Lofotlam har blitt en økonomisk og merkevaremessig suksesshistorie for saueprodusenter i Lofoten. Tone Kvamsdal og Ole Berntsen på Haug har suksessen som hobby.
Ole jobber i Nordsjøen for Statoil og Tone med motivasjonskurs og coaching for NAV. Men de bruker mye tid på lammeproduksjonen, ikke minst fordi Lofotlam-prosjektet har blitt et mønster-eksempel på hvordan samarbeid kan åpne muligheter for produsenter med ganske ulike ambisjoner og budsjetter.
FOLLOW THE LEADER: Når han lokker med litt kraftfôr i ei bøtte får Ole Berntsen raskt orden på saueflokken.
Næringslivet i Nordland er i vekst, og ikke minst har produksjon og tilbereding av lokal mat bidratt til å løfte Lofoten. Men hvordan tenker vi om god næringsutvikling – og hvordan deler vi kunnskap på dette området? Hva er det som kjennetegner de som driver godt? Hva kan disse bedriftene lære bort? I en artikkelserie vil vi i sommer presentere intervjuer med en rekke av Lofot-regionens dyktige mat-produsenter.MAT I LOFOTEN
– Vi tør ikke helt leve av det, selv om vi har lyst. Du må opp i et større antall enn vi har, i hvert fall 300 vinterfôrede sauer for å drive med dette på heltid. Vi har funnet en måte å drive på. Det er jo sesongbetont. Lammingen er en måned intensivt arbeid, tilpasset med turnusen i havet. Men det er en hektisk friperiode…, sier Ole med et smil.
– Vi produserte 250 lam i fjor. Vi fôrer dyrene ute, slik klimaet gjør det mulig her. Det er ekstremt arbeidsbesrapende, samtidig som vi får veldig friske og fine dyr. Oles familie kjøpte denne gården på Haug da han var 1 år, nå er det seks år siden vi overtok. Fortsatt er Oles far en viktig brikke for å få det til å gå rundt, sier Tone.
LES MER OM LOFOTLAM HER– Lam er det mest naturlige matproduksjonen du kan drive. Det fødes, går tre dager i fjøset, slippes til fjells og går der til det slaktes. Det er dessuten med å opprettholde kulturlandskapet. I det hele tatt er det veldig reint, det nærmeste du kommer å gå på jakt i skogen.
– Det er verre å lage merkevare som spiller på det rene med for eksempel Lofotgris. Så det er lett å spille på at lammet er et naturprodukt, som nesten er født ute i naturen og bare har spist av Lofoten hele sitt liv. Så det er et ganske takknemlig produkt. Vi har rett og slett gode sauer i Lofoten, dyr med gode gener, sier de to.
SAU SOM HOBBY: På den praktfullt beliggende gården på Haug driver Tone Kvamsdal og Ole Berntsen lammeproduksjon som hobby, i den grad man bruke det begrepet om en drift med 250 lam i året.
De har nydt godt av Lofotlam-samarbeidet, og håper det kan utvikles ytterligere.
– Tror man kunne brukt Lofotlam-navnet enda mer. Nå er det veldig enkelt: Vi har fått en merkevare opp og gå, med samarbeidspartnere som drifter det bra.
For Tone Kvamsdal og Ole Saupstad Berntsen er sauehold nærmest en hobby, i den grad man kan si det om et bruk med 120 vinterforede sauer… Med Lofotlam ser de muligheten for å kapitalisere på en unik merkevare. «Det er ikke noe hvilket som helst lam!» sier de… Sauehold i Lofoten har lange tradisjoner, men med samarbeidet om Lofotlam har dette dyreholdet fått et virkelig løft. Lofotlam er et beskytta merkenavn som bare kan benyttes av godkjente gårder i Lofoten. For oss er ekte Lofotmat: – Lammelår er jo godt. Eller en fiskeform av tørrfisk. Men vi må jo si noe med lam! Og helst i den gamle tradisjonen med kokegrop, godt fyrt opp, og så med varme steiner, kjøttet innpakket og torv oppå. Etter 4-5-6 timer får du det beste kjøttet som kan tenkes. Ikke pulled pork, men «revve lam». Vi anbefaler i Lofoten: – Sans og samling på Leknes! Deilige kaker, god fiskesuppe, alt laget fra grunnen, i fine, flotte omgivelser. Og med god kaffe. Nina har holdt på der i tre år, nå blir det en kulturkafé også!LOFOTLAM
LES OGSÅ: Et fyrtårn for Lofot-mat
– Hva tenker dere om næringsutvikling i Lofoten?
– Det er uante muligheter for næringsutvikling her. Tanken i Lofotlam har vært: Hvorfor kan ikke Lofotlam bli en merkevare som tørrfisk eller champagne? Hvorfor ikke ha så hårete mål? Og vi er jo stolte av Lofot-navnet. Det er en litt kul merkevare rundt Lofotlam. Det gjør oss litt ekstra stolt. Det er ikke noe hvilket som helst lam!
– Vi vet vi har en ekte, sann historie i bånn. Vi trengte ikke å finne på noe da vi skulle lage design og logo og profil. Lofotlam-prosjektet har en historie lenge før oss, men vi var så forbasket heldige at vi kom inn akkurat da Rema hadde bestemt at de også skulle være et sted folk gjorde sin helgehandel. Lofotlam skulle være en del av deres satsning, og de brukte millioner på å klistre trikkene i Oslo med logoen vår.
– Hvordan bør næringsutviklingen skje videre?
– Ytterligere næringsutvikling krever unge, uredde folk som flytter hjem og tør gutse på med nye tanker. Men det kan ikke bare være bønder og fiskere her. De investeringene som gjøres i skolestruktur har stor verdi. Vi må ha arbeidsplasser som også er attraktive for dem med høyere utdanning. Alle kan ikke leve av fisk, dyrke grønnsaker og produsere Lofotlam.
TIDLIGERE ARTIKLER I SERIEN:
Elisabeth Holand, Lofotmandel: «Vi vet for lite om hverandre»
Thon Hotel Lofoten: «Vi har fått verdens beste kulisser»
Ivar Andersen, Lofotlam: «Lofot-navnet selger, uten tvil»
Anitas sjømat: «Det skal være en opplevelse»
Lofoten gårdsysteri: «Vi må snakke hverandre gode»
Kringla Bakeri: «Vi har vært kompromissløse på kvalitet»
King Oscar: «Våre ressurser er verdifulle»
Lofotkraft: Et nett for gode tider
ALT DU TRENGER: Lofot-produkter i bredt utvalg.
){kind=link}