Tekst og foto: TORE BERNTSEN

–Velkommen til Tangerieret.

Angelita Eriksen (44) og Tamara Singer (40) åpner døra til Lofoten Seaweeds nye lokaler på Napp.

De har bokstavelig talt skapt ny næring av næring: næring for mennesker gjennom ren mat, og en ny næring som har blitt til 6 arbeidsplasser i Lofoten.

Angelita kom hjem til Lofoten, til et nytt liv med havet – og i kjølvannet kom Tamara, studievenninnen fra den andre siden av jordkloden.

Hjem til havets grønnsaker

Først litt om Angelita. I 20 år bodde hun andre steder. I Trondheim, Tromsø, Bodø, Australia – og i Oslo, der hun var fysioterapeut, blant annet for flere av Norges beste toppidrettsutøvere.

–Hvorfor kom du hjem til Lofoten?

–Jeg hadde en spennende, men stressende jobb i Oslo, og reiste mye med landslag verden rundt. Jeg trivdes veldig godt i jobben og i byen. Men jeg hadde lyst til å leve litt saktere. Være mer med familien – og i naturen – enn jeg fikk tid til i Oslo. Jeg hadde også lyst til å sette nye seil, og jobbe med havet som jeg har vokst opp med.

Hun kom hjem i 2016. Oppdaget nye ressurser og muligheter i havet, diskuterte med studievenninnen – og sammen har de nå skapt en helt ny næring av havets grønne gull.

–Dette startet egentlig med at jeg gjorde research for min egen helse. Jeg ønsket å finne andre måter å få i meg god næring på. Jeg ville vite mest mulig om denne råvaren. Jeg leste og leste, og følte jag hadde funnet noe nytt – og så ringte jeg Tamara.

Hun sa:
–Dette er ikke noe nytt. Jeg har spist tang siden jeg var liten.

Under oppveksten på New Zealand laget Tamaras japanske mor mye algebasert kost, basert på japanske mattradisjoner.

–Hva var ditt forhold til tang da du vokste opp i Lofoten?

–Besteforeldrene på begge sider levde fiskarbonde-livet, så jeg hadde hørt historier om at de ga tang til dyra. Som barn var tang bare noe vi lekte med i fjæra. Det var aldri snakk om tang som mat.

Faren til Angelita, Angel Eriksen (75), har vært fisker hele livet.

–Hva sa faren din da du fortalte at du skulle begynne å lage mat av tang?

–Han trodde jeg var blitt helt på styr. Hadde ikke trua på det. Men han fulgte med på hva jeg gjorde i fjæra. Og han begynte å se at jeg trengte hjelp. Han lærte meg om havstrømmene, vær og vind. Han hjalp meg med lokasjoner, ble med meg i båten, viste meg alle de små skjærene, og lærte meg hva jeg skulle passe på. For eksempel sa han: her må du ikkje gå inn på sørvest, eller; nå kommer det tungsjy etter storm lenger sør. Jeg har lært mye av ham på de få årene etter at jeg kom hjem, sier Angelita.

–Flott navn du har!
–Tusen takk!  Angel er et familienavn som går tilbake i flere generasjoner på begge sider av familien. Siden jeg er yngst i en flokk på tre, ble jeg oppkalt etter han pappa. Vi har utrolig lik personlighet og energi – så navnet var perfekt i så måte. Mange tror imidlertid at jeg har spanske aner.

Nå er Angelita blitt stor, og pappaen en entusiastisk og viktig støttespiller i tang-eventyret på Napp.

–De lokale fiskerne har gått fra «ka i all verden..?» til «du verden», hva er det dere driver med! Det er en stor prestasjon – og en stor anerkjennelse, sier Angelita.

Med felles interesse for helse, mat og havet, er Angelita og Tamara godt i gang med å introdusere nye smaker for stadig nye målgrupper.

–Vi har vår egen supermat rett utenfor døra. Tang og tare er faktisk så full av næring at den overgår mange andre matkilder, sier Angelita, som har levert tang og tare til Michelin-restauranter og 130 butikker nasjonalt og internasjonalt.

De høster i området Nappstraumen, Myrland og Vikten.

–Vi høster kun i de reneste farvann, vekk fra potensiell forurensning fra gårder, havner eller lokalsamfunn. Områdene er kartlagt i soner som roteres i et system, så vi sikrer tilstrekkelig tid til gjenvekst og reproduksjon. Sesongene styres av artenes vekst og forplantningstider. Selve høstingen følger regelen om kutting over algens vekstsone. Denne kan variere fra art til art. Med denne strategien ser vi at tilveksten er sunn og sterk, sier Angelita.

