–Jeg er optimist, og tror at Røst kan ha en god framtid, men det er noen varsellamper som blinker nå, sier Tore Johansen, daglig leder i Røst sjømat, som først og fremst driver med tørrfiskeksport. 

Han peker på to ting. 

En: 

–Vi er avhengig av volum av fisk over kai. Hvis du ser på kjøpsstatistikken har vi i løpet av noen år gått fra 18 000 til 10 000 tonn her på Røst. 10 000 er nok til at vi som er fiskekjøpere på Røst klarer oss. Men dersom denne trenden fortsetter kan det bli dramatisk. 

To: 

–Alt vi gjør går fortere, maskiner erstatter arbeidere. Det kan bli en utfordring, fordi vi får mindre behov for arbeidskraft. Men det kan også gi oss muligheter til å tenke mer bearbeiding og videreforedling. Kanskje vi kan holde igjen en del til videreforedling, halvfabrikata eller ferdig bearbeidet, sier Tore Johansen. 

 – Røst sjømat er en typisk familiebedrift som kjøper fersk fisk fra den lokale flåten og fra båtene som kommer hit for å fiske utenfor Røst. Vi produserer tørrfisk, saltfisk og ferskfisk, som vi stort sett selger til det utenlandske markedet. 

–Det snakkes jo stadig fra politikere om mer bearbeiding av fisken lokalt i Norge? 

 –Ja, og vi er med på den retorikken. Men da må vi ha muligheter på lik linje med andre land. 

 –Hva står det på? 
–Det er vanskelig å planlegge med volumene vi har i dag. Vi har korte sesonger, for små volum, og vi har utfordringer på maskinelt utstyr og arbeidskraft. 

 –Hvordan kan det løses? 

–Politikerne kan forlange at det skal bearbeides mer fersk fisk i Norge, og det bør gis gevinst for å levere fersk fisk. 50 prosent av all torsken som leveres i Norge leveres fryst til fryselager og sendes rett ut av landet.  

Johansen mener at ved å sende så mye fryst råstoff til videreforedling i utlandet konkurrerer dette med eventuelle produkter som kunne bli foredlet i Norge. 

–Det er en stor kabal som må løses for at det skal leveres mer fersk fisk og mindre fryst. Slik det er nå konkurrerer vi med oss selv ved å levere store volum fryst fisk til andre land. 

80 % av fisken som ble levert på Røst under vinterfisket i år kom fra båter som ikke har Røst som hjemmehavn.  

 –Røst er helt avhengig av fremmedbåter som leverer fersk fisk på kaia. Det er for få politikere som har satt seg inn i fiskeripolitikken, og ringvirkningen den gir i markedet i dag.  Vi er redd Norge skal bli som Island, der fem familier eier alt, sier Johansen. Han frykter at flere små plasser på kysten kan miste leveranser av fisk, som holder liv i de små samfunnene. 

I 2011 la Lofotkraft ny sjøkabel fra Mølnarodden via Værøy og ut til Røst. I år er selskapet akkurat ferdig med å bygge ny hovedlinje gjennom hele Lofoten. Det gir økt strømforsyningssikkerhet i alle de seks Lofot-kommunene. 

–Før kabelen kom var det vanskelig å planlegge for framtida. Kapasiteten i strømnettet var ikke stor nok. Vi visste at vi måtte investere i større maskiner og ny teknologi. Nå har vi i felleskap her på øya bygget nytt fryselager med frysetuneller. Det kunne ikke skjedd før kabelen kom. 

 Sikrere strøm og fiberbredbånd har gjort næringsutvikling mulig i det lille øysamfunnet. 

De siste årene har det blitt innført stadig ny teknologi i produksjonene. Nå bygges det nytt fiskemottak og det er planer for torskeoppdrett på Røst. 

 –Før 2011 var vi usikre på vår framtid, fordi det var uforutsigbart med strømtilførselen. Nå ligger infrastruktur klar til ny utvikling og ny teknologi, som kommer med det grønne skifte, sier Johansen. 

–Hvordan kan fiskerinæringene bidra til kutte klimagassutslipp? 

–Politikerne kan godt forlange at vi skal kutte 50 %, men hvis det skal bli en realitet må det komme ny utvikling og nye løsninger, slik at det blir mulig. Jeg tror de fleste små bedrifter investerer dersom det er økonomisk lønnsomt. Akkurat som med elbiler, må fordelene også komme på havsiden, det må insentiver til for at kystflåten for eksempel skal elektrifiseres.  

 –I kystflåten varer en båt i 25 år. Da er det ikke enkelt å bytte, men ved et bytte av fartøy, kan man stimulere til løsninger som sparer miljøet for dieselutslipp. Vi som er på landsiden kan bygge ladestasjoner på kaia, og vi kan bytte ut maskiner og traktorer som i dag går på diesel. 

