–Når vi nå bygger nytt strømnett i hele Lofoten, må vi ta hensyn til strengere forskriftskrav enn tidligere, sier Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft. ­–Dette gir høyere kostnader, men det vil også bidra til færre feil i fremtiden.  

Lofotkraft eies av Lofotens seks kommuner.

– Vår instruks er tydelig: trygge hverdagen og investere i gode fremtidige løsninger for innbyggerne i Lofoten. Vi bygger og drifter et kraftnett som skal sikre stabile leveranser av strøm i all slags vær, sier Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther.

–Strømnettet i Lofoten var nedslitt – og ikke dimensjonert for framtidige strømforbruk,

Derfor oppgraderer Lofotkraft nå strømnettet fra Kvitfossen i Vågan, gjennom Vestvågøy, til Solbjørn i Flakstad. Det er et nødvendig, krevende, kostbart – og langsiktig arbeid vi nå står midt i, sier Arnt M. Winther.

–Skal vi ha en stabil tilgang på strøm, som gjør bosetting og næringsutvikling mulig, er vi tvunget til å fornye i tråd med dagens krav og standarder, sier Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft. Før var det slik at vi måtte beregne is på trådene og vind hver for seg. Nå må vi bygge slik at nettet skal tåle maksimal vindlast samtidig med ising, og derfor vil alle nye linjer ha mye kraftigere tømmer enn de gamle linjene våre.

Strømforbruket øker.

–Vi må dimensjonere nettet slik at det tåler forventet økningen strømforbruk de neste 50 år.  Dette er vanskelig å forutsi, men her bygger vi på de erfaringene vi har etter 100 år med strømforsyning i Lofoten, sammenholdt med prognoser fra Statnett og NVE. Dette betyr at når nytt nett settes i drift vil det ofte være middels belastet, men så slipper vi å investere på nytt før det nye nettet er utslitt, sier Pål Martinussen.

–Vi benytter også erfaringer fra tidligere når vi bestemmer plassering av nye linjer. Områder der vi har hatt problemer med ras, ising eller salting tidligere, prøver vi å unngå når vi bygger nytt nett. Dette har ført til at vi ikke bygger den nye linja mellom Kleppstad og Fygle over Gimsøy, men heller legger sjøkabel til Malnes, sier Pål Martinussen. Dette til tross for at sjøkabel blir 3-4 ganger dyrere enn linje.

Mange steder er det nå krav at Lofotkraft skal ha to linjer inn til stasjoner, slik at de kan opprettholde leveransene selv om de får feil på den ene.

– Her er det viktig at vi ikke lar begge linjene gå i områder som er spesielt utsatt for klimapåkjenninger. Alle som kjenner Lofoten, vet at vi her litt røffere klimatiske forhold her enn de fleste andre steder i landet.  Dette har gitt oss utfordringer. I utendørs koblingsanlegg sliter vi ofte med mye snø ved sikkerhetsgjerdene, vind, is, salting osv.  Vi har derfor i de nye stasjonene bygd koblingsanleggene innendørs, slik at vi unngår slike problemer. Miljømessig er dette også en fordel.  Et anlegg som utendørs ville krevd arealer på flere mål, kan med dagens teknologi plassers i et forholdsvis lite rom inne, sier Pål Martinussen.

–For de nye transformatorstasjonene vi bygger, er det også kommet strengere krav.  For eksempel må vi nå ta høyde for å beskytte oss mot elektromagnetisk stråling fra solstormer eller ved forsøk på sabotasje.  Store deler av stasjonene er derfor kledd med jordede metallplater inne i veggene, slik at stråling ikke skal slippe inn.  Dette er svært kostbare tiltak.  Vi har også i de fleste stasjonene krav til å opprettholde leveransene selv om vi skulle få feil på en anleggsdel.  Dette krever at vi dupliserer alle komponenten i stasjonen, noe som selvfølgelig gir høye kostnader, sier Pål Martinussen.

–Vi er nå også mye mer opptatt av miljø i alle deler byggeprosessene. Vi tar hensyn til terreng og landskap, og prøver å legge linjene slik at de er til minst mulig sjenanse for publikum, for eksempel med at vi ikke får store mastepunkt i silhuett mot himmelen. 

Etter grundige utredninger er det i utbyggingen tatt hensyn til påvirkning på fugler, dyr og planteliv, fornminner og spesielle naturtyper, uberørt natur med mer. Under byggingen av linjer skader vi terrenget minst mulig, og tar hensyn til dette for eksempel ved å bygge i enkelte områder vinterstid, belte maskiner på matter og i stor grad benytte helikopter. 

–Men uansett hvor mye vi prøver å minimere skadene er det alltid noen som vil få en høyspenningslinje der de helst hadde sett at den ikke gikk, sier Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther. Det er NVE som til slutt bestemmer hvor linja skal gå, og da går samfunnsmessige hensyn foran hensynet til den enkelte. Dette er imidlertid en demokratisk prosess, der alle berørte får lov å komme med innspill og innvendinger før beslutningen fattes.