Nå er arbeidet igang med første av tre etapper i totalrenoveringen av hovedlinja for kraftnettet i Lofoten, fra Kleppstad til Fygle.

INFRASTRUKTUR I LOFOTEN

Hvordan må regionens infrastruktur forbedres for at Lofoten skal forbli en attraktiv plass å bo og drive næring i? I en serie artikler belyser vi ulike sider av dette omfattende temaet: Hva slags veistandard er nødvendig? Hvordan skal utfordringene med renovasjon og kloakk løses når turist-trafikken skyter i været? Hva med sykehustilbudet? Flyplassutredningen? Og hva skjer med kraftforsyning og telekommunikasjon?

Bjørn Harald Vian, som her er fotografert ved den nye transformatorstasjonen på Fygle, er prosjektleder for utbyggingen av regionalnettet i Lofoten.

– Jeg syns det er veldig interessant å få være med på et slikt arbeid, å få bygge det nye nettet i Lofoten. Og det er en spennende jobb på mange forskjellige måter, rent faglig. Jeg må si det rett og slett er et privilegium å få oppgaven med å bygge et nett for regionen som skal fungere de neste 40-50 årene, sier Vian.

– Hvordan arbeider dere med å dimensjonere noe som skal vare to generasjoner fram?

– Det er basert på prognoser av forbruksveksten på kraft, der Lofotkraft har anslått en årlig økning på 1,2 prosent frem til år 2040, noe som også har blitt vurdert og akseptert av NVE. I tillegg legger vi inn kapasitet for det vi vet om av planlagte eller mulige utbygginger. En flyplass på Gimsøya, hvis det blir noe, vil ikke være noe problem. En hel vindmøllepark kan være en annen type utfordring. For ikke snakke om en eventuell oljeutvinning… Men da vil det antagelig bli diskusjon om en helt ny infrastruktur på mange områder, ikke bare kraftnettet.

– Dette er første steg i fornyelsen av hovedlinjenettet vårt fra Kvitfossen i Vågan til Solbjørn i Flakstad. Det er livsviktig for forsyningen vestover, så vi får to oppegående linjer der. Dette er en linje som på en annen måte enn Kanstadbotn-Kvitfossen vil påvirke hverdagen i Lofoten, for utbyggingen skjer jo midt i Lofoten slik at de som reiser mellom øst og vest vil kunne følge med og se arbeidet som skjer, sier Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther.

For Lofotens befolkning betyr det nye nettet først og fremst bedre forsyningssikkerhet, ikke bare fordi det nye nettet vil ha stolper og kabler av vesentlig kraftigere dimensjon enn dagens, men også fordi det gir det man i bransjen kaller en «redundant løsning» – som i et enklere språk betyr at det etableres et nett med dublerte løsninger. Hvis en linje, en transformator eller annen viktig komponent faller ut, kan en annen ta over.

– Vi både håper og tror at dette vil bety mye for leveringssikkerheten. Før har vi hatt en slags redundant løsning i perioder av året, men nå blir det noe helt annet. Her på Fygle har vi fått to 132kV transformatorer i den nye transformatorstasjonen, og dublerte transformatorløsninger vil vi også få i den nye stasjonen i Svolvær når denne blir bygd, sier Vian.

PLANLEGGING: Bjørn Harald Vian og kolleger i et prosjektgruppemøte hos Lofotkraft.

Første del av det nye Lofotnettet fra Kanstadbotn i Lødingen og inn til Kvitfossen er nå i ferd med å ferdigstilles. Denne linja blir en del av den såkalte Lofotringen som Statnett vil overta når utbyggingen er ferdig. Den videre utbyggingen gjennom Lofoten skal Lofotkraft eie og drifte selv. Neste etappe er ny 132kV linje i Vågan, mens siste etappe er fra Fygle til Solbjørn-anlegget i Flakstad.

Nå kommer nye stolper, nye ledninger, og en oppgradering av spenningen i hovednettet fra 66 til 132 kV.

– Det betyr at du med samme tråd-dimensjon i linja kunne doble uttaket av effekt. Men nå kjører vi med tykkere tråd også, så vi kan kjøre med ganske mye større effektuttak, sier Vian.

Men å bygge for framtida i Lofoten betyr også å ta hensyn til de geografiske og topografiske utfordringene som er her.

Det nye nettet vil ikke gå over Gimsøya, men i stedet blir det 7,6 km med sjøkabel fra Kleppstad til Malnes i Valberg. Gimøsya har vært et tilbakevendende problem i perioder med kraftig uvær, ikke minst fordi det ofte har vært kombinasjon av is, sørpe og steinras.

– Vi har hatt en del utfordringer på Gimsøya, det er derfor vi går utenom nå. Å legge sjøkabel med dette spenningsnivået er dyrt, 3-4 ganger så dyrt pr km som en vanlig linje. Men vi måtte gjøre noe for å minimere risikoen over Gimsøya. Etter orkanen Ole måtte vi leie inn brannvesenet for å spyle vekk sørpa på isolatorene der. Ofte kan man jo bare klatre opp og kakke vekk isen, men etter Ole var det ingen annen måte å gjøre det på enn å be om hjelp, sier Vian.

Is og vind er den verste kombinasjonen for en kraftlinje. Det har fått konsekvenser for planleggingen av den nye linja.

– Når vi nå dimensjonerer og bygger en ny regionallinje er det helt andre is- og vindlaster som legges til grunn enn før. Tømmeret er tjukkere, traversene kraftigere. Vi har også hatt meterologer inne og vurdert forskjellige områder, og sett på scenariene for is og vind i disse. Enkelte utsatte plasser blir det tatt høyde for ekstra tjukke stolper. Det vi nå setter opp er dimensjonert for orkan og is i kombinasjon, sier Bjørn Harald Vian – og minner om kraften i orkanen Ole:

– Det var bare skiltet som stod igjen av vindmålerutstyret på Gimsøybrua. Selve målerutstyret blåste til havs. Og skilte viste 54 m/s. Hva det var på det verste må gudene vite. Men det var kraftige saker.

I tillegg til selve linja bygges det nå nye transformatorstasjoner både på Kvitfossen og på Kleppstad.

Kostnadsrammen for den totale utbyggingen av regionalnettet i Lofoten er stipulert til 520 millioner kroner, ferdigstilt i 2021. Bare for linje- og sjøkabel-delen av arbeidet som nå er påbegynt er kostnadene beregnet til 144 millioner kroner.