Under vinterfiske på Røst ligger en typisk kystsjark på land 10-14 timer i døgnet. 

 –Det er god ladetid, og vil gi mer komfortabel stillhet på kaia for dem som er ombord, sier Johansen, som i 10 år har vært leder av Røst næringsforening.  

 Nå sitter han i styret i Lofoten næringsforum, en paraplyorganisasjon for næringsforeningene i Lofotens seks kommuner.    

 –Vi har sagt at vi skal redusere utslippene med 50 %, dermed har vi også sagt at vi kommer til å bruke mer strøm. Jeg opplever at mange er klar for å ta neste steg, gjennom å skifte ut maskiner og utstyr, og stimulere til nye drivstoffkilder, sier Johansen.  

Han mener man bør være ambisiøse når man tenker på den grønne framtidas muligheter. 

–Hvis vi med garanti kan si at vi har fisk med lavest utslipp i Norge, er jeg sikker på at det vil gi oss en konkurransefordel, både her i landet og ute i verden.  

 Røst ligger 10 mil ut i havet fra Bodø, og fisken begynner sin reise ut i markedet på ferga til Bodø. Tore Johansen mener transporten er den sektoren med størst potensial for reduksjon av klimagassutslipp.   

 – Vi har en vei å gå for å bedre transporten fra oss til markedet. Også her må politikerne tenke mer helhetlig. Forskning og utvikling må til for komme opp med smartere logistikk- og transportløsninger. I dag kommer det trailere og henter fisken. Kanskje containere på fergen eller elbiler blir framtida, spør Tore. 

 –Hvordan er det med kystflåten og antallet båter på Røst? 

–De siste årene har det vært nedsalg av båter her ute. De er solgt ut til større redere, større kapitalister. En helt klar nedadgående kurve. Det har kun kommet fire båter til. Men det er ungdommer som vil satse. 

 Tore Johansen har merket en endring de siste årene.  

 – Det er ungdom som vil satse, men som ikke har økonomi til å skaffe seg kvote. Det burde vært satt av kvoter til ungdom som vil satse, slik at det blir mulig for disse å komme i gang.  

–Hvilke muligheter finnes på Røst i de neste 10 årene? 

–Jeg tror at skreien og fisken alltid vil være livsgrunnlaget her på Røst. Men vi må skaffe oss flere bein å stå på. Jeg er sikker på at oppdrett av mange nye arter står klar til å bli utforsket, tang, kongekrabbe, torsk, sjøpølse og så videre.  

Moren til Tore, Irene Johansen, startet øyas eneste hotell, Røst Bryggehotell, i år 2000. 

 –Det ligger store muligheter innen reiselivet på Røst i framtida. Jeg tror folk vil oppleve et ekte levende fiskerisamfunn, natur, fuglefjell og Skomvær fyr, og god naturlig lokal mat, sier Tore, som mener koronatiden kan være et pek på hva som kommer. 

 – 2020 var en helt rå sesong, men 2021 overgår 2020. Vi merker at folk reiser mer i Norge, er flinkere til å spre ferien sin, det betyr at vi får en lengre sesong. Det igjen gir flere potensielle helårsarbeidplasser. Men vi må ha flere reisende ut over høysesongen, ellers blir det magert resten av året  

–Hvordan utvikle Røst-samfunnet? 

–Vi er et lite samfunn, og det skal bare noen få gründere til for at slike små samfunn kan utvikle seg og fungere godt. Men vi har ikke nok arbeidshender på Røst, vi klarer ikke være mer kreativ. Det er morgendagens helter som må gjøre det. Vi trenger flere kreative krefter og hender i framtida, sier Johansen, som også har vært med på arbeidet med å legge til rette for nærings- og arbeidsfellesskap på øya. 

 –Med raskt fiberbredbånd kan man sitte på Røst og gjøre mange type jobber. Vi ser nå at ungdommer kommer tilbake, tar med seg jobber, og beholder jobber som de har hatt i Oslo og Bodø, fordi de kan gjøre samme jobben fra Røst. 

 Så lenge skreien finner veien til Røst, er det grunn til framtidsoptimisme på den lille øya med litt under 500 innbyggere. Nå bygges det ny skole og nye leiligheter.  

–Vi har brukt flere generasjoner på å bygge et flott samspill mellom næring, kommune og private. Vi har bygget idrettshall og kunstgressbane, og har et rikt kultur- og idrettsmiljø.  

Røst er en trygg og god plass å bo. Jeg tror flere ser øyas kvaliteter i årene som kommer. Men sammen må vi skape flere arbeidsplasser. Vi må dyrke og løfte frem gründere. Vi har flere naturgitte ressurser som ikke ennå er utforsket, sier Johansen. 

 Han tenker nok på et hav av muligheter som ligger rundt hele Røst – også kalt gullflaket ytterst i vest.