Engelskmannsbrygga er ikke bare et galleri, men også deres arbeidsplass. Mette Paalgard og Heidi Kristiansen står selv på utstilling, dagen lang, og blåser glasskunst i vakre farger og former. To kunsthåndverkere som er helt avhengig av sikker strømleveranse.

–Vi har et åpent verksted, slik at publikum kan se hvordan vi jobber. Vi liker det. Og folk liker det, sier Heidi (36).

Lofotkrafta er innom, midt i Førjulseventyr-stria. Køen er lang – og særlig barna bli fasinert av den glødende massen som tar form.

Sentralt i det åpne rommet står det to store elektriske ovner. Selve «hjertet» holder en konstant temperatur på 1140 °.  24 timer i døgnet, sju dager uka. Det tar fire døgn å varme opp glassovnen til arbeidstemperatur på 1140 ° Derfor kan de ikke bare skru den av når de tar fri en dag eller to.

Glasskunstnerne er en av de største Lofotkraft-kundene i Henningsvær.

– 1140 ° er den temperaturen vi liker best. Da blir glasset akkurat så elastisk at det er godt å arbeide med, forteller Mette.

Men uten strøm er det helt krise. Går strømmen, må ovneneisoleres. Raskt. Strømbrudd betyr nedkjøling. Dersom temperaturen synker for fort sprekker potta inni. Da kan ovnen bli ødelagt.

–Da vi tok over driften vinteren 2014 var det usedvanlig mange strømbrudd. Vi måtte ha alarm som varslet oss da strømmen gikk og temperaturen på ovnen sank, forteller Heidi.

Den siste tiden har de mange ganger måttet pakke inn «hjertet».

Lofotkraft bygger nye høyspentlinje inn til Henningsvær. Når den nye strømlinja blir ferdig i første halvdel av 2019, vil kapasiteten inn til «værret» bli nesten doblet i forhold til nåværende linje. Arbeidet med ny linje, betyr at strømmen i Henningsvær noen ganger må kobles ut.  Les mer her.

–Vi er veldig glad for at Lofotkraft varsler oss i god tid før de skal ha en planlagt utkobling av strømmen, forteller Mette. –Da kjører vi temperaturen i glassovnen opp til 1260 ° og idet strømmen kobles ut pakker vi inn ovnen med filt, slik at den ikke blir kald.

Den andre ovnen i rommet er en avspenningsovn. I den er det 500 °. Avspenningsovnen gjør at glasset, som er ferdig blåst og formet, ikke sprekker. I den kjøler glasset seg sakte ned.

–Hver dag fyller vi den med glass vi har laget. Når arbeidsdagen er over skrur vi av ovnen, og i løpet av natten synker temperaturen til 100 °, forklarer Mette.

–Når vi kommer på jobb dagen etter tar vi ut det vi laget i går og skrur på ovnen igjen slik at den igjen går opptil 500 °, og blir klar til dagens produksjon.

Fra 2006 til 2014 jobbet Mette og Heidi i flere perioder som assistenter i på Engelskmannsbrygga. Siden 2014 har glasshytta vært deres egen virksomhet.

–Da vi tok over her var det som å gå inn i døra hjemme. Vi visste hva vi gikk til, sier Mette.

–Vi hadde lenge ønsket å eie og drive vårt eget sted. Vi hadde lenge drømt om å skape akkurat det vi ville, vårt eget.

Drømmen om å skape i glass ble født tidlig, for både Mette og Heidi. Lenge før de visste om hverandre, og på et merkelig vis, som livets tilfeldigheter for de begge, på sammen sted: øya Bornholm i Sverige. I den samme glasshytta ble de fanget av fasinasjonen for den flytende massen.

Slik gjenforteller de øyeblikkene som skulle bli veien til kunsten.

Heidi var fire år. Sommerferie med familien på Bornholm.

