For 23 år siden startet Ola Skjeseth som ryddegutt hos væreier John Berg på Svinøya. Der er han fortsatt. Men nå som leder for et av flaggskipene i turistdestinasjonen Lofoten.

INFRASTRUKTUR I LOFOTEN

Hvordan må regionens infrastruktur forbedres for at Lofoten skal forbli en attraktiv plass å bo og drive næring i? I en serie artikler belyser vi ulike sider av dette omfattende temaet: Hva slags veistandard er nødvendig? Hvordan skal utfordringene med renovasjon og kloakk løses når turist-trafikken skyter i været? Hva med sykehustilbudet? Flyplassutredningen? Og hva skjer med kraftforsyning og telekommunikasjon?

– Det har vært et eventyr, sier Ola Skjeseth når han begynner fortellingen om dagens Svinøya.

Han kunne like gjerne startet med at det har vært hardt arbeid, uten å vike målet om å bruke det beste av det som faktisk er Lofoten: Fisket og forvaltningen av verdiene i fiskeriet.

– Mange reklamerer med at de har kortreist mat. Men her er den ureist. Fiskeren har levert fangsten på mottaket her. Fisken har hengt på hjell mellom bruene her. Og utvannet tørrfisk er det vi har spesialisert oss på i restauranten, sier han,

Tilbake til begynnelsen:

– Jeg var på en 50-årsdag i februar 1993, der jeg traff snekkeren som var ansatt i L. Berg Sønner. Dette bruket har vært i familien Bergs eie i fem generasjoner. De hadde begynt å restaurere den første bua. Så jeg fikk jobb, fikk snekre litt, var med og restaurerte. I løpet av 1993 hadde vi tre buer ferdig. John Berg lette etter folk til å drive dem. Det var ingen andre som ville, så jeg tok jobben med å ta imot turistene, sier Ola Skjeseth.

Relasjonen med Berg har vært nær hele veien, selv om Skjeseth leide hele anlegget fra 2008 og tilslutt kjøpte det i 2013.

– John Berg er væreieren, men han ga meg frie tøyler. Jeg drev anlegget for ham. Så det har vært litt av en reise. John er 75 år og sitter i styret og får legge seg opp i alt han vil. Han har vært som en far for meg, sier Skjeseth.

Mottaket er det siste gjenværende mottaket igjen i Svolvær. For et turistanlegg som er tuftet på fisket og alt fiskeriet symboliserer av tradisjon og kultur i Lofoten, betyr mottaket mer enn at råvarene ikke fraktes langt.

– Mottaket betyr alt for dette stedet, sier Ola Skjeseth.

I dag har Svinøya Rorbuer 17 helårsansatte, 50 buer og sengeplass til 240 gjester. Det skyldes ikke bare at Skjeseth og staben hans er gode på å svinge hammeren.

– For å lykkes i reiselivet må du ha god infrastruktur i bånn. Det nytter ikke uten, uansett hvor vi er ute i verden og selger. Den veksten som har vært i Tromsø skyldes ikke at de har vært så gode til å selge, det skyldes god infrastruktur. De har god kommunikasjon. Det er lett å reise dit, men det er ikke lett å reise til Lofoten. Når vi lykkes nå er det fordi vi har gjort mye rett, vi har jobbet hardt og veldig målbevisst i mange år, sier Skjeseth.

Og hvis du et øyeblikk lurer på om det er lille Svinøya eller det litt større Lofoten han snakker om, så er ikke det tilfeldig. For Ola Skjeseth snakker om «vi», både når han omtaler sitt eget Svinøya og det større reiselivet i Lofoten han bare er en del av.

Les også: Marion og Tommy surfer jula inn på Unstad

– I reiselivet ser vi Lofoten som én region. Vi ser ikke de lokale grensene som kommunalpolitikerne ser. Det er frustrerende å se beslutningstakere krangle så de stopper prosessene og lar ting ta tid. De må klare å se regionen under ett. Fra Svolvær til Å tar det to timer, Klarer de å se det store buldet framfor det lille vil vi være kommet veldig langt, hevder han.

– I reiselivet har samarbeidet vært veldig, veldig bra, særlig i Vågan. Jeg tror nettopp samarbeidet her har vært en driver for vekst kontra de andre kommunene. Vi har vært preget av unge, kreative folk som har fått jobbe i lag. Slik har det ikke alltid vært vestover, men de siste årene har det vært en betydelig endring også der. Det er et gode for hele Lofoten, mener Ola Skjeseth.

Samarbeidet lokalt handler ikke bare om reiselivet. Det handler også om å sikre lokalt eierskap. Og om å bruke lokale leverandører når du kan.

– Går reiselivet godt, så går alle næringer godt. Jeg tenker konsekvent: Her skal det ikke kjøpes en spiker hvis det ikke er lokalt. Det har vært sentralt i strategien for Svinøya helt siden 1990-tallet, sier han.

Inntil nå har det vært nordmenn i flertall på gjestelista på Svinøya.

– I 2015 hadde vi for første gang like mange utenlandske som norske gjester.

– Hva kommer de for?

– Utlendingene kommer først og fremst for naturen. Vinterstid er nordlyset en driver. Lofoten er dyrere og vanskeligere å komme til enn stedene vi konkurrerer med. Men du får mye mer for pengene her likevel, og jeg tror heller ikke en turistskatt ville dempe interessen, sier han.

Myndighetene har riktignok vendt tommelen ned for turistskatt, men utfordringene rundt infrastruktur er likefullt påtagelige. For en videreutvikling av Lofoten som turistdestinasjon etterlyser Skjeseth forutsigbarhet. Om at det finnes et fergetilbud. Om når og hvor bussene går. Om flyplassene.

– Reiselivet krever forutsigbare, langsiktige planer. Den krona du investerer i dag, den før du ikke avkastning før om 2-3 år.

– Hvordan ser reiselivet her ut om 10 år?

– Jeg tror det blomstrer, særlig opplevelsesturismen, og at det har skapt masse nye arbeidsplasser, også innenfor andre næringer.