Lofotkrafts store investeringsløft begynte i 2008 og vil være ferdig i 2022.

Hele regionalnettet i Lofoten skal bygges nytt. Nye linjer, nye kabler i bakken og i sjøen, kraftigere master og nye trafostasjoner skal sikre framtidig strømforsyning.

Nye linjer krever blant annet ny trafostasjon i Svolvær.

–I forbindelse med at vi er nødt til å bygge ny hovedlinje gjennom hele Lofoten, benytter vi muligheten til å forenkle nettet i Svolvær og Kabelvågområdet. I dag er det tre stasjoner som forsyner dette området. Slik vi bygger nettet nå, holder det med den nye stasjonen vi bygger i Osan. 

Mye kompetanse bak arbeidet med ny trafostasjon i Svolvær: Fra venstre: Eivind Hoem, ingeniør, Norconsult, Knut Jonny Holm, byggeleder, Norconsult, Bjørn Harald Vian, leder regionalnettsutbygging/prosjektleder, Lofotkraft, Pål Martinussen, nettsjef, Lofotkraft, Jossi Pettersen, KU, Lofot-Ing, Rune Amundsen, kvalitets/HMS-medarbeider, Lofotkraft, Stein Martinussen , anleggsleder, Lofot-Entreprenør, Monica Lorentzen ,prosjektleder, Lofot-Entreprenør, Arvid Strand, prosjektleder UE, Fr. Wangsvik, Egil Raanes, bas, Fr. Wangsvik

Det gamle kabelnettet som forsyner Svolvær fra dagens stasjon på Trollhøgda, er også i teknisk dårlig stand, og har for lav kapasitet.

–Nå legger vi nye kraftige stamkabler både til Svolvær og Kabelvåg, som gjør at vi får en veldig sikker forsyning med god kapasitet for framtiden. 

–Oppstår det en høyspenningsfeil, så kan det gjøres omkoblinger, slik at kundene slipper å oppleve lengre strømbrudd, forteller Martinussen.

Å bygge en trafostasjon er et krevende arbeid med mange leverandører.

–Vi startet markarbeidet i august 2018, og bygget vil stå ferdig sommeren 2019.  Da begynner arbeidet med anleggene inne i bygget, før alt skal være klart for driftsettelse sensommeren 2020. 

Lofotkraft har de senere årene fått stadig strengere krav til sikkerhet ved slike anlegg.

–Det er krav om innbruddssikring, brannsikring, sikring mot elektromagnetisk stråling fra solstorm eller terror. Alle anleggsdeler er bygd med redundans. Om vi får en feil eller en brann et sted i stasjonen, skal vi likevel klare å forsyne alle kundene våre.

For ti år siden startet Lofotkraft den store oppgraderingen av strømnettet i Lofoten. Tall bekrefter at utbyggingen av strømnettet har gitt resultater.

–I 2008 var det 102 strømbrudd i høyspentnettet. I 2018 var tallet mer enn halvert, til 46 strømbrudd.

Lofotkrafts eiere, de seks kommunene i Lofoten, har ikke tatt ut utbytte fra Lofotkraft nett siden 2006, fordi de mener sikker strømforsyning er viktig for innbyggerne og for næringslivet.

–Det gamle nettet ble bygget med støtte fra staten. Slik er det ikke nå. Nettleien dekker bygging av nytt nett, samt drift og vedlikehold, forteller Martinussen.

Fram til 2022 bygger Lofotkraft ny hovedlinje gjennom hele Lofoten – fra Kvitfossen til Solbjørn.

Under bygging:

2019: Ny linje/jordkabler Svolvær – Kleppstad.

2019: Ny linje /jordkabler Kvitfossen – Svolvær. Her vil det bli arbeid fram til sommeren 2020. 

2019: Ny linje/jordkabler Fygle – Solbjørn: Lofotkraft startet i april 2019 arbeidet ved Offersøy på Vestvågøy, og fortsetter på denne strekningen vestover fram til sommeren 2021.

2019: Svolvær trafostasjon ferdig i 2020.

2020: Kleppstad trafostasjon, 2. byggetrinn ferdig.

2021-2022: Rivning av gamle linjer og anlegg.

Ferdig bygget:

 2017: Nye 132kV sjøkabler

2017: Ny linje Kleppstad – Fygle

2017: Kvitfossen trafostasjon

2017: Kleppstad trafostasjon, 1. byggetrinn

2016: Ny linje Kanstadbotn – Kvitfossen

2013: Fygle trafostasjon

2011: Solbjørn trafostasjon

2011: Kabel Solbjørn – Værøy/Røst

2011: Værøy trafostasjon

Det norske overføringsnettet for strøm har tre nivåer:

Sentralnett– kraftledninger med 300 eller 420 kV spenning, binder sammen produsenter og forbrukere over hele landet, og er selve motorveien i det norske kraftnettet.

Regionalnett– bindeledd mellom motorvei og lokalnett, spenningsmessig mellom 33 og 132 kV.

Distribusjonsnett– sørger for distribusjon til sluttbrukerne. Vanligvis har disse en spenning opp til 22 kV som transformeres ned til 230 eller 400 V for levering til vanlige forbrukere.