Mennesker og historier fra Lofoten

-

Stortinget ber om utjevning av nettleia i hele Norge. –Dagens prismodell er ikke rettferdig. Arnt M. Winther, adm. dir i Lofotkraft.

Stortinget ber om utjevning av nettleia i hele Norge.  –Dagens prismodell er ikke rettferdig. Arnt M. Winther, adm. dir i Lofotkraft.

–Staten har de siste 10-20 årene bidratt med mer enn 1000 millioner til vei, rassikring og utbedring av havner i Lofoten. Nå er det på tide at felleskapet også tar deler av kostnaden med strømforsyningen, sier Arnt M. Winther, adm. dir i Lofotkraft. Folk i distriktene betaler nemlig mer for nettleie enn folk i de store byene.

I den politiske plattformen (Granavolden-erklæringen), for regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, står det at regjeringen skal «utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett».

I mars for over ett år siden sendte energi- og miljøkomiteen på Stortinget en innstilling til Regjeringen om å utrede utjevning av nett-tariffene i Norge.

– Dagens prismodell er ikke rettferdig. Utjevning og likere nettleie i hele Norge bør bli gode nyheter for oss i Lofoten, sier Arnt M. Winther.

 Til høsten er det kommunevalg. Utjevning av nettleia kan bli en sak der by og land står mot hverandre. 

–Jeg oppfordrer velgerne og lokalpolitikerne i Lofoten, fylkespolitikerne i Nordland og Nordlandsbenken på Stortinget til å følge med – og tale Lofotens sak. For det er ikke gitt at vi blir hørt, sier Winther.

Det er en hovedgrunn til at det er stor forskjell på nettleia i Norge: I noen områder bor det få folk, og i andre områder bor det mange folk, og nettleia deles på kundene i området.

–Det er dyrt å bygge nett i Lofoten, og det er få mennesker og bedrifter som må dele regningen via nettleia. Jeg mener at kriterier som topografi og befolkningsgrunnlag skal vektes tungt i en ny prismodell, sier Winther.

Det meste av kraftnettet i Lofoten ble bygget på 1950, -60 og -70-tallet – med statlig støtte.

I dag er det nettleia som dekker kostnadene til utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet.

Lofotkraft oppgraderer nå strømnettet i hele Lofoten, fordi nettet var nedslitt – og kapasiteten må økes for framtidens behov. Når utbyggingen er ferdig i 2022, vil det nye strømnettet ha kostet mer enn 1,5 milliard kroner. Alt betalt med nettleia – for nå gis det ikke statlig støtte.

–Med dagens prismodell vil nettleia etter utbyggingen være høyere i Lofoten enn ellers i landsdelen. Det kan i verste fall hindre utvikling og framtidig verdiskapning, sier Winther.

Flertallet i energi- og miljøkomiteen sa følgende i sin innstilling i 2018:

“Nettjenestene er naturlige monopol der kundene ikke kan velge en annen leverandør, og det blir da en offentlig oppgave å sikre like, eller likere, priser over hele landet”.

Komiteen viser til at ordningen med utjevning av nettleietariffer er gradvis redusert de siste årene. I statsbudsjettet for 2018 ble den fjernet helt. Komiteen mener det er et mål å ha mest mulig lik nettleie i hele landet…”

–Jeg mener at Lofotens helt spesielle forhold bør være argumenter for at en utjevning av nettleia kommer innbyggerne Lofoten til gode, sier Arnt M. Winther.  Fordi:

  • Regningen tas av få innbyggere og næringslivsaktører.
  • Det veldig dyrt å bygge strømnett i Lofotkraft pga topografi, geografiske og klimatiske forhold. Når vi bygger nytt nett, må vi ta hensyn til strengere forskriftskrav enn tidligere, og vi må dimensjonere nettet slik at det tåler både ekstremvær og forventet økning i strømforbruk de neste 50 år.
  • Lofotkraft produserer kun 12 % av forbruket i Lofoten selv. Det meste av strømmen må fraktes inn hit via nettet fra innlandet.

Lofotkraft eies av Lofotens seks kommuner og KLP. Siden 2006 har ikke kommunene (eierne) tatt ut utbytte fra nettvirksomheten, alt har gått til drift, rehabilitering og investeringer i nytt nett – fordi sikker strømforsyning er viktig for regionen.

–Det er stor verdiskapning i Lofoten. Turisme, fiskeri, havbruk og leverandørindustri bidrar betydelig i statskassen. Hvorfor skal da kostnadene til grunnleggende infrastruktur som strømforsyningen være noe som lokalbefolkningen må dekke – alene?

Spør Arnt M. Winther.

Kanskje får han svar fra politikerne i 2019.