Mange av prosjektene krever at kunden må ha større elektrisk kapasitet, fordi det er en grense for hva nåværende infrastruktur tåler.

–Mange steder er nettet dimensjonert for mindre enn det som nå kreves, da går strømmen -og folk må utvide med mer kapasitet, sier Danielsen.

Lofotkraft har også betydelig økning i henvendelser når det gjelder bygging av nye boligfelt, leilighetsbygg, eneboliger, industri og rorbuer, eller hytter som skal bygges eller rehabiliteres. Tidligere hadde folk en ovn og eventuelt en gammel komfyr på hytta.

–I dag har folk helt andre krav. En fritidsbolig skal for mange ha like bra standard som hjemmet. Hytter i dag er ofte som en liten enebolig, sier Danielsen.

Kunden må betale

Fra gammelt av var behovet helt annerledes. Nå ligger hytter og en del boliger i områder der det er lite ledig kapasitet igjen i det eksisterende strømnettet.

–Kan ikke Lofotkraft bare sende mer strøm igjennom nettet og inn til kunden?

–Mer kapasitet krever ofte større og tykkere ledning i luft, eller kabel i bakken. Noen ganger må også kapasiteten i nærmeste nettstasjon utvides, forteller Danielsen, som legger til at kunden som ønsker effekt-økningen må være med å betale.

-Hvorfor det?

–Når folk har et behov, må de betale for få det dekket. Dersom noen skal utvide ei hytte, eller en eiendomsutvikler skal bygge et nytt boligfelt, eller f.eks en større industrikunde skal utvide sin produksjon, kan man ikke forvente at de andre kundene i Lofoten skal være med å betale for det. Anleggsbidrag er et engangsbeløp som Lofotkraft kan kreve inn fra en kunde for å dekke hele, eller deler av, kostnaden, sier Danielsen.

–De betaler jo nettleie?

–Lofotkraft påtar seg drift og vedlikehold av det nye nettet i dets totale levetid. Det koster penger. Derfor nettleie. Lofotkraft har en kraftsystemplan som forteller når komponenter i nettet må reinvesteres på grunn av lastøkning, eller at levetiden er utgått. Hvis kundens bestilling av effekt gjør at vi må framskynde reinvesteringen av nettet, skal kostnaden knyttet til dette være med i beregningsgrunnlaget for anleggsbidrag, forklarer Danielsen.

Selv om et anlegg blir finansiert med anleggsbidrag, vil anlegget være Lofotkrafts eiendom. Lofotkraft har full disposisjonsrett over dette, og vil bære alle fremtidige drifts-, vedlikeholds- og reinvesteringskostnader for anlegget.

-Uten den mekanismen som anleggsbidraget er, ville ikke kunden hatt noen motivasjon for å begrense kostnadene for tilførsel til et nytt el-anlegg, sier Danielsen. Og siden Lofotkraft har leveringsplikt, hadde vi i så fall risikert å måtte gjennomføre svært kostbare utbygginger for enkeltkunder. Slike prosjekter ville neppe de andre kundene våre vært interessert i å betale for via lettleia.

Bruk en el-installatør

–Mange kunder er flinke, og har en god formening hva utvidelse av effekten innebærer. Men jeg anbefaler folk å bruke en el-installatør tidlig. Installatøren kan gjøre en kvalifisert beregning på behovet for økt kapasitet. Da går vårt arbeid raskere, sier Danielsen, og legger til: –Jo mer og bedre informasjon vi får inn tidlig fra kunden, jo bedre vil vi treffe på å gi en riktig pris, og på at anlegget blir bygd til rett tid.

–Vi må ivareta likebehandlingsprinsippet, som sier at alle kunder skal ha lik behandling. Når det gjelder prosjektering av nytt eller utvidelse av gammelt strømnett, er det er mange hensyn å ta. Det skal være elektrisk forsvarlig. Ikke farlig for mennesker. Ikke brannfarlig. Vi må sjekke grunnforhold. Er det andre kabler i bakken? Skal vi legge nettet i luften eller i bakken? I tillegg kontrollerer vi reguleringsplaner, eventuelle rasområder, vær og vind, fredede kulturminner og en rekke andre forhold.

  –Det kan være smart at kunden har snakket med naboer eller berørte grunneiere før vi blir koblet inn, slik kan vi vinner tid i prosessen. Alt vi gjør av tiltak må nemlig legges frem for grunneier, samt for kommunale og fylkeskommunale etater, forteller Danielsen.  

Les mer her:

https://www.lofotkraft.no/anleggsbidrag-og-regningsarbeid/

https://www.lofotkraft.no/gravemelding-og-kabelpavisning/

Anleggsbidrag er regulert gjennom en NVE-forskrift. Du kan lese forskriften her  https://lovdata.no/for/sf/oe/oe-19990311-0302.html.

Dette bør du kunne:

I de fleste hus er inntaksikringen innenfor der ledningen fra Lofotkraft kommer inn til husveggen, Trond Danielsen, Lofotkraft. På nye anlegg, ofte i et skap uten- for husveggen, er det samme prinsip- pet med sikringer i en sikringsholder.

Hvor er din inntakssikring?

Lofotkrafts ansvar slutter ved inntakspunktet i huset ditt. Ditt ansvar som eier av el-anlegget starter på klemmen som er i husveggen, eller der kabelen i bakken kommer inn til et skap utenfor husveggen din.

