– Jeg tror ressursene vi har langs kysten er verdifulle og kan gi oss masse gode arbeidsplasser hvis vi tar ordentlig vare på dem, sier Arve Iversen.
I høysesongen produserer han og kollegene i King Oscar 200.000 enheter daglig.
Næringslivet i Nordland er i vekst, og ikke minst har produksjon og tilbereding av lokal mat bidratt til å løfte Lofoten. Men hvordan tenker vi om god næringsutvikling – og hvordan deler vi kunnskap på dette området? Hva er det som kjennetegner de som driver godt? Hva kan disse bedriftene lære bort? I en artikkelserie vil vi i sommer presentere intervjuer med en rekke av Lofot-regionens dyktige mat-produsenter.MAT I LOFOTEN
Kanskje er ikke hermetikk det første du tenker på når stikkordene er «fiskeprodukt» og «Lofoten». Men på King Oscars anlegg på Vorsetøya produseres tusenvis av hermetikk-enheter som er unike Lofoten-produkter.
I 1972 ble produksjonsanlegget i Svolvær bygget av Stabburet. I dag er det del av et thailandsk konsern som har ambisjon om å bli verdens største innen hermetisk sjømat.
Men er det et Lofoten-firma?
– Ja, i høyeste grad! sier Arve Iversen. Han gikk inn i selskapet i 1989, etter at det hadde ligget brakk i to år. Møysommelig har han bygget det opp igjen, det meste av tiden som en del Rieber-konsernet i Bergen. Thai Union overtok i 2014.
– Du har ingen mulighet til å sitte i Bangkok og styre lokal utvikling. Det er opp til oss. Det er råvarene som gir oss Lofot-identitet. Leveren. Rognen. Leveren har tre dagers holdbarhet. Hvor kan den sendes innen den tidsrammen? Spør Arve Iversen.
Og han vet svaret: Ingen steder. Ikke en gang til Baltikum, som har mye annen fiskeforedling på grunn av lønninger som er en brøkdel av de norske.
Arve Iversen er fabrikksjef for King Oscars produksjonsavdeling i Svolvær. Bedriften er i dag en del av Thai Union-konsernet. Blnat produktene er Lofotpostei, Lofot torskelever og Lofot torskerogn, i tillegg til at de produserer Svolværpostei for Stabburet. For meg er ekte Lofotmat: Jeg foretrekker boks framfor fersk lever, så tar jeg en boks, chopper løk, lar det surre i panna, og vipps er det ferdig. Så enkelt er det med Lofot-lever! Men det er klart: Jeg er kjempeglad i bacalao. Jeg har jo min oppskrift, men det er ikke veldig spesiell. Jeg fisker fisken selv. Jeg salter den. Jeg tørker. Og gjør den klar. Og jeg bløyter den. Det er artig! Jeg anbefaler i Lofoten: Jeg gjør det enkelt, og ber dem gå på byen her i Svolvær. Dette kan de!KING OSCAR
– Dette gjør det passe unikt, for vår del. Vi har salgsvekst. King Oscar generelt går veldig bra, vi har faktisk litt problemer med å skaffe nok lever, sier han.
– Når stadig flere sløyer på havet, så hiver de arbeidsplasser. De tar det ikke på land, sier det ikke er godt nok betalt. Men Norges Råfisklag gjør jo en avtale med fiskeindustrien der de blir enige, og den avtalen må man forholde seg til framfor å hive på havet. Vi betaler seks kroner kiloen, og så kommer frakta i tillegg. Leveren er sju prosent av fisken. En båt med 100 tonn fisk har sju tonn lever, og la oss si fiskeren får tre kroner kiloen fra oppkjøperen. Da har han jo noen hundre tusen på en slik last, sier Iversen – som understreker at han da snakker om de større båtene.
– De vanlige kystbåtene er flinke til å ta det på land. Jeg er veldig glad i kystfiskerflåten, og den strukturendringen som skjer i bransjen er ikke mye velkommen fra min side. Jeg skjønner det med effektiviteten, men dette går på kvalitet og ikke minst å opprettholde lokal aktivitet. Der er den mindre flåten viktig. Ressursene vi har langs kysten er verdifulle og kan gi oss masse gode arbeidsplasser hvis vi tar ordentlig vare på dem. Den tradisjonelle familiebedriften står seg godt i Lofoten, lenger nord ser vi store selskap som er mer dominerende. Det blir nok sakte større også her, uten at det behøver å være negativt.
LES OGSÅ: Et fyrtårn for Lofot-mat
– Hva kjennetegner lofotværingen?
– De er bra fleksible. Ikke mange aksepterer å jobbe tre måneder med noe, og så skifte til noe helt annet. Det er egenartet å jobbe sesong.
– Hva bør Lofoten profileres på?
– På spesialitetene! Naturen er unik her, det er mange av produktene også. Det er det som bør framheves, og det skjer i stadig større grad. Før hengte du fisken på hjell før den ble transportert bort. Nå henges den fortsatt på hjell, men den brukes og utvikles videre. Råstoffene våre framheves mye mer og bedre enn før.
– Har du noen generelle tips om hvordan man driver god næringsutvikling?
– Jeg skal være forsiktig her, men det gjelder å følge med. Se på endringene som skjer, og ikke være statisk. Man må skjønne tida man lever i.
– Hvis du hadde makt til å tenke næringsutvikling for hele regionen?
– Jeg har prøvd, men ikke lyktes, med en tanke om at bedrifter kan jobbe i en klynge for å utnytte kompetansen bedre? Hvis vi jobber sju måneder med én produksjon, hvordan kan vi utnytte den kunnskapen de har i en virksomhet med en annen sesong? Går det an? Kan vi bidra med noe i forhold til turisme? Eller andre områder? Se for eksempel på vinproduksjon. Den skjer jo i et lukket system, men aktivitetene rundt har de jo vært flinke til å utvikle.
– Hvis folk vil reise til Lofoten for å smake ulike varianter av tørrfisk, nettopp fordi de er ulike og har forskjellige kvaliteter, da er vi på vei til å lage noe spennende!
LES OGSÅ: Et nett for gode tider
ALT DU TRENGER: Lofot-produkter i bredt utvalg.
){kind=link}