Ole Hammer er på en av sine mange inspeksjoner på Solbjørn kraftstasjon, det største og viktigste kraftverket til Lofotkraft Produksjon.

Når slusene åpnes, settes vannet i bevegelse nedover den 300 meter lange overføringstunnelen, og så gjennom en 70 meter lang betongforet trykksjakt. Når vannet treffer turbinen skapes ren energi – som sendes ut i strømnettet i Lofoten. Lofotkraft Produksjon AS produserer elektrisitet fra ni vannkraftverk i Lofoten , og eies Lofotkraft Holding AS – som igjen eies av de seks kommunene i Lofoten.

–Solbjørn kraftstasjon er et magasinkraftverk som utnytter fallet fra
Solbjørnvannet. Kraftverket, som er bygget i fjell, ble første gang tatt i bruk 1956, forteller Ole Hammer. Han er produksjonsleder i Lofotkraft Produksjon.

I dag er Solbjørn et moderne anlegg, som fjernstyres fra LOVE Driftssentral i Svolvær.

Ole Hammer, Lofotkraft Produksjon, inne i Solbjørn Kraftstasjon

–Siste større oppgradering ble gjort i 2012. Da ble alt utenom generator byttet ut, forteller Ole Hammer, og åpner porten inn i fjellet på Mølnarodden.

Vi går ned en lang tunell.

–Min viktigste oppgave er å drive kontinuerlig vedlikehold, med årlige kontroller. Før var det tidsstyrt vedlikehold, hvor vi til dels skiftet komponenter uavhengig om de var utslitt eller ikke. Nå skjer vedlikehold basert på tilstand, sier Ole. Han har tre kraftverk i nærheten av hjemplassen på Reine; Tennesvann, Krokvann og Solbjørn.

Elektrisiteten som produseres i kraftstasjonene går rett ut i strømnettet i Lofoten og brukes opp der og da, den lagres ikke.

–Vannkraft er helt overlegen. Det er ingen over og ingen ved siden, når det gjelder produksjon av energi, sier Roar Bårdsen, daglig leder i Lofotkraft Produksjon.

Roar Baardsen, leder i Lofokraft Produksjon, Leirosen kraftstasjon, Foto: Tore Berntsen

Mens magasinene fylles, venter Bårdsen på rett tid for åpne slusene.

–Den regulerte vannkraften har en stor fordel sammenliknet med vindkraft og solenergi, fordi vi kan samle opp vann og spare til det er behov for energien, sier Bårdsen.

Hvordan jobber dere?

–Vi jobber etter ukeplaner, som jeg fordeler etter prioriteringer. Vi drifter alle de ni anleggene i Lofoten. Det er produksjonsplanene som styrer vedlikeholdet, fordi vedlikehold krever at det ikke drift i anlegget, forteller Bårdsen. Han må også passe på at ikke vannet renner over.

–Det største fy´et er når vann renner over. Det er tap, og dårlige utnyttelse av den naturlige ressursen som vannet er.
–Våre eiere, de seks kommunene i Lofoten, har gitt oss et klart og tydelig oppdrag; optimaliser drift og tjen mest mulig penger på produksjonen. 

Derfor kjører Bårdsen helst produksjonen når markedet betaler godt.

–Vi har siden 2006 levert gode resultater i Lofotkraft Produksjon, noe som igjen har kommet eierkommunene i Lofoten til gode, sier Roar.

–Jeg møter folk som klager på at nettleien er høy, og som tror at utbytte til kommunene kommer fra nettleien. Men det er jo helt feil. Utbyttet kommer fra de andre selskapene til Lofotkraft Holdning, som for eksempel oss som produserer elektrisitet.

–Nettleie betales til Lofotkraft AS, som er nettselskapet som drifter, vedlikeholder og bygger strømnettet i Lofoten. De har ikke gitt utbytte til eierne siden 2006, fordi en sikker leveranse av strøm har vært en prioritering for kommunene i Lofoten, forteller Bårdsen.

–Hvem kjøper strømmen dere produserer?

–Vi selger til Nordpool, en nordisk kraftbørs. De fleste som selger eller kjøper energi handler der. Selgerne er kraftprodusenter som oss. Kjøperne er kraftleverandører, som selger kraften videre til sine kunder.

Bårdsen bruker mye tid på å følge med prognoser for flomsituasjoner.

–Vi overvåker alltid magasinene, slik at vi vet hvor mange centimeter det er igjen til maks nivå og vi må starte produksjon. Dette er viktig for å unngå flom, som kan skape skader for grunneiere og beboere. Vi er forpliktet etter vannressursloven til å overvåke
magasinene.

