–Vi er svært fornøyd med ansettelsen av Randi Lervik i denne viktige funksjonen, sier Arnt M Winther, adm.dir. Lofotkraft.

Lervik kommer fra stillingen som sekretariatsleder for Lofotrådet. Hun har bred erfaring fra prosjekter og prosesser som inkluderer offentlig administrasjon, næringsliv og politikere, og hun har et omfattende nettverk. Dette blir nyttig i den fasen elektrifiserings-prosjektet nå går inn i.

–Flere har spurt meg hva elektrifisering er, sier Randi Lervik. –Helt kort: vi bytter ut det vi i dag driver med ikke-fornybare energikilder som olje, diesel og bensin, med elektrisk strøm fra fornybare kilder som vann-, vind- eller solenergi.

–Et viktig mål for prosjektet er å etablere modeller som kan kvalifisere for økonomisk støtte fra myndighetene, sier Winther.

Prosjektet skal kjøres i Lofotkraft Muligheter AS, som er et datterselskap i Lofotkraft Holding AS.

–Denne typen forretningsutvikling må flyttes ut av nettselskapet. Lofotkraft AS er en monopolvirksomhet, som skal kun skal bygge og drifte strømnettet i Lofoten. Elektrifiserings-prosjektet vil derfor ikke påvirke nettleieprisene, sier Winther.

–I startfasen vil vi blant annet kartlegge bransjer og bedrifter som ønsker å bidra i utviklingen av elektrifisering i Lofoten. Mange aktører andre steder i landet har allerede erfart at det er økonomisk lønnsomt å satse på elektrifisering, sier Winther.

Lervik ser fram til å starte opp i september. Hun har jobbet mye med prosjekter innenfor fornybar energi og utvikling av klimavennlige løsninger i Lofotrådet.

– Jeg syns det er flott at Lofotkraft nå ønsker å bli en sterk og samlende aktør som kan bidra til elektrifiseringen i Lofoten, sier Lervik. Erfaringen fra Lofotrådet er at myndighetene prioriterer å finansiere prosjekter der næringsliv, forskningsmiljø og offentlige etater går sammen om å utvikle gode fornybar-løsninger.

Skal Norge nå FNs 1,5-graders mål er det nødvendig med større tempo i overgangen fra fossil til utslippsfri energibruk. Transportsektoren er den største kilden til klimagassutslipp i Norge.

–Transport både til sjøs, på vei og i lufta vil være naturlige bransjer å se på, sier Winther. Vi tror også at elektrifisering vil være interessant for reiselivet i Lofoten. Framtidens turister kommer til å etterspørre «grønne» produkter og tjenester i langt større grad enn i dag, og elektrifisering kan derfor gi bedriftene et viktig konkurransefortrinn.

Randi Lervik trekker fram et annet godt eksempel fra Lofoten:

–MS Angelsen Senior, verdens største hybride fiskebåt, som er utstyrt med to dieselaggregater og en moderne todelt batteripakke på 270 kWh. Selv om de ikke er hel-elektriske, vil hybrid-løsninga kutte CO2-utslipp med 200 tonn årlig i forhold til en konvensjonell båt av samme størrelse. Eksempler fra andre områder i landet er elektriske ferger og elektriske busser.

–Lofotkraft verken kan eller skal elektrifisere Lofoten alene, sier Winther.

Randi Lervik, prosjektleder for «Lofoten – de grønne øyene».

–Skal vi lykkes, trenger vi gode samarbeidspartnere, forteller Lervik. En viktig del av jobben framover blir å komme i dialog med næringsliv og offentlige virksomheter i Lofoten som er interessert i å elektrifisere mer av virksomheten sin, eller ønsker å tilby smarte elektriske løsninger til sine kunder, sier Lervik, og legger til:

–Vi trenger også å alliere oss med kunnskaps- og innovasjonsmiljøer som kan bidra til å finne de beste løsningene for Lofoten.
Lofoten ligger i en del av landet som i dag har overskudd av fornybar energi. Nord-Norge produserer mer elektrisitet kraft enn det som brukes i regionen. I 2021 blir «hovedveien», en ny 132 kV-linje, fra produksjonen på fastlandet og ut til Lofoten, ferdig.

–Den fornybare energien vi trenger er altså tilgjengelig, forteller Lervik. – Prosjektet «Lofoten – de grønne øyene», skal finne smarte måter å ta i bruk denne fornybare energien, og gode løsninger på hvordan vi får energien fram dit vi trenger den, til det beste for næringslivet og innbyggerne i Lofoten.