Nettleie og rammevilkår var et selvsagt tema sist olje- og energiminister Tord Lien kom til Lofoten for å treffe Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther (bildet). Men hva er egentlig nettleie? Og hvorfor er den høyere i Lofoten enn mange andre steder?

Nettleia utgjør en stor del av strømutgiftene våre, og mange mener den er altfor høy. 

Men det grunnleggende først: Hva er nettleie?

Kort fortalt er nettleia en avgift som dekker kostnadene til utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet. Staten tar en vesentlig del av avgiften gjennom såkalt forbruksavgift, og andelen som nettselskapene sitter igjen med varierer. 27 prosent av nettleia til privatkundene ender hos staten, resten skal dekke investeringer, drift og vedlikehold.

De fleste strømkunder mottar to fysiske regninger, en for nettleia og en for strømmen. Men hva er egentlig forskjellen på strøm og nettleie?

– Forskjellen er ganske enkel, sier prosjektleder Harald Varvik Johnsen i Lofotkraft.

– Hvis du bestiller et tonn bananer til Lofoten fra Oslo, så må du ha en lastebil for å kjøre dem. Nettet er lastebilen, bananene er strømmen. Verre er det ikke.

Men hvorfor er nettleia høyere her i Lofoten enn mange andre steder i Norge?

Dét svaret er mer komplisert.

Arnt M. Winther har hatt ansvar for de strategiske valgene i Lofotkraft siden han ble ansatt som administrerende direktør i 1997. Helt sentralt er beslutningene som er avgjørende for dagens nettleie-nivå.

SE FILMEN: Et annerledes kraftselskap

– Energiloven fra 1992 er utgangspunkt for dagens kraftsystem, da kom skillet mellom monopolvirksomhet (nettdrift/transport av energi) og konkurranseutsatt produksjon og omsetning (salg av kraft). Myndighetene innførte insentiver for en tenkt situasjon med 8-10 dominerende kraftselskap, men den utviklingen kom aldri – fordi de mange små kraftselskapene tilpasset seg de nye reguleringene.

KLAR STRATEGI: Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther foran Lofotkraft-bygget på Vorsetøya.

– Vi var teknisk konkurs med de rammevilkårene vi hadde fått, og var tvunget til noen dramatiske valg. Vår situasjon er spesiell, fordi egenproduksjonen er liten (12 prosent) og fordi topografien gjør nettet sårbart og utsatt. Vi nedbemannet med 25 prosent, og fikk eiernes støtte til å prioritere det vi mente er nettselskapets viktigste oppgave: En sikker strømleveranse. Det krevde enorme investeringer i et nett som begynte å bli gammelt, og de investeringene hadde som konsekvens at nettleia gikk opp og avkastningen ned.

– Men vi fikk gjennomslag hos eierne, og har jobbet etter samme strategi siden, sier Arnt Winther.

Det meste av kraftnettet i Lofoten ble bygget på 1950, -60 og -70-tallet – med statlig støtte. Når stadig større deler av nettet blir for gammelt og ustabilt, må det bygges nytt. Men nå får man ikke lenger statlig støtte til slik utbygging. Derimot har klimaendringer og stadig mer uvær ført til at myndighetenes krav til nettet er vesentlig skjerpet.

LES OGSÅ: Livet på kraftstasjonen i riktig gamle dager…

Under orkanen Ole forrige vinter var det voldsomme ødeleggelser på de gamle delene av nettet, men den nye delen av anlegget klarte seg bra. Regningen for den forbedringen, ender hos befolkningen i Lofoten.

Kostnadene stiger ytterligere med Lofotens topografi og geografiske forhold for Lofoten er et av de ytterst få områdene i Norge hvor strømmen går til, og ikke gjennom. Det meste av strømmen må fraktes inn hit via nettet fra innlandet. Tre andre momenter driver kostnadene opp:

• Det langstrakte nettet har et varmetap som tilsvarer den produksjonen som faktisk skjer i Lofoten. I det nye nettet blir riktig dette tapet mindre, men fortsatt betydelig.
• Lofotkraft har en høyere andel sjøkabel enn noe annet nettselskap, sjøkabler som er dyre å legge og kostbare å rette feil på dersom det oppstår, men ellers billigere vedlikeholde.
• Regionens desidert største strømforbruker ligger nesten ytterst i nettet, på Værøy. Nettet er dimensjonert deretter. Flere kunder på et mindre område ville redusert prisen på nettleia, men slik er nå engang ikke Lofoten.

– Det er tilfeldigheter som fører til at det er som det er. Det er for eksempel et nasjonalt ønske at det skal bo mennesker på Værøy og Røst. Hvorfor skal Lofotens øvrige befolkning betale en så stor andel av regninga for at den bosetningen skal opprettholdes? Jeg mener nasjonen skal være med på regninga, akkurat som med Svalbard. Når det bestemmes at vi skal være der, må det gis levelige vilkår til dem som skal være der, sier Arnt M. Winther – og fortsetter:

–  Vi har brukt 260 millioner kroner på å fornye strømnettet til de under 1300 menneskene som bor på Værøy og Røst. Det er en vanvittig pris. Skulle de betalt selv, så er det selvfølgelig ingen som hadde bodd der.

LES OGSÅ: Hun husker da strømmen kom til Røst

Lofotkraft er i gang med utbedringer av nettet som vil koste mer enn én milliard kroner.

SOLIDE STOLPER: Godt synlige, nylakkerte master er på plass på hver side av Raftsundet.

– Vårt investeringsløp går til 2021. Nettleia vil stige fram til da, deretter vil den flate ut og falle. Vi har vært bunn ærlige med eierne fra dag 1. Primærmålet er færre avbrudd og høyere oppetid. For 10-15 år siden var det greit at strømmen var borte en tid, i dag er det ikke det. Du kan ikke drive næringsliv med den ustabiliteten.

– Er du glad for valget dere gjorde?

– Hadde vi fortsatt som mellom 2002 og 2005, ville linjenettet i Lofoten vært så dårlig at det spørs om det hadde gått bra. Vi har brukt mye krefter på å sjekke igjen og igjen hva som kreves. Og så har vi gjentatt og gjentatt og gjentatt beskjeden. Det letter jo beslutningene at eierne som skal støtte de store investeringene, er de samme som vil være uten strøm ved større feil og utfall. De ser hva det koster samfunnet å være uten strøm. Og det blir lettere for dem å velge langsiktig investeringer framfor kortsiktig utbytte.

– Hva sier du til naboen?

– Jeg sier at det blir dyrere enn det er i dag, men det er prisen vi må betale for å ha et sikkert og godt strømnett når myndighetene har lagt de rammebetingelsene som de har – om at det ikke skal subsidieres, svarer Arnt M. Winther.