I to år har Lofotkommunene fått midler fra Klimasats-programmet i Miljødirektoratet, til Interkommunalt klimanettverk for Lofoten.

–Klimanettverket er et faglig basert administrativt nettverk, som skal bidra til at kommunene i Lofoten deler kompetanse, får et kunnskapsløft, økte ambisjoner og handlekraft på klimafeltet, fortsetter Heidi Bergsli.

Etterhvert skal hver kommune iverksette konkrete tiltak basert på sitt planarbeid med klima.

–Klima-arbeidet er noe kommunene er pålagt å gjøre gjennom statlige retningslinjer – og noe kommunene vil gjøre fordi de ønsker bærekraftige lokalsamfunn med muligheter for utvikling, sier Bergsli.

19.- 22. oktober blir det Grønn Energi uke i Lofoten – 4 dager med seminarer og møter i regi av De grønne øyene, Interkommunalt klimanettverk i Lofoten, Lofotrådet, Lofotkraft Muligheter, Vågan næringsforening, Vest-Lofoten næringsforening og UiT – Norges arktiske universitet. Les mer her

Klimanettverket arrangerer seminaret «Grønn energi i byggsektoren» den 19. oktober. Temaet er «Den nære fremtids byggsektor; rammer, løsninger og samarbeid om grønn energi». Seminaret vil bli strømmet.

–Hva legger du i begrepet «bærekraftige lokalsamfunn»?

Når vi jobber for bærekraftig utvikling handler det om livskvalitet for alle innbyggere, naturmangfold og klima, og en økonomisk ressursutvikling, i dag så som i framtida.

-Kommunene har tydelige føringer, blant annet gjennom statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging, og klimatilpasning.

Kommunene skal bidra til Norges forpliktelse om minst 50-55 prosent utslippsreduksjon i 2030, og myndighetenes ambisjon om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Tiltaket er å redusere klimagassutslippene med 90 til 95 prosent i forhold til 1990.

–Det er inspirerende å jobbe med klima i Lofoten nå som det er momentum i kommunene, Lofotrådet, Lofotkraft og deler av næringslivet til å ta store og spennende grep, og det i et regionalt samarbeid, sier Bergsli.

Bergsli forteller at i omstillingen til «det grønne skiftet» skal kommunene bidra til:

• Reduksjon av klimagassutslipp.
• Økt miljøvennlig energiomlegging.
• Samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene som uansett vil komme.

–Hvordan kan dette påvirke folk i Lofoten?

 –Det kommer an på hvilke tiltak som innføres, men både innen transport og i arealplaner kan man oppnå mye.

Transporten – den store utslippskilden

I Lofoten kommer 60 % av klimagassutslippene fra transport.

–Dersom man ikke vil gjøre drastiske tiltak i transportbehovet, må det en storstilt elektrifisering av transporten til. Man kan altså redusere transporten og transportbehovet, eller elektrifisere. Vi bør gjøre begge deler, sier Bergsli.

Altså mindre bruk av transport som bruker fossilt brensel, og mer bruk av transport som går på fornybar energi, som elektrisitet.

Vestvågøy kommune tok selv grep, og har siden i 2017 hatt 23 elbiler som tjenestebiler. Det har bidratt til en betydelig reduksjon i kommunens klimautslipp: 57,96 tonn CO2 og 94,76 tonn Nox pr år.

–For å få til elektrifisering må det skje mange prosesser samtidig, mener Bergsli, og lister opp noen punkter:

• Energieffektivisering og overgang til fornybare kilder, både hos private, i det offentlige og i næringslivet.
• Omlegging av biler, båter og fly til elektrisk drift.
• Tilrettelegging av lademuligheter i nettverk for både land, luft og sjøtransport.
• Videre utvikling av nettkapasitet som kan tåle høyere effekter ved hurtig lading av batterier til transport.

Heidi Bergsli jobber som samfunnsplanlegger i Vestvågøy kommune.

–Når det gjelder Vestvågøy, viser en ny samlet arealplan at man ønsker å sentralisere tjenester, næring og boliger rundt byer og tettsteder.

–Både fra et sosialt perspektiv og et klimaperspektiv kan det være gunstig å bygge konsentrert. Leiligheter i nærheten av servicetilbud, bibliotek, kommunale tjenester, lege, fritidstilbud, møteplasser, matbutikk og så videre kommer til å minske behovet for transport, det blir mer sykkel og gange. Dessuten har mange eldre og yngre en preferanse for leiligheter i sentrale strøk, sier Bergsli.

–Men spredt bosetting er også ønskelig, og det å bevare landbruksområder er viktig. Styrket kollektivtilbud kan da være en del av løsningen, samt at bruk at elbil vil redusere klimagassutslipp fra transport.

–Hva kan kommunene selv gjøre?