Lofoten Seaweed registrerer alle innhøstingsdata i et eget system, og rapporterer fangsten til Råfisklaget.

–Som et av få selskap som høster viltvoksende alger, har vi plikt og ansvar for å beskytte og ivareta økosystemet. Bærekraftig høsting betyr for oss at metodene sikrer gjenvekst og minimal påvirkning av det marine livet, sier Angelita, og legger til at produktene er økologiske og DEBIO-godkjent.

Avhengig av elektrisitet.

Tamara forteller at størsteparten av innhøstingen skjer fra april til juni.

–Vi kjører ut i båt og høster i sjøen, men vi dykker ikke under. Vi skjærer med kniv. Og bringer tangen tilbake til tørkeriet på Napp. Der starter den interessante prosessen, forteller Tamara.

Men Tamara vil ikke ut med alle hemmelighetene.

–Det jeg kan si, er at vi er veldig avhengig av elektrisitet. Tangen tørkes inne, i et lukket rom, med god balanse mellom temperatur, lufting og fuktighet. Vi er langt nord, og været er ustabilt. Andre steder i verden er det mange som tørker tang ute. Vi kan ikke det.

Inne på tørkeriet på Napp henger de opp taren på snorer – ganske likt som man henger klær til tørk. Når tangen er tørr, mølles den opp og blir til ferdige produkter, som krydder, sjokolade, pasta eller såpe.

På den andre siden av E10 gjennom Napp sitter Angelita i Tangeriet. Her har de møter, tar imot kunder, lager mat med tang på tallerken og formidler historien om havets lite kjente supermat.

–Har du noen minner om strømbrudd da du vokste opp?

–Ja! Jeg er vokst opp på Vareid, et veldig værutsatt område. Vi var ofte uten strøm. Det var så vanlig, ikke noe ekstraordinært over det. Under vinterstormene fyrte vi i kaminen og drakk kakao.

–Pappa tok oss med på uværsturer ut mot Vikten. Det var fascinerende og spennende å se bølgene sprute og slå langt over veien. Et år var det så ille at havet gravde ut veiene, oversvømte kjellerne på Vikten og det lå faktisk store bøyer kastet på land. 

Angelita og Tamara traff hverandre i 2006 i Brisbane, Australia, da de tok master i fysioterapi.

–Vi ble bestevenner med en gang. Etter at vi reiste fra Australia, bodde jeg i Oslo og Tamara i London. Vi besøkte hverandre ofte. På en av sine turer til Oslo traff hun en kompis av meg fra Lofoten.

Det var nok en skitur som gjorde at Tamara flyttet fra London. Noen år senere fikk Erik-Magnus Samland og Tamara to barn – tett etter hverandre.

–Erik-Magnus hadde lenge ønsket å flytte hjem. Med to barn var det godt å flytte nærmere besteforeldre i Lofoten, sier Tamara, som har bodd på Leknes siden 2016.

–Hadde du tang på tallerkenen da dere bodde i Oslo?

–Nei. Aldri.

–Og nå da?

–Hver eneste dag. Jeg bruker det alltid når jeg lager mat, ikke mye – man trenger ikke mye. Jeg bruker det som salt og som smakstilsetting. 

–Hva er din favoritt?

–Taresalt. Den har ren smak av tare, er grønn og lilla og ser også flott ut på maten.

Å leve av havet har vært en livsstil for Angelitas kystfiskerfamilie i mange generasjoner. Nå har hun skapt noe nytt. Hun har et stort engasjement for å spre kunnskap om tang og tare – fremtidens supermat.

–Hvilke produkter er mest populære?

–Trøffeltang, Taresalt – og Lofoten Umami, som er tørket tørrfisk og tang, inspirert av den japanske furikake. Det er et dryss med tørket torskeflak og tang som brukes på ris for smak og til næringstilsetning. Vi laget en «lofotsk» variant hvor vi legger skreien i lake før den henges på hjell, og dermed får vi en japansk tvist på en tradisjonell råvare. Vi fikk 3. plass i en arktisk verdiskapningskonkurranse for å utnytte råvarene på en ny måte og å skape nye produkter, forteller Angelita.

–Hva er forskjellen på tang og tare?

–Tang vokser i fjæresonen og tåler uttørking, sol, varme og frost: En skikkelig tøffing!  Disse artene ble ofte gitt til dyra som ekstra fôr og næring. Vi kjenner navnene som grisetang, sauetang osv. Tare er de store artene som vokser i nedre del av fjæresonen, og ned mot dypet. De tåler veldig dårlig uttørking. I tareskogen finner du fingertare, butare og sukkertare. 

