Bygging av nye hus, boligfelt, leilighetsbygg, industri og rorbuer, eller hytter som skal bygges eller rehabiliteres, krever ofte større elektrisk kapasitet enn det den nåværende infrastrukturen i området tåler.

–Vær tidlig ute. Bruk en el-installatør som gjør en kvalifisert beregning på behovet for økt kapasitet. Da vet man om dette er mulig i eksisterende anlegg, eventuelt kan man få pris på hva det kommer til å koste dersom Lofotkraft også må legge ny infrastruktur, sier Trond Danielsen, leder for prosjektering i Lofotkraft.

Mange steder er nettet underdimensjonert i forhold til nye bestillinger. Da må nettet  utvides for mer kapasitet.

–Mer kapasitet krever ofte større og tykkere ledning i luft, eller kabel i bakken. Noen ganger må også kapasiteten i nærmeste nettstasjon utvides. Det er kunden som ønsker effekt-økningen som må være med å betale. Anleggsbidrag er et engangsbeløp som Lofotkraft kan kreve inn fra en kunde for å dekke hele, eller deler av, kostnaden, forteller Trond Danielsen.

Anleggsbidrag er regulert gjennom forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. Les mer om forskriften på http://lovdata.no/for/sf/oe/oe-19990311-0302.html.

–Når folk har et behov, må de betale for få det dekket. Dersom noen skal utvide ei hytte, eller en eiendomsutvikler skal bygge et nytt boligfelt, eller f.eks en større industrikunde skal utvide sin produksjon, kan man ikke forvente at de andre kundene i Lofoten skal være med å betale for det, sier Danielsen.

Utvidelse av effektbehovet er ikke alltid knyttet til bygging. I flere områder i Lofoten er linjenettet dimensjonert for et behov som var helt annerledes enn idag. Tidligere hadde folk en ovn og eventuelt en gammel komfyr på hytta. I dag har mange helt andre krav – en fritidsbolig skal ha like bra standard som hjemmet.

– Montering av elbilladere, ønsker om varmekabler, induksjonsovner og så videre, kan utløse behov for større kapasitet. Også da kan det bli aktuelt med anleggsbidrag, sier Danielsen.

I kostnadsgrunnlaget for anleggsbidraget inngår alle kostnader som påløper i prosjektet. Dette omfatter normalt innkjøp av eksterne tjenester (installatør/entreprenør), materialkostnader, timekostnader og andre interne kostnader som omfattes av prosjektet. Timekostnadene består både av timer til prosjektering og utførelse, samt timer som føres på prosjektet i forbindelse med innmåling og lignende. Han minner om at Lofotkraft har gunstige rammeavtaler både når det gjelder materiell og tjenester, noe som kommer kunden til gode.

–Lofotkraft påtar seg drift og vedlikehold av det nye nettet i dets totale levetid. Det koster penger, derfor nettleie. Lofotkraft har en kraftsystemplan som forteller når komponenter i nettet må reinvesteres. Hvis kundens bestilling av effekt gjør at vi må framskynde reinvesteringen av nettet, skal kostnaden knyttet til dette være med i beregningsgrunnlaget for anleggsbidrag, forklarer Danielsen.

Selv om et anlegg blir finansiert med anleggsbidrag, vil anlegget være Lofotkrafts eiendom. Lofotkraft har full disposisjonsrett over dette, og vil bære alle fremtidige drifts-, vedlikeholds- og reinvesteringskostnader for anlegget.

–Uten den mekanismen som anleggsbidraget er, ville ikke kunden hatt noen motivasjon for å begrense kostnadene for tilførsel til et nytt el-anlegg, sier Danielsen. Og siden Lofotkraft har leveringsplikt, hadde vi i så fall risikert å måtte gjennomføre svært kostbare utbygginger for enkeltkunder. Slike prosjekter ville neppe de andre kundene våre vært interessert i å betale for via nettleia.

Lofotkraft må ivareta likebehandlingsprinsippet, som sier at alle kunder skal ha lik behandling.

–Når det gjelder prosjektering av nytt eller utvidelse av gammelt strømnett, er det er mange hensyn å ta. Det skal være elektrisk forsvarlig. Ikke farlig for mennesker. Ikke brannfarlig. Vi må sjekke grunnforhold. Er det andre kabler i bakken? Skal vi legge nettet i luften eller i bakken? I tillegg kontrollerer vi reguleringsplaner, eventuelle rasområder, vær og vind, fredede kulturminner og en rekke andre forhold.

  –Det kan være smart at kunden har snakket med naboer eller berørte grunneiere før vi blir koblet inn, slik kan vi vinne tid i prosessen. Alt vi gjør av tiltak må nemlig legges frem for grunneier, samt for kommunale og fylkeskommunale etater, forteller Danielsen.  

Bruk en el-installatør

–Jo mer og bedre informasjon vi får inn tidlig fra kunden, jo enklere vil det være å gi en riktig pris, og sikre at anlegget blir bygd til rett tid. Derfor anbefaler jeg folk å bruke en el-installatør tidlig. Installatøren kan gjøre en kvalifisert beregning av behovet for økt kapasitet. Da går vårt arbeid raskere, avslutter Danielsen.

Les mer her:

https://www.elmea.no/anleggsbidrag/

https://www.elmea.no/proff/gravemelding/