Lofotkraft har anslått en årlig økning i strømforbruket i Lofoten på 1,2 prosent, frem til år 2040. Det har blitt vurdert og akseptert av Norges vassdrags- og energidirektorat – NVE.

-Når vi bygger nytt nett må vi ta høyde for maks belastning. Det er den timen i året med høyeste forbruk. Det er nemlig en grense for hva en transformatorstasjon og en linje tåler. Bruker vi i Lofoten mer strøm enn det nettet tåler, blir det mørkt, forteller Pål Martinussen.

Pål Martinussen, nettsjef, Lofotkraft

-Dagens stasjon på Kleppstad ble bygd i 1998, forteller Bjørn Harald Vian, leder for regionalnettsutbygging i Lofotkraft, men da for spenningsnivå 22 og 66 kilovolt (kV). Siden vi nå erstatter 66 kV-nettet i Lofoten med 132kV, må vi utvide eksisterende Kleppstad transformatorstasjon for å kunne ta i mot dette spenningsnivået. Vi er nå i gang med montering av 132kV gassisolert bryteranlegg. Dette anlegget skal vare i minst 50 år.

For Lofotens befolkning betyr oppgradering i hovednettet fra 66 til 132 kV bedre forsyningssikkerhet, ikke bare fordi det nye nettet vil ha stolper og linjer av vesentlig kraftigere dimensjon enn dagens, men også fordi det blir en «redundant løsning» – som betyr at det etableres et nett med dublerte løsninger. Hvis en linje, en transformator eller annen viktig komponent faller ut, vil en annen ta over.

– Dette er første steg i fornyelsen av hovedlinjenettet vårt fra Kvitfossen i Vågan, gjennom Vestvågøy, til Solbjørn i Flakstad. Det er livsviktig for forsyningen vestover, derfor får vi to oppegående linjer der, sier Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther.

– Lofotkraft selger ikke strøm, vi bygger og drifter strømnettet. I og med at vi eies av de seks Lofot-kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, jobber vi på direkte oppdrag for innbyggerne i Lofoten. Strømnettet i Lofoten er mange steder nedslitt. Vi lever i en tid med ekstremvær. Framtida vil by på mer og sterkere vind. Strømforbruket øker. Da må vi gjøre, som vi alltid har gjort, bygge for framtida, sier Arnt M. Winther.

Å bygge for framtida i Lofoten betyr å ta hensyn til de geografiske og topografiske utfordringene. Is og vind er den verste kombinasjonen for en kraftlinje.

– Gimsøya har vært et tilbakevendende problem i perioder med kraftig uvær, ikke minst fordi det ofte har vært kombinasjon av is, sørpe og steinras. Derfor legger vi mer og mer av strømnettet i bakken, kabel i sjøen, og plasserer koblingsanlegg, brytere og transformator inne i stasjonen, under tak, forteller Bjørn Harald Vian.

Bjørn Harald Vian, leder for regionalnettsutbygging i Lofotkraft, utenfor Kleppstad transformatorstasjon.

Det nye nettet vil ikke gå over Gimsøya, men i stedet blir det 7,6 km med sjøkabel fra Gimsøyabrua til Bustrandvika på Vestvågøy. Der kobles den på linja som går videre via Hellosan, fram til Fygle transformatorstasjon.

– Vi har hatt en del utfordringer på Gimsøya, derfor går vi utenom nå. Å legge sjøkabel med dette spenningsnivået er dyrt, 3-4 ganger så dyrt pr km som en vanlig linje. Men vi valgte  denne løsningen for å minimere risikoen over Gimsøya, sier Vian. Dette vil sikre strømforskyningen – og hindre mange utfall i framtida.

– Når vi nå dimensjonerer og bygger en ny regionallinje er det helt andre is- og vindlaster som legges til grunn enn før. Tømmeret er tjukkere, traversene kraftigere, sier Bjørn Harald Vian – og minner om kraften i orkanen Ole.

-Vi er i rute med arbeidet. Sjøkabelen blir lagt før sommeren. Kleppstad transformatorstasjon blir ferdig ca. 1.juni. Planen er at den nye 132kV linja mellom Kleppstad og Fygle skal være ferdig bygd innen desember i år, forteller Vian.

– Det er når vi står i store prosjekter som denne utbygging at vårt samfunnsoppdrag blir veldig tydelig, både oss som jobber med dette og for befolkningen i Lofoten, forteller Arnt M. Winther, administrerende direktør i Lofotkraft. Vårt oppdrag er: Trygge hverdagen og å investere i framtida for innbyggerne og næringslivet i Lofoten, derfor må vi fortsette vårt store investeringsløft.

Konsernstyret i Lofotkraft har vedtatt investeringer i 2017 på i underkant av 300 millioner til rehabilitering av linjenettet i ulike deler av Lofoten. Utbygging og forbedring av regionalnettet i hele Lofoten skal være ferdig i 2022.