Lofotlam er blitt en av de sterkeste merkevarene innenfor matproduksjon i Lofoten. Ivar Andersen fra Utakleiv har vært en prosjektets viktigste drivkrefter.

Ivar er 14. generasjon på gården på Uttakleiv, helt ytterst på yttersida av Vestvågøy. Selv trekker han fram Gustav A. Karlsen som den helt sentrale personen i Lofotlam-samarbeidet, men Ivar har vært involvert helt siden oppstarten i 2000.

– Vi hørte på folkemunne at de solgte lofotlam-middager i Oslo. Til ganske betydelige priser! Men ingen visste hvor de hadde fått kjøttet fra. Vi fikk rapporter helt nede fra Frankrike om at folk hadde fått lam fra Lofoten. Ingen visste hvor det kom fra, det kunne like gjerne vært fransk, men de brukte lofotnavnet for å selge. Så hele denne idéen oppstod da vi syntes det var feil at andre brukte betegnelsen.

Og det er slett ikke et problem knyttet til lam alene:

– Nei, jeg hørte en dame nede i Trøndelag si på NRK om de hadde fått lofotskrei, «jada, det har vi, nettopp innbrakt fra Møre».

En av ambisjonene med Lofotlam var å sikre regionens sauebønder nytte av Lofoten som merkevare. Avtalen med Rema 1000 har bidratt til å gjøre produktet kjent over hele landet.

– Nå har vi forlengst merkebeskyttet den betegnelsen. For meg har det nok betydd omlag 30 000 kroner i året i inntekter, hvis vi ser på gjennomsnittet fra vi startet opp, sier Ivar Andersen.

– Så det må være noe av det smarteste du har gjort for å øke inntektene fra virksomheten?

– Ja, det er nå i hvert fall vært en merverdi. Det ligger selvfølgelig en del arbeid i det, men jeg har stått på for å være tidlig på markedet. Rogalendingene er tidlig ute med lammingen, så de ligger nesten en måned før oss i snitt. Dermed må vi drive plukkslakt, dra på fjellet og hente de beste dyrene. Det ligger det masse arbeid i, men gjennom Lofotlam har det vært en viss kompenasjon for å gjøre det, sier han.

Nå har Lofotlam vanligvis en førsteleveranse rundt 25. august.

LES OGSÅ: Et fyrtårn for Lofot-mat

– Hva er lofotværingen god på?

– Han er storkjefta! God å bainnes! Men som Oluf sa: «Ingen kriger har startet av banning, men av religioner mange». Nei, spøk til side. Vi hadde et trandamperi på Storeidøya som gikk med 9 millioner i overskudd. Ni millioner! Det var for dårlig, og ble lagt ned i fjor. Aksjonærene syntes dette var for dårlig. Hva gjør du da? Jeg synes det er hinsides!

PASS OPP! Fototuristene er overalt i Lofoten, ikke lenger bare på sommerstid.

– Hva er det beste Lofoten har å by på?

– Naturen! Den er den som drar og selger. De siste fem årene har det riktignok vært en vanvittig utvikling med fotografer, de står overalt! Du må være forsiktig når du kjører rundt en sving, for de kan stå hvor som helst, gjerne midt i veien! De tror vel de er i bushen…

– Hva skal Lofoten profileres på?

– Det må være naturen. Når jeg er i Oslo og de spør hvor jeg er fra og jeg svarer Lofoten, så sier de alltid «dit skal jeg!», «hva skal jeg se?». Lofot-navnet selger, ingen tvil om det.

TIDLIGERE ARTIKLER I SERIEN:

Lofoten gårdsysteri: «Vi må snakke hverandre gode»

Kringla Bakeri: «Vi har vært kompromissløse på kvalitet»

King Oscar: «Våre ressurser er verdifulle»

Lofotkraft: Et nett for gode tider

ALT DU TRENGER: Lofot-produkter i bredt utvalg.