– Sommeren går av seg selv, men det er vinteren og skuldersesongene som er artige å jobbe med. Derfor har vi satt oss som mål å ha åpent året rundt. Du får frokost her på julaften om du ønsker det!

INFRASTRUKTUR I LOFOTEN

Hvordan må regionens infrastruktur forbedres for at Lofoten skal forbli en attraktiv plass å bo og drive næring i? I en serie artikler belyser vi ulike sider av dette omfattende temaet: Hva slags veistandard er nødvendig? Hvordan skal utfordringene med renovasjon og kloakk løses når turist-trafikken skyter i været? Hva med sykehustilbudet? Flyplassutredningen? Og hva skjer med kraftforsyning og telekommunikasjon?

Tommy Olsen tuller ikke. I år holder han og kona Marion Frantzen (bildet) for første gang åpent året rundt på Unstad Arctic Surf, prosjektet de har arbeidet med siden 2003.

– Vi har hatt et ønske om å skape en helårlig arbeidsplass, sier Tommy Olsen.

PAUSE: Surfere på Unstad tar en pause mellom bølgene.

I høst var surfeparadiset Unstad gjenstand for en stor reportasje i New York Times, en av verdens mest prestisjetunge aviser. Det var en ekstraordinær oppmerksomhet, selv om trenden har vært tydelig lenge: Turistene er flere, sesongen er lenger.

– De siste fire-fem årene har vi hatt gjester året rundt, men vi har hatt stengt i desember. Hvis noen har ønsket å leie ei hytte, så har de fått beskjed om at nøkkelen ligger under matta og at de skal legge igjen penger når de drar. Men nå er vi her, det er nye tider. Vi hadde omlag 4000 kasseinnslag i juli, om du inkluderer alt fra en is til en overnatting, forteller Tommy der han sitter i det som en gang var skolen på Unstad.

Egentlig var det ikke slik han så det for seg, den gangen for lenge siden da de bodde i Stavanger. Da de fikk unger var det et poeng å komme nærmere besteforeldrene, så da skolestua ble ledig sa svigermor at hun ville kjøpe den – og foreslo at dette kunne være et familieprosjekt.

– Det bare ballet på seg. Vi kjøpte det igjen av Marions foreldre, og har nå holdt på her siden 2003, sier han. I dag har selskapet deres 12 ansatte i sommersesongen, og omsetter for omlag fem millioner kroner, stort sett med surf-relaterte ting.

HJEMTUR: Brettene plasseres i bøylene på sykkelen, og så tråkkes det fra stranda «hjem» til Marion og Tommy.

Når helårsturistene strømmer til Lofoten, merkes det ikke minst på Unstad.

– Sommeren er hektisk, og det er jo artig. Der legger vi grunnlaget for å holde åpent året rundt. Men vi ønsker jo å tjene mer penger. I skuldersesongene blir det mulighet til å være mer sammen med gjestene, være mer kreative. Surferne er her året rundt, også julaften. På sommerstid er det mest skandinaver, ellers dominerer utlendingene.

Ingen skal være i tvil om at de liker det de ser. Som spanjolen Manuel Palacios sier til New York Times:

– Saueskit er et godt tegn! Det betyr at det ikke er noe stort hotell midt på stranda.

Nei visst, det er ingen hoteller på Unstad, bare to surfecamper. Og ja, det er saueskit, fra dyra på de to sauegårdene. Det er slik det skal være.

– Men hvis regionen skal videreutvikles som turistdestinasjon, hva trenger Lofoten?

– Vi har det som trengs. Vi må bare sørge for at det gjøres ordentlig. Men det er klart, vi trenger veier. Det er sjarmerende veier, nesten litt synd at de bygget tunnel, for det var mye kulere da man kjørte over skaret. Det vi trenger er nett. Nettet her er sinnsykt dårlig. Her er det ikke fiber.

Om flyplassdiskusjonen som nå er foreløpig parkert, var Tommy Olsen krystallklar da vi snakket med ham i sommer:

– Folk sier vi trenger flyplass for å ta imot flere turister. Men vi trenger ikke flere turister. Vi må ta vare på de vi har. Dette skal ikke bli Gran Canaria, og da trenger vi ikke bygge for å ta inn fly med 400 gjester Kommer de, så blir det billigsalg her. Sats på kvalitet. Gjør det dyrere. Gratisturisme har vi nok av. Lofoten behøver ikke være for gud og hvermann. La oss gjøre dette på en ordentlig måte, og da må det koste penger.

For hans egen del er det samarbeidet med andre reiselivsaktører i Lofoten som er aller viktigst:

– Det er merkevaren Lofoten som gjelder. Å servere ost og mat fra Lofoten gårdsysteri gjør vårt produkt på Unstad bedre. Hvorfor da ikke samarbeide? Vi har prøvd å ri flere hester, vi som alle andre. Ola (Skjeseth på Svinøya) har jo vært vår mentor i lang tid. Han gir oss råd, så gjør vi stikk motsatt, og så sier han «hva sa jeg?» og så endrer vi kurs, ler Tommy.

– Men jeg vil at Ola skal lykkes, jeg vil at Hugo og Marielle skal lykkes på gårdsysteriet, jeg vil at naboen her på Unstad skal lykkes. Det betyr at vi må være på hugget. Derfor er samarbeid nøkkelen til suksess, i tillegg til at det bidrar til å holde kapitalen her. Det er viktig, avslutter Tommy Olsen.