–Kom til, Røst, sier Hildegunn Pettersen. Det er fremdeles billetter igjen til operaforestillingene her.

Lofotkrafta presenterer lofotværinger som reiste ut – og som er kommet tilbake. Her Hildegunn Pettersen sin historie:

– Vi løfter fram vår felles kulturarv. Med Querini-historien som bærebjelke, viser vi fram vår fantastiske kysthistorie, et fantastisk produkt, tørrfisk, et enestående sted, Røst – og Querinis unike skjebne, forteller Hildegunn Pettersen, som i mange år har blitt kalt operasjefen på Røst.

Hildegunn bodde vekk fra Røst i over 30 år, og hun savnet hav, himmel, sjøluft, fisk, høst og vinterstormene, flo og fjære – og det nordnorske lynnet. Querinioperaen er den direkte årsaken til at hun kom hjem til Røst (se intervjuet under her). Hun jobber nå som prosjektleder med opplevelsesbasert næringsutvikling på øya.

Querinioperaen ble første gang framført på Røst i 2012, siden har operaen vært fremført i sin helhet kun en gang, i 2014. Musikken til Querini-operaen er skrevet av Henning Sommerro, og teksten av Ragnar Olsen.

Under Querini-operaen kan du oppleve en flott kombinasjon av lokale ressurser, som Røst operakor og teaterøyas barnekor, og kjente solister som blant andre Magne Fremmerlid (som Pietro Querini), Anna Einarsson (som Fru Querini), Soetkin Baptist (som Skarven fortelleren) og Eivind Kandal (som Bernardo).

Hildegunn Pettersen synger selv rollen som Husfrua på Røst i årets Querini-opera.

–Drømmen om å sette opp Querini-operaen i Venezia lever godt her på Røst. Det er vårt neste store prosjekt, forteller Hildegunn Pettersen.

Men først blir det operafest på Røst. Her kan du lese mer og bestille tur til Røst.

Hvorfor kom du hjem?

På grunn av min yrkesvei har jeg alltid tenkt at Røst var uaktuelt å flytte tilbake til. Men da ordfører Arnfinn Ellingsen i 2005 utfordret meg på å lage en forestilling av beretningene om de italienske sjømenn som strandet her ute i 1432, begynte ballen å rulle. Da øynet jeg muligheten for å kunne bidra med min kunnskap tilbake til samfunnet, og jeg kjente på lysten til å gjøre noe som jeg var god på for Røst. Prosjektet vokste ganske fort, og etter å ha administrert operaoppsetninger fra Oslo i en periode ble det så tungvint. Så da det dukket opp en mulighet til å skifte retning i livet, grep jeg sjansen. Røst kommune utlyste en prosjektstilling som var midt i blinken for mitt engasjement, og jeg fikk jobben. Jeg ordnet med permisjon, snakket med familien – og min datter på 14 var heldigvis positivt innstilt til å flytte opp til Røst sammen med meg. Hennes far bor i Oslo, og etter et halvt års tid flyttet hun tilbake til Oslo. Hun begynner nå på videregående skole der nede, og er på Røst så ofte som hun kan. Selv har jeg blitt værende her oppe, og jeg vet ennå ikke når jeg reiser tilbake til Oslo. Drømmen er et liv med både Oslo og Røst som bosted.

Hvor lenge var du borte?

Omtrent 31 år. Jeg reiste etter endt grunnskole, og i desember 2016 flyttet jeg tilbake til Røst, forteller Hildegunn, som bor i et lite rødt hus helt nede i fjærsteinan på Røst.

Hvor har du bodd?