– Jeg husker det som litt dramatisk, fordi jeg hadde stått så lenge og sett glassblåserne arbeide med et stort fat: Da de var ferdig så falt glassfatet i gulvet og gikk i tusen biter.

Drømmen om å bli glassblåser hadde festet seg i den lille jenta.

Mette var 14 år. Sommerferie med familien på Bornholm.

–Jeg syklet rundt med familien. Vi stoppet på hvert eneste glassblåseri vi kom forbi. Jeg syntes det så veldig kult ut, og bestemte meg for at det var glassblåser jeg ville bli.

Heidi og Mette møttes på Glasskolan i Kosta i Sverige. Praksisplass i glasshytta på brygga i Henningsvær var veien til livet i nord.

–Det er lett å bli glad i Lofoten. Råheten og roen. Midnattssol. Fjellene. Gå tur. Høyt under himmelen, forteller Heidi, som er oppvokst i Larvik.

–Jeg fikk nytt perspektiv på livet da jeg kom hit. Naturen er stor. Vi mennesker er små.

–Store deler av min barndom var Kjøpsvik og Hamarøy.  Min mors foreldre bodde der, forteller Mette, som er oppvokst på Geilo.  –Hver gang jeg passerer Nordlandsporten senker jeg skuldrene. Jeg liker folka her, mentaliteten, mer avslappet, direkte og rett fram. Og naturen! Den wow-følelsen, når jeg ser en soloppgang eller en storm, forsvinner aldri!

De siste årene har unge folk preget Henningsvær. Klatre-, surfe- og skiturister og god voksne turister fra hele verden, hele året, har gjort at kaféer og restauranter kan holde åpent.

–Bare fra vi begynte i Henningsvær i 2014 til nå er det stor forskjell. Påsken 2006, første gang vi kom hit, var det så vidt noe som var åpnet. Nå er det mange folk og åpnet hele året, forteller Mette.

–Ja, det er evig strøm av folk, ler Heidi og fleiper med strøm og Lofotkraft.

Håndverket de i lager selges for det meste på Galleri Engelskmannsbrygga i Henningsvær, men også i en rekke utvalgte gallerier rundt i hele Norge.

Hvem er kundene?

–Turister fra Norge, hele verden, og lokalbefolkningen, sier Mette og legger til at med lokalbefolkningen så regner hun inn folk hele veien til Harstad, Narvik og Bodø.

Glasskunstnerne merker en trend, en god trend:

– Folk handler mer lokalt og er generelt er mer bevisst på hva de kjøper og velger å bruke pengene på. Og så er det et statement når folk kjøper kunsthåndverk hos oss, sier Mette.

–Folk ønsker seg noe ekte. Unikt, lokalproduserte og kortreist, sier Heidi, og legger til at folk ikke bare kjøper gaver, men også mye til hverdagsbruk.

Nå er «hjertet», glassovnen, 20 år gammel og skal i løpet av vinteren 2019 totalrenoveres og klargjøres til ny produksjon i mars.

En famille fra Kina stor med store øyne og ser Mette og Heidi blåse grønne drikkeglass. Glasskunstnerne er helt avhengig av hverandre i produksjonen. Når Heidi skaper sitt glass, assisterer Mette – og omvendt.

Når de jobber er det er få ord. De vet hva de skal gjøre. Det er rytmisk, som en dans. De flytter seg rundt med flytende glass i balanse på en stang. Det går fort. Blir form, før det sprekker.

Det er noe med den intense varmen, det flytende glasset. Fargene og formene som skapes. Der og da. Akkurat sånn er det her nå. Barnet fra Kina står lenge og titter, følger med. Helt til de voksne kommer tilbake. Så går de sammen ut i Førjulseventyret i Henningsvær. Les mer om Førjulseventyret i Henningsvær her

Les mer om Mette Paalgard her: 

Les mer om Heidi Kristiansen her 

Les mer om Engelskmannsbrygga i Henningsvær her