Lofoten Seaweed har vunnet to internasjonale priser for design, og Næringsprisen for kvinner i Nordland. I år er de to finalister til «årets gründere»i regi av Norges Vel.

–Vi er opptatt av å skape arbeidsplasser og ringvirkninger i lokalmiljøet, og er stolte av å være en kvinnebedrift med 6 ansatte.  Støtten og oppmerksomheten vi har fått både lokalt og nasjonalt inspirerer. Det er vanvittig godt med en sånn klapp på skulderen når vi jobber så hardt for å få tang på tallerken, og noen ganger kjenner at gründerlivet er i overkant utfordrende, sier Angelita.

Både Angelita og Tamara jobber en dag i uka som fysioterapeut.

–Det blir seks dager med tang, og en dag med fysio. Med tanke på alle usikkerhetene i forbindelse med koronapandemien er jeg glad vi har flere bein å stå på, sier Angelita.

–Hvordan er dere rammet av koronapandemien?

–Vi hadde fokus på eksport til EU og USA, og hadde en veldig god utvikling.  Da Covid 19-situasjonen utviklet seg, mistet vi 90% av salget og måtte permittere oss. Så vi måtte endre strategi. Vi hadde akkurat kjøpt nye lokaler, og bestemt oss for å satse på reiseliv og kunnskapsformidling gjennom «Tang på tallerken»-konseptet. Det har vært en stor suksess, og vi ser at det er enorm interesse for matlagingskurs og en unik matopplevelse. Dette tar vi med oss, men hovedstrategien er å satse videre på produktutvikling og internasjonalisering, forteller Angelita.

I høst ble Angelita styreleder i LofotenMat, en organisasjon med 100 andelseiere, som jobber for å øke lokal verdiskaping innen fiskeri, landbruk og reiseliv i Lofoten.

–Jeg tok over i en veldig usikker tid for lokalmat-produsenter og reiseliv. Jeg ønsker aktive medlemmer. Vi skal tenke nytt, og løfte hverandre videre. Stikkord er formidling, kunnskap, samarbeid, markedsføring, digitalisering, og kort vei fra produsenter til forbruker.

Angelita ønsker å styrke Lofotens posisjon som matdestinasjon.

–Vi skal jobbe for at neste generasjon kokker også skal få bedre kunnskap om de mange gode råvarene fra Lofoten. Og – vi skal bli gode til å fortelle historien bak de flotte produktene våre.

Angelita Eriksen
Født: 1976
Oppvokst: I Flakstad, Vareid og Napp

Yrkestittel:

Gründer og daglig leder i Lofoten Seaweed Company. Spesialist i manuellterapi og idrettsfysioterapi.

Hvor jobber du nå:

Lofoten Seaweed, Trivsel Trening/klinikk, styreleder LofotenMat

Utdannelse:

–Psykologi- og medisingrunnfag, Bachelor I fysioterapi, Master i manuellterapi og idrettsfysioterapi. Og en liten tur innom fiskerikandidat-utdanningen.

Har jobbet: Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (NIMI), Norges friidrettsforbund, Norges skiforbund, SATS-kjeden.

Hvor bor du: På Lilleide, Haug.

Familie: 5 tantebarn, 2 søsken, foreldre og en hund.

 –Hva savnet du da du bodde borte? 

–Familien min og nærheten til naturen.  Å kunne stikke innom folk uten å avtale to uker i forveien. Jeg savnet også virkelig fersk fisk og tilgangen til de fantastiske råvarene vi har her.

–Hva er det beste med Lofoten?

–Folkene, humoren, naturen og rytmen her. Vær og vind, men også matkulturen. Gjennom året å oppleve alt fra skreifiske til modne multebær. Det gir en tilhørighet og takknemlighet for at vi har ren mat, rent hav og urørt natur.

–Ditt favorittsted i Lofoten?

–Stornappstind og Storsandnes-stranda.

 –Favoritt mat fra Lofoten?

–Boknafisk, og vafler med trollkrem.

–Hva er forskjellen på Lofoten nå og før du reiste ut?

–Jeg flyttet fra Lofoten da jeg var 19 år, og da fantes definitivt ikke de tilbudene vi har i dag.

Jeg ser nå en region med en spennende utvikling både innen reiselivet og primærnæringene, tilflytting, lokalmat og kultur- og underholdningstilbud.

Lofoten har blitt ekstremt populært, og lokalbefolkningen har blitt mer bevisst på ressursene og mulighetene som ligger i Lofoten.

Jeg synes det er fantastisk at de unge satser på fiske, og at flere tilflyttere er med på å skape mangfold og bredde. Det gjør Lofoten til et enda mer spennende område å bo i og å flytte til.