Kan du tenke deg en flyplass uten folk i kontrolltårnet? Sjøkabelen med fiber gjør det scenariet mulig på Røst.
Røst ble i 2012 den første kommunen i Norge som fikk 100 prosent fiberdekning, takket være sjøkabelen fra Moskenes. Kabelen som sikrer forsyningen av strøm og fiber, har nå gjort Røst flyplass til testarena for morgendagens flyplass.
Som del av et omfattende europeisk forskningsprogram, har Avinor nå testet framtidas tårntjeneste – som kan gjøre det mulig å drive tårntjenesten ved flere lufthavner samtidig fra samme sentral. I løpet av februar skal det avgjøres hvilke fem flyplasser som skal fjernstyres på permanent basis.
Fra en ny installasjon overvåkes Røst flyplass av 14 kameraer, som står i en 360-graders sirkel, supplert med et bevegelig zoomkamera og et IR-kamera (infrarødt) på toppen.
Kameraene gjør det mulig å sitte på Bodø lufthavn og styre flytrafikken på Røst. I framtida kan løsningen gjøre det mulig å styre trafikken på flere flyplasser fra et og samme senter. Mange av de 46 flyplassene i Norge har bare noen få flygninger hver dag, som Røst.

KONTROLL: Røst flyplass overvåkes av 14 kameraer, som står i en 360-graders sirkel, supplert med et bevegelig zoomkamera og et IR-kamera (infrarødt) på toppen.
– Det infrarøde kameraet er jo bedre enn det blotte øyet i skumring, i mørke og i tåke. De 14 kameraene har også en form for IR-effekt, som gjør at du i skumring kan se objekter relativt godt, sier teknisk prosjektleder Sverre Skipenes i Avinor.
Stadig overvåkes flytrafikken på Røst av personell i tårnet på lufthavnen. Men utsikten over Røst flyplass er god også på skjermene i Bodø.
– De som ser skjermene blir positivt overrasket over hvor god kvaliteten er, sier Skipenes.
Som deltakere i det europeiske SESAR-prosjektet har Avinor forpliktet seg til å bidra med forskning og utvikling av framtidas flytårn.
– I første omgang skal vi få avklart om dette er et gjennomførbart konsept, og Avinor har som mål å sette løsningen i Bodø i operativ tjeneste fra slutten av 2015. Vi fokuserer i første omgang på Røst fordi Værøy er en helikopterhavn med mindre læringsverdi for flyplassnettet, sier Skipenes.
Sikkerhetsspørsmålet er avgjørende viktig for Avinor.
– Vi er helt avhengige av fiberen som ligger i sjøen. Denne teknologiske løsningen krever en stabil linje på minimum 100 megabit. Dette er jo en videooverføring som må virke hele tiden, hvis ikke vil vi ikke kunne levere lufttrafikktjeneste til Røst.
Dessuten:
– Spesielt på de avsidesliggende flyplassene, særlig de mest spesielle værforhold, er det viktig med god lokalkunnskap. For å tilegne seg den kunnskapen må man i dag gjennom et opplæringsprogram, og vi ser ikke for oss at vi skal endre på de prosedyrene. Den som sitter i en sentral må ha en lokal utsjekk. Den som sitter i Bodø, må kjenne værfenomenene på Røst, sier Skipenes.
For de som skal teste ekstreme værforhold, er ikke Røst et helt unaturlig valg…
– Vi har definitivt erfart litt vær og vind, ja. Men utstyret virker å tåle forholdene bra, sier Sverre Skipenes.
Flyplassen på Røst ble åpnet 1. juli 1986, og har i dag 22 ansatte. For befolkningen på Røst har den hatt enormt stor betydning.
– Jeg vil hevde at flyplassen er enda viktigere i dag enn da den kom, på grunn av de nye fergene. Det er mange kanselleringer på fergene fordi de ikke tåler vær så godt som de gamle båtene. Med svakere motorkraft er det verre å gå i havn med dårlig vær. Senest i vår opplevde vi at ferga gikk tre ganger fra og tilbake over Vestfjorden før den klarte å gå inn her, sier Brynjar Åsland, driftsleder ved Røst flyplass.
Og befolkningen på Røst har visst å bruke flyplassen:
– En måling fra noen år tilbake viste at røstværingene er blant de som flyr aller mest i Norge, med 13 reiser pr. innbygger pr. år, sier Åsland.
I fjor var det 9986 passasjerer på Røst lufthavn, men enkelte tidligere år har tallet vært over 10 000.