Historisk ble flere av kraftanleggene i Lofoten bygget fordi det var behov for elektrisk kraft lokalt.

–Kraftverkene er en viktig del av Lofotens historie.  De ble opprinnelig bygget av lokale investorer, som væreiere, for å skape en mer effektiv produksjon og for å bedre forholdene for arbeiderne, forteller Bårdsen.

Roar Baardsen, Lofokraft Produksjon, Leirosen

–I Leirosen ble det i 1908 bygget en kraftstasjon fordi det var et lite industrianlegg, en guanofabrikk, som trengte elektrisitet.

Flere av anleggene var private fram til alle kraftstasjonene i Lofoten ble innlemmet i I/S Lofotkraft i 1967.

I 1997 ble produksjon og salg av strøm skilt ut fra Lofotkraft i et eget selskap. To år seinere ble dette selskapet igjen delt i to; Lofotkraft Produksjon AS, som produserer strøm, og Kraftinor AS (nå Polar Kraft AS) som selger strøm.

Lofotkraft Produksjon produserer bare 11-12% av den strømmen som brukes i Lofoten hvert år. Resten kommer hit gjennom sentralnettet, som er et sammenhengende strømnett som
strekker seg over hele Norge.

–Hva er det som gjør at dere starter produksjonen?

–Først og fremst økonomiske vurderinger. Altså at vi får godt betalt for strømmen vi produserer. Men også tilsig og beredskap er med på å styre
produksjonen.

På grunn av Lofotens beliggenhet betyr Lofotkraft Produksjon mye for god beredskap, og er med å sikre strøm-forsyningen ved strømbrudd.

–Jo lenger vest i Lofoten man befinner seg, jo mer sårbar blir man for feil og brudd på den lange forsyningsveien fra Kvitfossen i øst, forklarer Bårdsen. 

Ved brudd i strømnettet har LOVE Driftssentral full disposisjonsrett, og kan starte produksjonen ved behov for å dekke noen av de områdene som ikke får forsyning via regionalnettet.

–I Vest-Lofoten har vi stort sett nok produksjon til å sikre forsyningen ved et strømbrudd. Lofotkraft har også dieselaggregatet på Røst, som kan forsyne kundene på Værøy og Røst, sier Bårdsen.
Det å ha lokal kraftproduksjon innenfor eget nett kommer ekstra godt med når Lofotkraft de siste årene har bygget en ny hovedlinje gjennom hele Lofoten.
–Bygging av nye linjer krever at man noen ganger må koble ut deler av nettet. Vi har avtale med Lofotkraft, som gjør at vi bidrar med alternativ strømforsyning gjennom vår lokale produksjon, sier Bårdsen. –Slik blir færrest mulig kunder berørt, og Lofotkraft kan sikre en effektiv framdrift. Det kommer kundene til gode.

Lofotkrafta møter Roar Bårdsen i Leirosen magasinkraftverk innerst i Leirospollen i Svolvær. Kraftverket utnytter fallet gjennom den 84 meter lange stålrørgaten fra Lille Kongsvann ned til kraftstasjonen. Regulering av Store Kongsvann inngår også i vassdraget til Leirosen, og vann overføres herfra i en kanal ned til Lille Kongsvann.

–Dette er det eldste kraftverket som er i bruk i Lofoten. Det ble første gang satt i drift i 1908, og vassdraget har vært regulert siden rundt 1850, forteller Bårdsen.

Den siste større oppgraderingen ble gjort i 2003. Da ble turbinen overhalt og oppgradert med et nytt løpehjul. Roar Bårdsen har vært I Lofotkraft siden 1982. Han har væt leder i Lofotkraft Produskjon siden selskapet ble eget AS i 1999.

–Vi er en liten, men svært kompetent og operativ organisasjon. Etter mange år med oppgraderinger har vi nå også de tekniske funksjonene som vi trenger for løse vårt samfunnsoppdrag på en
effektiv og lønnsom måte, sier Bårdsen.

Ole Hammer, Lofotkraft Produksjon, Solbjørn kraftstasjon.

Tilbake til fjellet under Solbjørnvannet.
–På sommerstid har vi ettersyn av dammer, og vedlikehold av disse når det er behov, sier Ole Hammer.

– På godværsdagene tenker jeg alltid hvor heldig jeg er som får være ute i Lofotens fantastiske natur – som en del av jobben min.