–Skillet er absolutt. Hva anleggseier har etter inntakspunktet, har ikke vi noe med. Kabler internt mellom hus er ikke Lofotkrafts ansvar. Det er eierens ansvar. Har du problemer der, må du kontakte en el-installatør, forteller Trond Danielsen. Han får telefoner fra kunder som ringer Lofotkraft og lurer på hvorfor strømmen har gått, og så viser det seg at det er kunden selv sitt ansvar.

–Da spør vi kunden: Har du sett i sikringsskapet?

–Hvis kunden sier at alt er ok der, så spør vi: Har du kontrollert inntakssikringen?

Inntakssikringen er enten på loftet like ved der ledningen kommer til veggen, eller i skapet ute der kabelen i bakken kommer inn.

–Hvorfor ryker inntakssikringen?

–Den kan gå hvis du har overbelastning. Det skjer ofte på hytta, fordi folk skrur på alt av strøm samtidig. Da kan sikringen ryke, forteller Danielsen, og anbefaler kunder med gamle anlegg å ha en ekstra pakke skrusikringer i nærheten av inntaksboksen.

Gamle inntakssikringer bør skrus til minst en gang i året. De kan bli varme av overbelastning og til slutt ryke. Det kan skje fordi man gjennom årene har koblet på mer og mer utstyr som krever elektrisitet (varmekabler, induksjonsovner, elbil mm). Derfor bør man minst en gang hvert år skru til disse sikringene, og sjekke at man ikke overbelaster det elektriske anlegget.

På nye anlegg, ofte i et skap utenfor husveggen, er det samme prinsippet med sikringer i en sikringsholder.

Krav til separat måling/abonnement

Hver enkelt boenhet skal måles og avregnes individuelt, ifølge forskrift fra NVE. Forskriften har tilbakevirkende kraft. Følgende boenheter omfattes av kravet til separat måling med eget abonnement:

• Privat bolig (herunder leid hybel og sokkelleilighet)
• Hybler i hybelbygg (selv om kjøkken/bad o.l. er felles)
• Studentboliger bygd som bofellesskap
• Boenheter i bofellesskap for eldre og funksjonshemmede
• Private boliger som er tilpasset pleiebehov
• Fritidsboliger og helårsboliger benyttet som fritidsbolig, herunder rorbuer

Disse anleggene skal altså som en hovedregel skilles ut på egen måler.

Kostnader med separat måling

Det er anleggseiers ansvar å sørge for at alle boenheter i egen installasjon skilles ut på separate målere. Kostnader med å tilrettelegge for separat måling må derfor dekkes av anleggseier. Lofotkraft bekoster nødvendig måleutstyr og montering av dette.

Les mer her: https://www.lofotkraft.no/installatorweb/maling/

I spørsmål om fellesmåling eller separatmåling, må vi forholde oss til det som er registrert i offentlig eiendomsregister (matrikkelen). Krav om individuell måling gjelder kun de boenhetene som er registrert der. Eksempelvis er det ikke krav til egen måler eller inntaksskap i en kjellerleilighet som ikke er oppført i matrikkelen.

Det er ikke krav til separat måling på følgende boenheter:

• Utleierom i privatbolig
• Rom på pensjonat
• Rom på institusjon
• Rom i arbeidsbrakke
• Rom i militærforlegning, sykehus eller fengsel
• Rom i mottak for flyktninger eller asylsøkere

Næringsbygg fritatt fra krav

Næringsbygg o.l. er fritatt fra krav om separat måling. Det er imidlertid bare aktuelt med felles måling og avregning på næringsanlegg som har felles inntakspunkt. Felles måling og avregning skal alltid godkjennes av Lofotkraft før etablering.

Regningsarbeid

Når en kunde ønsker å få flyttet eller endret eksisterende nett av andre begrunnelser enn nytilknytning eller kapasitetsøkning, kan vi utføre dette etter regning. Flytting av stolpe(r) er et eksempel på denne type arbeid. Dette kalles for regningsarbeid.

Les mer her https://www.lofotkraft.no/anleggsbidrag-og-regningsarbeid/

Erstatningsansvar 

Brudd på strømkabler kan få store konsekvenser. Den som forårsaker en slik skade på strømkabler, vil bli stilt økonomisk ansvarlig for de totale kostnadene som blir påført Lofotkraft som følge av strømbruddet. Dette kan være tap i form av reparasjonskostnader, eller tap grunnet ikke levert strøm (KILE-kostnader).

–Erstatningsbeløpene kan variere fra noen tusen kroner til flere millioner ved alvorlige hendelser, forteller Trond Danielsen, leder for prosjektering i Lofotkraft.

KILE – Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi.

Kort sagt: En avgift Lofotkraft må betale dersom det er brudd på strømforbindelsen.

Formålet med KILE-ordningen er å gi nettselskapene insentiv til å bygge og drifte strømnettet optimalt. KILE-elementet representerer kundenes kostnader ved avbrudd, og ordningen innebærer nettselskapenes tar disse med i sine vurderinger av drifts- og utbyggingsprosjekter.

Les mer her: https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten-for-energi-rme-marked-og-monopol/okonomisk-regulering-av-nettselskap/reguleringsmodellen/kvalitetsinsentiver-kile/