Eldar går fra grøft til gravemaskin, smiler, og viser traséen som skal graves for å føre fiber helt ut til havgapet på yttersida.

Uttakleiv er en av Lofotens minste bygder. Ni hus med fastboende, og fire fritidsboliger.

I 1989 bodde det 23 mennesker her – i dag 22.

–Velvilje fra mange, intensiv og iherdig innsats fra Eldar mot instanser som kommunen, vegvesen og fylkesarkeolog, har gjort at dette prosjektet var mulig å få gjennomført, forteller Ole Kristian Mellingsæther i Lofotkraft bredbånd.

Fiber til så få innbyggere er ingen selvfølge.

–Kalkulasjon for utbygging tilsa et høyt tilskuddsbeløp på grunn av lavt antall innbyggere, forteller Mellingsæther. –Etter søknader og flere runder med kommunen, fikk vi til slutt tilskuddsmidler. Dette er ikke et prosjekt vi vil tjene penger på, men vi prøver å strekke ut en hjelpende hånd til grender som har problemer med å få høyhastighets internett fra også andre leverandører.

–Vi er et kommersielt selskap som skal levere positive resultater på hvert prosjekt. Vi har derfor klare instrukser om å vurdere hver utbygging innenfor gitte rammer og kriterier. Vi har altså ingen muligheter for å levere fiber til områder hvis det ikke kan svare seg økonomisk. Det gjør vi også her i Uttakleiv, men fordi vi benytter aksessfiber fra et annet prosjekt kan vi komme i mål med et såpass lavt antall kunder.

–Statens Vegvesen og kommunen bestemte at vi skal få overta et rør gjennom tunnelen til Uttakleiv vederlagsfritt. Dette kommer også godt med i det økonomiske regnestykket, sier Mellingsæther.

Uttakleiv får fiber fra Lofotkraft Bredbånd:
Ståle Cato Olsen har gravemaskin, det er Eldar Stig Andersen og de andre i bygda glade for.

–Dette blir himmelen i forhold til det vi er vant med, smiler Ståle Cato Olsen. Han er leder i Uttakleiv Grendelag, og har egen gravemaskin. Det siste er helt avgjørende for at fiber til Uttakleiv ble mulig.

–Egeninnsats fra de lokale som legger ned fibrene for oss til selvkost der det må graves, er en annen viktig faktor for at dette lar seg gjennomføre, forteller Mellingsæther.

–Først måtte vi kjempe for å få mobildekning hit, så kjempet vi for 2G, og så lenge for 4G. Det fikk i mai i år, sier Eldar Andersen.

Via Telenors kobbernett har internettnett-oppkoblingen nesten ikke vært mulig.

–Det er dårlig kobber her, med mange skjøter, forteller Eldar. Når jeg har prøvd å laste opp på nett, står jeg fast, det går sakte, helt til jeg får feilmelding. Jeg har mange ganger pakket PCen og kjørt til Leknes for å finne et åpnet nett.

–Selv om vi er en bygd ytterst ute, så er vi en del av verden. Vi skal jobbe, og da må vi være tilgjengelig, på nett, sier Eldar. Han er selvstendig næringsdrivende innen regnskap og prosjektutvikling.

–Jeg skal betale regninger, levere momsoppgaver, skatt og selvangivelse. Til nå har jeg gjort det på åpent nett på Leknes. Det er ikke bra, sier Eldar.

Raske internett-linjer, med stor kapasitet, sammenliknes nå med annen viktig infrastruktur som veier, fly, buss, vann og strøm.

–Vårt oppdrag er å sikre god infrastruktur som gjør Lofoten til et godt sted å bo og å drive næring, sier Espen Thorvaldsen, leder i Lofotkraft Bredbånd.

I 2005 etablerte Lofotkraft selskapet Lofotkraft Bredbånd, som skulle gi fibernett til Lofotværingene. Nå kan de se tilbake på en vellykket satsing, med cirka 7000 kunder idag.

Uttakleiv får fiber fra Lofotkraft Bredbånd: Eldar Andersen, Ole Kristoan Mellingsæther, Kurt Harald Hansen
, Ståle Cato Olsen ,

–Vi ser på utbyggingen av fiberbredbånd til Vik, Haukland og Uttakleiv som et samfunnsnyttig bidrag i et område der også 2/3/4G har vært og er svært dårlig, forteller Mellingsæther.

Med fiber inn i husene er også Vik, Haukland og Uttakleiv rigget for velferdsteknologi, som i framtiden gjør at folk kan bo lenger hjemme. Oppfølging av syke og gamle kan skje via utstyr som er koblet til nettet.

–Min mor er 90 år. Hun har trygghetsalarm. Folk ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Det ønsker også kommunen, sier Eldar. Det er dyrt å ha folk boende på aldershjem.

Det er to aktive bønder i bygda, med hundrevis av sau i fjellene. Med bredbånd, som gjør kameraovervåking av fjøset stabilt, kommer til de til å få en ny hverdag.

–Særlig i lamminga er det viktig for bøndene å følge med, forteller Eldar.

Fiberbredbånd føyer seg inn i rekken av viktige framskritt som har nådd Uttakleiv:

Eldar lister opp noen hendelser som har hatt stor betydning:

• Fram til oktober 1902 var det hest og kløv når man skulle på bygda – eller man måtte bruke sjøveien.
• I oktober 1902 kunne man kjøre med hest og kjerre til og fra Uttakleiv.
• I 1911 kom den første telefonsamtalen – en testsamtale fra Napp.
• I 1947 åpnet bilveien rundt fjellet Veggen.
• Strøm kom i 1951 – med linje over fjellet.
• Tunellen åpnet den 2. oktober 1998.

–De som bor nærmest fjellet Mannen har bare NRK 1, 2 og 3, sier Eldar. Selv bor han lengre mot nord, og er en av dem som i sin tid monterte parabol og fikk flere TV-kanaler.

–Nå kommer alle til å kjøpe TV-løsningen til Altibox, forteller Eldar.

I den gamle grendeskolen skal grendelaget installere trådløst nett. Til glede for bygda, men også for Vestvågøy kommune, lag og foreninger, som bruker grendeskolen til møter og treff.

Også turistene kommer til å nyte godt av bra nett på Uttakleiv. Grendelaget driver bobilplassen, der det skal settes opp et trådløst nett.

22 fastboende i Uttakleiv passer godt på den lille bygda. Det har de fått flere priser for:

 2015:  Vestvågøy kommunes miljøpris blant annet for god tilrettelegging av toaletter og

søppelhåndtering for turister.

2017:  Uttakleiv Grendelag fikk kulturlandskapsprisen Nordland,

2019:   Landbruksminister Olaug Bollestad kom til bygda og delte ut den Nasjonale Kulturlandskapsprisen til Uttakleiv Grendelag.