
TIDLIGERE ARTIKLER I SERIEN:
Kringla Bakeri: «Vi har vært kompromissløse på kvalitet»
King Oscar: «Våre ressurser er verdifulle»
Lofotkraft: Et nett for gode tider
ALT DU TRENGER: Lofot-produkter i bredt utvalg.
){kind=link}