Vinterens uvær har blåst liv i fusjonssonderingene mellom Vesterålskraft og Lofotkraft.

Eierkommunene i de to selskapene har nå gitt klarsignal for å gå videre med utredningsarbeidet, og styringsgruppa i prosjektet startet opp igjen tidlig i mars. Det skal foreligge en sluttrapport fra denne fasen i utredningsarbeidet innen 1. oktober.

– Vi har igjen fått se hvor dramatisk viktig det er for regionen at vi klarer å etablere en enhet som har en stadig bedre og mer fleksibel beredskap, sier Arnt Winther, direktør i Lofotkraft.

– Det helt overordnede spørsmålet for oss er hvordan vi skal klare å skaffe en forsyningssikkerhet som er tilfredsstillende for innbyggerne i vår region, sier Winther.

Den utfordringen handler om mer enn vind storm og uvær:

Kraftbransjen står foran dramatiske omlegginger i kjølvannet av arbeidet til det såkalte Reiten-utvalget. I Norge har i dag snaut 150 kraftselskap. Noen fylker har en flora av små selskaper, mens Agder-fylkene bare har ett selskap til sammen. Det vil åpenbart bli færre i framtida, men Reiten-utvalget mener at selskapenes evne til å løse oppgavene godt for brukerne må bestemme hvem som overlever – ikke selskapenes størrelse.

For vår region settes dette på spissen i spørsmålet om forsyningssikkerhet. Orkanen Ole ble en kraftig påminnelse om hvilke utslag uvær kan skape.

RYDDER OPP: Mer enn 100 master knakk under orkanen Ole i vinter. Her fra arbeidet med å sette opp ny mast på Engøya ved Henningsvær.

Når utredningsarbeidet i fusjonsprosjektet nå går inn i sin andre fase, definerer Arnt Winther utfordringen slik:

– Hvordan kan vi etablere en enhet som sikrer bedre og mer fleksibel beredskap, samtidig som den styrker vår evne både økonomisk og organisatorisk til å takle de utfordringene vi vil møte på forsyningssikkerhet og framtidige investeringer? Regional styring og muligheten til å gjøre regionale prioriteringer har mye å si. Det kan legge føringer på sentrale områder som investeringer, beredskap, strategi og bemanning.

– Tilstedeværelse og fleksibel beredskap, og ikke minst en stor løfteevne, er sentrale fordeler ved å samarbeid lokalt. Ulempen er at det kan være snakk om arbeidsplasser, og også tyngdepunktforskyvninger for deler av virksomheten, sier Winther.

– Det har vært – og vil fortsatt være – underordnet om en fusjon gir økonomiske besparelser, med rom for å ta ut synergier i kroner og øre. Det viktige spørsmålet er om vi kan se synergier som gir bedre og mer effektiv beredskap, i tillegg til gevinster på innkjøp og drift. Det er bare da et slik prosjekt gir god mening, sier Winther som påpeker at de to selskapene har bra kjemi og gjensidig tillit.

– Det er heller ingen ulempe at de to organisasjonene er ganske komplementære på kompetanse, i tillegg til at statistikken viser at utfall sjelden oppstår samtidig i Lofoten og Vesterålen, sier Winther.