Jentoft-familien kom til Lofoten i 1862. De ble fort en dominerende væreierfamilie på Ballstad og i hele Lofoten.
De var store på ferskfisk, saltfisk, frossenfisk, tørrfisk – og tran.

I 1972 etablerte Jentoft selskapet Leverkjemi AS, og bygget nytt trandamperi på Hattvikholmen på Ballstad. Nå heter selskapet Lofoten Marine Oils AS, og eies 50 prosent av Jentoft og 50 prosent Orkla AS, som også eier Peter Møller.

–I juni 2016 bestemte vi oss for å oppgradere trandamperiet, forteller Jentoft. Vi kastet ut alt det gamle. Bygget nytt. Tidligere måtte man skru på ventiler manuelt, og måtte ha på seg oljehyre. Det var mye arbeid. Nå styres hele prosessen av datamaskiner i et helt lukket anlegg. Det er en mer skånsom produksjon – som gir et bedre produkt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oppgradering av et slikt anlegg krever investeringer på mange millioner.

–Men det var helt nødvendig, dersom vi skulle fortsette, sier Jentoft. Kravene til kvalitet er høye. Trana fra Ballstad blir edle dråper på grønne flasker. Gjennom hele året kjører tankbiler med tran fra Ballstad til Peter Møller i Oslo. Der blir trana raffinert og tappet på flaske.
–Absolutt all tran på Møllers grønne flasker kommer fra Ballstad, sier Jentoft, mer stolt enn beskjedent.

Peter Møller er en av Norges eldste merkevarer, grunnlagt av apotekeren Peter Möller i 1854.

 

 

 

–Den nye produksjonen krever mer strøm inn i anlegget. Vi tok kontakt med Lofotkraft og nå har vi fått lagt ny 400 volt sjøkabel ut til damperiet. Dette er en stor og langsiktig satsing for oss, sier Jentoft.

MER KRAFT: Med ny sjøkabel legger Lofotkraft 400 volt inn til det nye trandamperiet.

Det var engelskmenn som begynte med damping av tran i Lofoten. Og det var ikke bare for helsas skyld. Det var også for lysets skyld. Før elektrisitet og glødelampen ble oppfunnet, lys- te tranlamper rundt om i hele verden. Et biprodukt fra torsklever er stearin.

Det var Rolf Jentofts tippoldefar som tok over trandamperiet i Ballstad etter engelskmennene. For Rolf Jentoft var det helt naturlig å følge i familiens fotspor.

–Da jeg kom hjem, tidlig på 70-tallet, etter å ha studert i utlandet, ble det et eventyrlig fiske etter at det gjennom hele 60 tallet var ”svelt i hjel”. Det var ikke fisk. I 60-årene var det dramatiske tider for fiskeriene. Det går opp og ned. Sånn har det vært i alle tider i fiskeriene.

–Tidlig på 90-tallet ble det kvoter og strukturering i fiskeriene, da forsvant et stort antall fiskebåter fra Ballstad. Det ble mer havgående far- tøy. Behovet for rorbuer og egnerbuer ble dramatisk mindre, forteller Jentoft.

Rorbuene forfalt og ble et bilde på en tid som var. Men de siste årene har Lofoten opplevd en revitalisering.

De gamle Jentoft-rorbuene har nå blitt et bilde på en ny tid.

–Ungdommen, sier Jentoft, og tenker på datteren og mannen hennes.

–De kommer hjem med kunnskap og erfaring. Med et nytt blikk på Lofoten og mulighetene som ligger her.

Rett over havna fra trandamperiet ligger Hattvika Lodge. Der får de gamle rorbuene til væreier-familien et nytt liv.

Hattvika Lodge drives nå av sjette generasjon Jentoft i Ballstad, Rolfs datter Guri, og hennes mann Kristian.

–Helt siden jeg var bitteliten gutt har jeg drukket tran hver dag.

I oppveksten hadde alle i familien hver sin flaske tran som de drakk av.

I skreisesongen får Lofoten Marine Oils AS fersk lever fra hele Lofoten. De får også ferdig dampet tran fra en rekke andre produsenter. Denne tranen blir renset og vakumtørket på Ballstad, før den sendes videre til Peter Møller.

–Tran handler om folks helse. Derfor må det være kvalitet i alle ledd, sier Rolf Jentoft.

Han står på toppen av de rustfrie ståltankene ytterst på Hattvikholmen. –Jeg begynte å skjære torsketunger dere nede da jeg var 5-6 år, sier Rolf Jentoft og peker ned.

Dersom han snur seg ser han væreierboligen. Foran seg ser han et hav av muligheter.

 

FAKTA PETER MØLLERS TRAN:

I 1854 revolusjonerte Peter Møllers dampningsmetode tranindustrien. Nå ble tranen oppvarmet ved direkte damp i spisskar til ca. 70 °C en 20 minutters tid, og man fikk

da en gyllengul medisintran med en frisk leversmak. Omtrent 50 % av leverens innhold av tran kunne så videreforedles til medisintran ved å fjerne «stearinene» (et hvitt, fast fett som tranen inneholder i suspensjon). Stearinene ble fjernet ved kaldklaring, dvs. tranen ble avkjølt til −2 °C og pumpet gjennom store filterpresser ved samme temperatur. Den rester- ende del av tranen ble dampet videre. Den ble da noe mørkere, og til slutt tok man ut levermassen, som ennå inneholdt 15–20 % tran, og kokte den, og fikk da brunblank og brun tran til industrielt bruk. Resten, selve lever- massen (grakse), ble brukt til gjødning eller etter avfetting til dyrefôr.
Kilde: Store norske leksikon