Av Arnt M. Winther, adm. dir i Lofotkraft.

Saken ligger på bordet til Olje- og energiminister Terje Søviknes, som skal utrede forskjellige modeller og komme med et konkret forslag til Stortinget. Sannsynligvis kommer Stortinget til å fatte vedtak om nye nett-tariffer i høst eller våren 2019.

Det er uklart hvordan den nye prismodellen blir og hvilke premisser som ligger til grunn for en utjevning. Derfor oppfordrer jeg lokalpolitikerne i Lofoten, fylkespolitikerne i Nordland og Nordlandsbenken på Stortinget til å følge med – og tale Lofotens sak.

Det meste av kraftnettet i Lofoten ble bygget på 1950, -60 og -70-tallet. Den gang ble strømnettet bygget med statlig støtte.

Lofotkraft oppgraderer nå strømnettet i hele Lofoten, fordi nettet var nedslitt – og ikke har kapasitet for framtidens behov. Når utbyggingen er ferdig i 2021, vil det nye strømnettet ha kostet mer enn 1 milliard kroner. Alt altså betalt med nettleia – for nå gis det ikke statlig støtte.

Med dagens prismodell vil nettleia etter utbyggingen være høyere i Lofoten enn ellers i landsdelen.

Nettleia dekker kostnadene til utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet. Staten tar også en vesentlig del av nettleia gjennom såkalt forbruksavgift. 27 prosent av privatkundenes nettleie ender hos staten.

Staten har de siste 10-20 årene bidratt med mer enn 1000 millioner til vei, rassikring og utbedring av havner i Lofoten.

Nå er det på tide at felleskapet også tar deler av kostnaden med strømforsyningen.

I mars sendte energi- og miljøkomiteen på Stortinget følgende innstilling til Regjeringen:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for utjevning av nett-tariffene i Norge og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak høsten 2018.»

Flertallet i energi- og miljøkomiteen sier følgende i innstillingen:

“Nettjenestene er naturlige monopol der kundene ikke kan velge en annen leverandør, og det blir da en offentlig oppgave å sikre like, eller likere, priser over hele landet”.

Komiteen viser til at ordningen med utjevning av nettleietariffer er gradvis redusert de siste årene. I statsbudsjettet for 2018 ble den fjernet helt. Komiteen mener det er et mål å ha mest mulig lik nettleie i hele landet, men ser at det er uenighet om hvilke virkemidler som står seg over tid for å nå dette målet. Komiteen vil understreke at det er viktig at en ny modell for nett-tariffer sikrer samfunnsøkonomisk effektive løsninger for drift og bygging av infrastruktur.

Når regjeringen utreder, og Stortinget etterhvert skal avgjøre lik nettleie, eller en utjevning av nettleie i Norge, mener jeg at kriterier som topografien og befolkningsgrunnlag skal være kriterier som vektes tungt.

Jeg oppfordrer nå lokalpolitikerne i Lofoten, fylkespolitikerne i Nordland og Nordlandsbenken på Stortinget til å følge med – og tale Lofotens sak.

For det er ikke gitt at vi blir hørt.

Det er dyrt å bygge nett i Lofoten, og det er relativt få mennesker og bedrifter som må dele regningen. Men det finnes også andre prioriteringer i en ny nett-tariff-modell:

Det er et nasjonalt mål å bygge ut fornybar energi. Vi har et sertifikatmarked i Norge, som gir kraftselskaper ekstra inntekt for å bygge ut fornybar energi som småkraftverk og vindkraft. Utfordringen er at det er kundene som, over nettleia, må betale for ny infrastruktur. Derfor kan utbygging av småkraftverk og vindkraft bli prioritert i utjevning av ny nett-tariff. Utbygging av småkraft og vindkraft gjelder pr i dag ikke oss her i Lofoten. Men mange andre steder i landet vil det innebære betydelige kostnader til ny infrastruktur. 

Jeg mener at også Lofotens helt spesielle forhold bør være argumenter for at en utjevning av nettleia kommer innbyggerne Lofoten til gode.

Fordi:

– Regningen tas av få innbyggere og næringslivsaktører.

– Det meste av strømmen må fraktes inn hit via nettet fra innlandet. Lofotkraft produserer kun 12 % av forbruket i Lofoten selv.

– Det veldig dyrt å bygge strømnett i Lofotkraft pga topografi, geografiske og klimatiske forhold. Når vi bygger nytt nett, må vi ta hensyn til strengere forskriftskrav enn tidligere, og vi må dimensjonere nettet slik at det tåler både ekstremvær og forventet økning i strømforbruk de neste 50 år. Dette gir høye kostnader.

Lofotkraft eies av Lofotens seks kommuner. Siden 2006 har ikke kommunene (eierne) tatt ut én eneste krone i utbytte fra vår nettvirksomhet, alt har gått til drift, rehabilitering og investeringer i nytt nett – fordi sikker strømforsyning er viktig for vår region.

Det er stor verdiskaping i Lofoten – og spesielt turisme, fiskeri og havbruk bidrar betydelig i statskassen. Hvorfor skal da kostnadene til grunnleggende infrastruktur som strømforsyningen være noe som lokalbefolkningen må dekke?