–Kommunen har handlingsrom på mange av de direkte utslippene som skjer i samfunnet. Men mye av handlingsrommet ligger også hos regionale eller statlige myndigheter gjennom ulike modeller for prising av utslipp, utarbeidelse av forbud eller påbud, eller tilrettelegging på tvers av kommuner. Kommunen har derimot 100% handlingsrom innenfor egen bedrift. Derfor bør kommunene være opptatt av å feie for egen dør, sier Bergsli, og nevner energieffektivisering i offentlige bygg som et effektivt tiltak.

–I Vestvågøy kommune jobber vi med det. Og når nye skoler og sykehjem bygges i Lofoten, er kommunene opptatt av at det skal bygges etter gode klimastandarder.

Kommunene er store innkjøpere av varer og tjenester, og kjøper tjenester både nasjonalt, regionalt og lokalt. Bergsli mener kommunes anbudskriterier kan være et verktøy for ønsket endring.

-Dersom kommunene vekter bærekraftdimensjonen tyngre i forbindelse med anskaffelser, kan man på den måten bidra til å kutte kommunens utslipp. Kommunen kan sette krav til leverandører. Ett eksempel kan være at entreprenører som skal jobbe på anlegg skal drive klimavennlig, altså med minst mulig utslipp. Etter alle solemerker vil grønn omstilling i bedriftene være et viktig konkurransefortrinn i tida fremover.

–Også når det gjelder boligplanlegging kan man stille krav til hvordan en utvikler kan bygge med tanke på kvalitet, bærekraft og energiforbruk. Her kan kommunen samarbeide med entreprenører og bidra med kompetanse.

Næringsutvikling

-Samarbeid med næringslivet er sentralt for å kunne nå felles klimamål for kommunene. Næringslivet ligger både foran og etter de politiske beslutningene som tas på klimaområdet.

Det er næringslivet selv som må se muligheter og omstille, men kommune kan bidra til å tilrettelegge for omstillingen, veilede om tilskuddsordninger, og inngå samarbeid der det er fruktbart, sier Bergsli.

Reiseliv

–Innen reiseliv ser det lovende ut. Mange jobber for at Lofoten skal bli et bærekraftig reisemål. Nå kjøres det et samarbeidprosjekt, med mål om å etablere en sertifiseringsordning for bedrifter som innfrir ulike bærekraftmål. Jeg tror at bedrifter som er tidlig ute med å innfri på bærekraft og grønn omstilling kan ha et konkurransefortrinn.

Elektriske havner

Fra 2021 skal den nye Kystruta, drevet av både Hurtigruta og Havila, begynne å seile med hybridskip. Svolvær har fått sin første hybride turistbåt, Brim. Mange spår at det vil bli investert i flere hybridsjarker framover. Dette krever kommunale grep og ny infrastruktur.

–Når det gjelder lading i havner skjer det mye spennende. Drift av havner er et kommunalt ansvar. I Svolvær jobber man med å tilrettelegge for elektrisk infrastruktur for Kystruta. I Flakstad jobbes det med planer om felles ladeinfrastruktur for båter, buss og biler, sier Bergsli.

Gjenbruk og gjenvinning

–Mer avfall til gjenbruk og gjenvinning er en del av forutsetningen om vi skal nå et mål om en sirkulær økonomi. Her har allerede LAS lagt mye til rette, sier Bergsli.

–Hva er status i Lofoten når det gjelder klimautslipp?

–I utslipps-statistikken ser vi at kommunene har gått opp eller kun svakt ned fra 2009 til i dag. I årene som kommer må det derfor gjøres tiltak som monner i de respektive kommunene.  Men det er tydelige signaler fra politikerne om dette er noe som blir prioritert i Lofoten i tiden framover, sier Bergsli.

–Klimanettverket har også samarbeidet tett med Universitetet i Tromsø (UiT), og det er ingen tvil om at forskerne er viktige for at vi tar smarte og riktige grep, forteller Bergsli.

I midten av september leverte Vågan, Vestvågøy og Senja kommuner, regionale bedrifter, videregående skoler en stor forskningssøknad sammen med UiT, med tittelen DRIVKRAFT.

–Her ønsker vi å finne gode løsninger for å trekke på engasjementet, kunnskapen, og utålmodigheten til ungdom og næringsliv i kommunenes klimaplanlegging. Får vi til god samskaping med innbyggerne, og da særlig de unge, og bedrifter i regionen, får vi også til et offensivt klimaarbeid. Det er jeg overbevist om, avslutter Bergsli.  

–Kommunene i Lofoten har få ressurser og har derfor stor nytte av det regionale samarbeidet og kompetansemiljøet Klimanettverket tilbyr, sier Heidi Bergsli, koordinator for Klimanettverket i Lofoten. Her foran elbil-ladestasjonen til Vestvågøy kommune på Leknes.