–Vi flyttet tilbake fordi jeg savnet hjemplassen, forteller Gunnar. Mange barndomsvenner og gutta jeg vokste opp med er her.

–Jeg savnet å fiske. Jeg kjøpte båt, var ute med broren min, som er 12 år eldre enn meg. Nå er den solgt. Vi er begge for gamle.

–Jeg har drømt om havet hele livet. Faren min var fisker, og jeg var med han ut tidlig om morgenen. Jeg var også med på Finnmarka og lofotfiske, før jeg reiste til Oslo og utdannet meg til revisor. Da jeg var ferdig militæret var jeg også på hvalfangst.

Gunnar Ludvigsen (77), tok revisorskolen og drev i mange år sitt eget revisorfirma i Oslo.

–Det var det ikke mange som trodde da jeg flytta, flirer Gunnar. Jeg var en ordentlig ramp på skolen. Kunne aldri sitte stille. Vi gjorde mye gærent. Men jeg ble voksen, jeg også.

Etter nesten et helt liv i Oslo tok han med kona hjem til Ballstad i 2008.

–Jeg traff en hyggelig nordlending på fest i Holfgata i Oslo, forteller Karin Bjarnhild Ludvigsen. Det var fredag den 13.april 1962. Ei venninne fortalte meg at hun hadde besøk av to gutter. Det var en liten, trang hybel.

Fredag den 13. ble en lykkedag.

–Siden har Gunnar og jeg vært sammen, sier Karin.

Karin har vært på ferie i Lofoten mange ganger gjennom livet.

–Men det var med bil. Jeg hadde flyskrekk, forteller Karin. Så det ble bilkjøring til Lofoten hver sommer fra 1963, med to unger i bilen.

Men i 2007 var det nok!

–Da sendte sønnen vår meg på flyskrekk-kurs, og jeg ble kvitt flyskrekken. Jeg kunne ikke flytte til Lofoten uten å tørre å fly. Nå flyr jeg alene. Bryr meg ikke, forteller Karin, som har fått flere nye venninner i Ballstad.

–Nå lever vi stille og fine dager – tett på naturen her, sier Gunnar, som fisker røye i eget vann rett utenfor huset i Nesset ved Sjøvannet i Ballstad.

Når dagene blir kalde og mørke, lengter ekteparet sydover.

–Da drar vi ofte til Oslo og besøker barn og barnebarn, forteller Gunnar.

–Vi drar også til Syden når vinteren blir for lang her i Lofoten, sier Karin.

–Husker du uvær og strømbrudd da du var guttunge her på Ballstad?

 –Å ja, jeg har mange minner om storm og strømbrudd fra oppveksten. I 1955 tok stormen utedassen vår. Vi hadde utedass til 1963!

–Når stormene tok strømmen var det fram med petromaxen, parafinlampa. Den samme lampa som vi brukte fram til vi fikk innlagt strøm i 1955, forteller Gunnar.

Gunnar og Karin tenker ofte på den lange veien fra de var små til dagens Norge.

–Det er stor forskjell på 40/50-tallet og nå i 2018. Klasseskillet var større før. Vi har det mye bedre i Norge i dag enn da jeg vokste opp, sier Gunnar Ludvigsen.