Fra Røst gikk veien til Kongshaug Folkehøgskole utenfor Bergen. De første dagene gråt jeg meg i søvn og lengtet hjem. Etter en ukes tid gikk det over, og jeg løsrev meg fra min barndom og gikk inn i voksenverden med nysgjerrighet. Etter ett år på folkehøgskole flyttet jeg tilbake til Bodø, og gikk tre år på Bodø videregående skole. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre etter det. Men i Bodø domkor, hvor jeg sang den gang, hadde vi en dirigent, Bjørn Andor Drage. Han ga meg en lapp med et navn på en sagnpedagog i Trondheim, som han mente jeg burde oppsøke. Jeg gjorde det og ble der i et par år. Lærte masse om sang og om livet generelt, og endte med å dra til Oslo for å studere musikk. Jeg trivdes ikke helt i Oslo, så jeg søkte meg over til Bergen hvor jeg studerte i 5 år. Etter det gikk ferden tilbake til Oslo, da var jeg var klar for hovedstaden og det ble Operahøgskolen. Yrkesveien var staket ut for meg, og det ble 20 år i Oslo.

Hvor har du jobbet?

Jeg har jobbet som frilans sanger og sangpedagog siden 2000 med base i Oslo, og med oppdrag over hele landet. Både opera, kirkekonserter og en god del skolekonsert turneer har det blitt. Jeg var ansatt ved Musikkteaterhøyskolen i Oslo hvor jeg jobbet som 1. lektor i sang frem til 2016.

Hvor jobber du nå?

Nå jobber jeg i Røst kommune som prosjektleder for et kreativt prosjekt, som går ut på å skape opplevelsesbasert næringsutvikling på øya. Tema er Querini, tørrfisk og opera.

Hva savnet du da du bodde borte?

Mange ting; hav, himmel, sjøluft, fisk, gresskledde fjell, kaklende fugler i mai, høst- og vinterstormene, flo og fjære. Men noe jeg ikke skjønte at jeg hadde savna før jeg kom tilbake og falt til ro her ute, var det nordnorske lynne hvis man kan si det sånn; hvordan man snakker med hverandre, forholder seg til hverandre og omverden osv. Det savnet hadde jeg ikke reflektert så mye over da jeg bodde i Oslo, men ser i ettertid at jeg nok hadde blitt gradvis vant med å tone ned mitt nordnorske lynne. Det har blomstret etter at jeg kom tilbake, og det er en god følelse.

Hva er det beste med Lofoten?

At det er så varierende vær, fire årstider på en times tid, at folk er så lett å snakke med, at det er alltid en kaffekopp å få hos naboen.

Ditt favorittsted i Lofoten?

Det må bli på Røst, aller helst med båten i sakte fart rundt fuglefjellene en stille kveld i mai.

Favoritt mat fra Lofoten?

Jeg må bare si at tørrfisksalaten på Querini pub og restaurant er en favoritt.

Hva savner du i Lofoten?

Jeg savner av og til anonymiteten, det å forsvinne i folkemengden, kunne bestille god kaffe og bare sitte på cafe og glo! Savner også å kunne velge å gå i teatret en kveld spontant.

Har du et minne om vær eller da strømmen gikk?

Jeg kan godt huske den gangen strømmen var borte i to uker. Det var et forferdelig uvær her ute, og umulig å få reparert kabelen ut til Røst. Vi måtte flytte inn til bestefar fordi vi bare hadde elektrisk fyring i vårt hus. Vi fikk fri fra skolen, og spilte mye Hårlugg i halvmørket på kveldene. Det var et aggregat på øya som man delte på, så når vi var så heldig å få strøm ble det fest. 

Hva er forskjellen på Lofoten nå og før du reiste ut?

Den største forskjellen er kontakten med omverden. Det beste vi kunne håpe på i min oppvekst var bilferie til Sverige på sommeren, og den sedvanlige juleturen til Bodø for å kjøpe julehyr. En korpstur i mai var kjærkommen. Nå reiser man hele tiden, både med fly og båt, som går flere ganger daglig fra øya. Men folk her ute vet at selv hvor enkelt det er å reise ut, så bestemmer naturen over oss til syvende og sist, den kutter kontakten med resten av verden på et blunk om den vil, og vi er værfast i mange dager. Det er livet, det!

Navn: Hildegunn Pettersen

Født: 6. juni 1969

Oppvokst: Røst

Yrkestittel: Sanger/sangpedagog, operasjef, prosjektleder.

Utdannelse: Master i opera ved Statens operahøgskole i Oslo.

Flyttet hjem til Røst i 2016.