– I fjor var det ingen vinteråpne restauranter i Moskenes, neste år blir det fem. Nå står det asiatiske turister med foto-stativ der det før stod måser. Hva trenger Lofoten for å forvalte dette?

INFRASTRUKTUR I LOFOTEN

Hvordan må regionens infrastruktur forbedres for at Lofoten skal forbli en attraktiv plass å bo og drive næring i? I en serie artikler belyser vi ulike sider av dette omfattende temaet: Hva slags veistandard er nødvendig? Hvordan skal utfordringene med renovasjon og kloakk løses når turist-trafikken skyter i været? Hva med sykehustilbudet? Flyplassutredningen? Og hva skjer med kraftforsyning og telekommunikasjon?

Elisabeth Dreyer spør, og hun vet ikke helt hva hun skal svare. Som leder i Destination Lofoten kjenner hun turistnæringen bedre enn noen, men med en eksplosiv vekst i turistbesøkene er utfordringene i morgen noen ganske andre enn de var i går.

– Vi har plutselig så mye mer å formidle enn en plakat om at Lofoten er et godt sted å være, sier Dreyer.

Da hun kom til Lofoten i 1983 var det til en region med en helt annet reiseliv enn i dag.

– Før handlet det om rorbu, fiskeri og natur. I dag er det et veldig utvidet begrep for Lofoten er blitt så mye mer, blant annet gjennom folks forventning om reinhet og åpenhet. Som et av Norges kraftigste merkenavn har vi i Lofoten også et ansvar for å ta vare på det folk flest forbinder med Lofoten. Men vi er en liten region med et stort besøksantall, og det gir noen utfordringer, sier hun.

Men hva er det da som kreves av infrastruktur for ytterligere å forsterke Lofotens posisjon som turistdestinasjon? Vi ba Elisabeth Dreyer og tre andre aktører i turistnæringen tenke høyt om utfordringer, status og muligheter.

– Det viktigste stikkordet for turismen i Lofoten i dag er «aktivitet», sier Dreyer – og får støtte fra Trygve Steen, som har jobbet tett med henne i mange år (og til og med fungerte i hennes stilling i tre år). I dag driver han konsulentselskapet Arktisk Kompetanse:

ØNSKER VELKOMMEN: – Lofoten har betydelige utfordringer med forvaltningen av en kraftig turistvekst, mener Elisabeth Dreyer i Destination Lofoten og Trygve Steen i Arktisk Kompetanse.

– Lofoten har i stadig større grad blitt en base for en ferie i seg sjøl, før var det del av en rundtur i Nord-Norge. I dårlig vær gikk køen ut, nå skjer ikke det lenger. Folk tar det været som kommer. Det er interessant fordi det sier noe om attraksjonskrafta vår. Det handler om mer enn å bare se, det er vel så mye snakk om å oppleve. Det er det store trendskiftet de siste tre-fire årene.

– Men hva trenger Lofoten for å møte den nye situasjonen?

– Lofoten må tenke nytt om forvaltningen av denne situasjonen, og det er en utfordring fordi det ikke finnes noe forvaltningsorgan eller midler som hjelper med dette. Vi blir parkert litt på sida, f. eks. med AirBnb som er helt uregulert, men med betydelig kapasitet. I fjor var det 97, nå var det over 300 i august. Det har vært en eksplosiv vekst. Samtidig er besøkene mye mer aktivitetsrettet. Allemannsretten er en fantastisk rettighet som bør hegnes om, men vi ser utfordringene. Det er noe med å elske ting i hjel. Som i mange andre land med stor sesongtrafikk blir belastningen på fellesgodene veldig stor. Vi har 17 gjester på innbygger i Lofoten året sett under ett. Hvem skal ta kostnadene ved dette? spør Trygve Steen.

Han er tydelig på at dugnad og lagarbeid ikke kan ta dette løftet videre.

Samferdelsdiskusjonen er intens blant lofotværinger flest, ikke minst etter Avinors utredning av Gimsøya. Elisabeth Dreyer og Trygve Steen vil ikke flagge veldig bestemte meninger om flyplass-scenariene.

– Fram til nå har vi sagt at alt av ny infrastruktur og samferdsel er viktig for Lofoten. Etter en sommer som denne kan man bli litt småskremt, men vi har 11 andre måneder, sier Dreyer.

Steen legger til:

– Det er ingen hemmelighet at småflyplassnettet er en kostnadsdriver for turismen. Vi ønsker jo å kunne øke volum, særlig på vinteren. Samtidig ser vi at overnattingsstedene er smekk fulle i toppene. Men en flyplass i Lofoten kan føre til at du får mindre biltrafikk, hvis vi finner kollektivløsninger som bidrar til det.

– Å takke nei til utvikling er en skummel øvelse. Men en enda høyere topp sommerstid er det vel ingen som ønsker seg. Det er noe med å elske ting i hjel. Samtidig skal dette sees i sammenheng med ønsket om å utvikle trafikken utenom sommeren, og her vil en flyplass kunne være en viktig bidragsyter, sier han.

Meningsmålinger viser forståelse hos de besøkende for innføring av en turistskatt, og trolig testes en slik ordning for hele Lofoten i 2017.

Midler til å betale for fellesløsningene er én ting, samarbeid mellom aktørene er et annet. For svært mange av turistbedriftene har avtale med lokale leverandører vært en nøkkel til suksess. Suksess for den enkelte, betyr i neste omgang suksess for de mange.

– Reiselivet i Lofoten er en av de største næringene vi har. Når vi tidligere snakket et reiseliv og et næringsliv, snakker vi nå om ett næringsliv, påpeker Elisabeth Dreyer.

– Det er viktig at man snakker om både Thon og Unstad Surf, de store og de små, for de henger i hop. Lofoten er kanskje langstrakt, men regionen er også ganske liten. Reiselivet skal være en ressurs og en berikelse. Folk i Lofoten er stolte over sin identitet, og det har reiselivet hjulpet på, sier hun.

I tillegg er det en liten detalj til slutt, som Trygve Steen påpeker:

– Det er veldig vanlig å si i Norge at man bor på verdens vakreste plass. Men i Lofoten er det f… ikke langt unna sannheten.

SVIMESLÅTT: Naturen i Lofoten kan ta pusten fra noenhver en skyfri sommerdag…