Han har vært fisker, jobbet i Moskenes Fiskeindustri, er utdannet kokk, med to år på kokkeskolen på Gravdal. Siden 2004 har Øysten drevet Latech. I dag har han 14 ansatte, og sin egen sønn som lærling.

Latech lager skreddersydde løsninger og utstyr i rustfritt stål til fiskeindustrien og fiskeflåten, og foretar ombygging av eksisterende utstyr.

–Det er alltid noe som kan forbedres, sier Øysten.

Det er det han lever av – og for.

–Vi lager løsninger for sløyelinje, kjøling og veiing både på land og til havs. Den største båten vi har laget utstyr til er 43 meter. Det er en overvekt av snurrevadbåter, sier Øysten. Han husker godt guttedagene da han var med faren på arbeid på fiskemottaket. Det var nok allerede da han bokstavelig talt begynte å se mulighetene.

–Hvorfor startet du ditt eget?

–Sjefen for Moskenes Fiskeindustri så noe i meg. Jeg var alltid interessert i produksjonslinjer. Noen ganger så jeg at det gikk litt treigt, og lette etter løsninger for hvordan ting kunne forbedres. Jeg er veldig takknemlig for at han Jens Petter Gylseth så at jeg hadde noe, og at han ga meg muligheten til å gjøre endringer og forbedringer i produksjonen.

Hos Gylseth fikk han finne opp nye og bedre løsninger. Så grep det om seg. Etter hvert så Øysten muligheten for å starte sitt eget.

–Først fikk jeg leie lokaler. Så fikk jeg tak i ei tomt, og kunne bygge mitt eget.

Nå har han skapt en bedrift og bygget verdier for flere enn seg selv. Han har 14 ansatte som bor, jobber og betaler skatt til kommunen.

–Vi har noe gjennomtrekk av ansatte, men ikke mye. Det har med økonomi å gjøre. Flere polske arbeidere har reist hjem, fordi økonomien der er bedre nå. Jeg skjønner ikke hvordan det skal gå med Lofoten dersom vi blir fri for utenlandsk arbeidskraft.

–Hvem er Latechs kunder?

–De kommer fra hele kysten, fra Trøndelag og nordover. Mange lokale. Flere snurrevadbåter, og flere kunder på land. Det går i bølger. Noen ganger er det landsida og noen ganger er det båtsida. De siste årene har det vært mye på båtsida. Der er det gode tider, sier Øysten, som selv har jobbet på snurrevadbåt både på Finnmark og Bjørnøya – og på lofotfisket.

Lofotkraft har de siste årene fornyet strømnettet i Moksnes, helt fram til Å. Neste år er Lofotkraft ferdig med å bygge nytt hovedstrømnett gjennom hele Lofoten, fra Kvitfossen til Solbjørn.

–Hva bruker dere strøm til?

–Alt! Fra PC til sveising. Uten strøm står alt stille. Da begynner vi å koste og rydde. Men det er jo rimelig stabile greier. Nå tar vi jo strøm som en selvfølge. Jeg kan ikke huske sist strømmen var borte en hel dag. Lofotkraft er flinke til å gi beskjed når de skal ta strømmen en periode. Da planlegger vi for det.

Øysten husker godt oppveksten da strømmen gikk oftere.

–Å ja, det var mange dager og kvelder med stearinlys hjemme. Men vi synes jo det var spennende.

Latech har vært et stigende eventyr siden starten.

–De siste årene har vi gått fra 12 til 46 millioner i omsetning. Det gikk litt ned i fjor. Med koronaen blir det nok litt ned i år også.

Mange utenlandske leverandører ble rammet av koronaen.

–Det har vært veldige forsinkelser på grunn av koronaen. Hos leverandøren vår i Tyskland ble folk ble syke. Det ble store forsinkelser, men det går det også, det tar bare litt lengre tid, sier Øysten, som også er fast representant for Bygdelista i Moskenes i kommunestyret.

Innbyggertallet i Moskenes er nå under 1000.

–Hvorfor flytter folk?

–Arbeid. Arbeid. Arbeid. Moskenes er en fantastisk plass å bo. Mangel på arbeidsplasser er grunnen til at folk flytter. Men alle har mulighet for å lage sin egen arbeidsplass. Men du må gjøre det. Du må arbeide, sier Øysten, som håper flere ser mulighetene til å starte sine egne virksomheter i kommunen.

–Hva har endret seg i Moskenes de siste 10 årene?

–Kommuneøkonomien! Det er armod. Det er trist det som skjer.

–Turismen?

–Jeg tenker at de turistene som ikke vil betale for seg er det ikke sikkert vi skal ha her. Og vi må ha kontroll på fisketurismen. Det er galskap at de skal skjære ut loinen av fisken og kaste resten på havet.

Øysten arbeider mye, men har også tid til å nyte sitt eget Lofoten.

–Når jeg tar riben og kjører på yttersida – det er mektig. Da skrur jeg av motoren, og kan bare sitte å se og se. Det er som en katedral.

–Din favorittmat fra Lofoten?

–Grillet tørrfisk. Det finnes ikke noe annet. Når du har spist det finnes det ikke noe annet.

Øysten har en lærling – sin egen sønn.

–Har dere begynt å tenke langsiktig?

–Jeg har en drøm om at neste generasjon skal ta dette videre, ja.