Sykepleier Renate Skaugvolldal løfter opp noe som ser ut som en mobil, og sier:

–Vi kan se journaler, huskelister og medisinlister. Vi legger inn blodtrykk, vekt, og oppdaterer journaler og avtaler, mens vi er hjemme hos brukerne.

Skaugvolldal jobber i hjemmetjenesten i Laukvik sone i Vågan kommune.

 –Når vi går ut av et hjemmebesøk er alt om brukeren oppdatert, før vi reiser videre på nytt oppdrag.

Takket være Lifecaremobilpleie, eller bare ”lmp”.

– Vi har drevet med velferdsteknologi 12-13 år. Siden 2004 har vi brukt ”lmp”  i hjemmebesøk, sier Jan Dag Ottemo,  IKT-sjef i Vågan kommune.
Mange kommuner i Norge starter med denne type velferdsteknologi først nå.

– Vågan kommune har lagt til rette for grunnleggende infrastruktur, som bredbånd, slik at folk kan få tjenester også i bygdene. Politikerne vedtatt at alle innbyggerne skal ha høyhastighets bredbånd, det vil si bredbåndshastighet over 30 MB. Nå er det rundt 98,5 % i Vågan som har høyhastighets bredbånd, sier Ottemo.

Kommunen har gjort tiltak i samarbeid med leverandørene av bredbånd, som Lofotkraft Bredbånd, Telenor og Trollfjord Bredbånd.

–Innbyggerne trenger digitale tjenester som bygger på bredbånd, for eksempel skole og eldreomsorg. Skoler trenger stabilt og raskt internett. Skal det være en skole i ei bygd, må den ha bredbånd, sier Ottemo. –Undervisning foregår med digitale verktøy og eksamener foregår digitalt over nettet.

Få mennesker spredt over et stort område krever smarte løsninger for å få maks ut av de menneskelige ressursene.

–Våre ansatte i hjemmetjenesten dekker store områder. De jobber mye alene. Derfor er oppdaterte journaler og rapporter viktig, sier Ellen Greve, avdelingsleder for hjemmetjenesten i Laukvik, som dekker Laukvik, Laupstad og Digermulen.

–Digitale verktøy betyr også at behovet for møter ikke er så stort som tidligere. Tidligere var det oftere rapportmøter. Nå blir sykepleier, helsefagarbeider og andre som jobber i hjemmetjenesten oppdatert elektronisk. Det betyr at vi kan bruke mer tid hjemme hos brukerne, sier Ellen Greve.

”LMP” brukes også av lærlinger i hjemmetjenesten.

–Helsefag-lærlinger følges opp og læres opp gjennom elektroniske løsninger som ”lmp”, sier helsefagarbeider Marianne Rystad. Hun er også helsefaginstruktør, og lærer opp lærlinger i hjemmetjenesten. Rystad jobber også med fakturering av hjemmetjenester.

–Lmp er også smart i forhold til fakturering av hjemmehjelptjenester, forteller Rystad.

Dersom vi for eksempel skulle vært hos en bruker i to timer, men er ferdig etter en time, legger vi det inn før vi drar videre. Dermed er fakturagrunnlaget oppdatert og klar for sending til fakturering. Det sikrer at brukeren betaler for den tjenesten de har fått.

Sykepleier Renate Skaugvolldal kan starte dagen hjemme, ta med seg sin ”lmp”, og dra rett ut på oppdrag.

–Vi ønsker jo et samfunn der folk skal bo hjemme og være aktiv i eget liv så lenge som mulig. Det handler om livskvalitet. Da må vi legge til rette for det, sier Skaugvolldal.

Når eldrebølgen i Norge slår inn på 2020-tallet, vil mange ønske å bo hjemme, selv om de trenger noe hjelp. Teknologiske løsninger for medisinutlevering er noe av det Vågan kommune nå jobber med.

–Bruk av robot i hjemmet kommer, sier Ottemo. En viktig oppgave blant flere er at hjemmetjenesten sørger for at personer får rett medisin til rett tid. En robot, en slags boks eller medisinutdeler, som snakker med den eldre og deler ut rett medisin, finnes allerede i markedet og vi vil sikkert ta disse i bruk i nær fremtid. En slik boks kan gi et signal, snakke, si hei, nå er det tid for medisin, og sørge for at brukeren får den medisinen legen har forskrevet, forteller Ottemo.

Noen eldre blir forvirret og urolige av besøk. Særlig på kvelden når de kanskje sover.

–Det kan sikkert gjøres på andre måter enn at en person låser seg inn og kommer inn soverommet, sier Ottemo. –For noen vil kanskje en sensor- eller videoovervåking være bedre. Da slipper de å bli forstyrret, vi kan gjøre vår jobb via nett og pårørende vil føle trygghet.

Mange eldre som bor hjemme har en trygghetsalarm. Dersom de har behov for hjelp, trykker de på en knapp. I framtiden kan sensorer brukes til å utløse alarmer dersom en person ikke går ut av sengen, ikke går ut av badet, ikke skrur av komfyren, eller går ut av hjemmet og ikke kommer inn igjen. Slik fjernkontroll vil gjøre også hjemmetjenesten enklere, og pårørende tryggere. Og sannsynligvis også øke livskvaliteten for mange eldre.

Men man kan ikke forvente at kommunen kan løse alt.

–Hvis jeg skal snakke som pårørende, så mener jeg det er et ansvar for oss alle å trene opp de eldre til å mestre digitale verktøy. For eksempel at en datter, sønn eller barnebarn kan ha kontakt med den eldre via sosiale medier.

–Og så må den generasjonen som nå nærmer seg behov for hjemmetjenester trene seg opp til å bruke digitale verktøy, avslutter Ottemo.