Når Ragnar J. Bjørgaas (75) etter 18 år i styret nå har takket av, er det en epoke som er over i Lofotkrafts historie.

Bjørgaas kom rett inn som styreleder da han ble valgt inn Lofotkraft-styret i 1992, og satt som leder fram til 2006. Etter noen år utenfor styret, har han vært nestleder de siste fire årene. Han kom i sin tid til et selskap som er svært annerledes enn dagens utgave.

– Det var et kommunalt IS, altså et interessent-selskap, men vi startet ganske omgående det møysommelige arbeidet med konvertering til et AS eid av de seks kommunene. Det var i begynnelsen ikke alltid at alle i styret tenkte på Lofotkraft som et aksjeselskap, så det var godt å ha Aksjeloven å støtte seg til i den prosessen. Vel var Lofotkraft et selskap som figurerte med en solid egenkapital, men dette var jo verdier som var bundet opp i kraftstasjoner, trafostasjoner og nett, i fysisker verdier, rett og slett, sier Bjørgaas.

– Til tider var det en akademisk utfordring å få eierne til å forstå at det ikke bare var å hente ut størst mulig utbytter fra selskapet. Også den gang stod Lofotkraft overfor store utfordringer som krevde solid kapital, sier han.

Slik er ringen delvis sluttet, når Bjørgaas nå trer av i et selskap som står midt i det største investeringsløftet i sin historie.

– Som styreleder hadde jeg særlig to kjepphester: At eierne helst ikke burde være representert ved ordførerne i styret, og at vi førte en restriktiv utbyttepolitikk. Det har vært, og er stadig, viktig å holde verdiene intakt i selskapet. Nå står vi midt oppe i en fullstendig fornyelse av linjenettet inn til Lofoten, og selskapet kommer også til å ha utfordringer framover. Det er rustet for å stå på egne bein, nå som det ikke blir noen fusjon med Vesterålskraft, men det ville være positivt å få inn finansielle investorer i selskapet, sier Bjørgaas.

Og fortsetter:

– De seks eierkommunene har selvfølgelig behov for å ta ut utbytte, men vi har lyktes med å utvikle og holde vedlike et veldig godt forhold til våre eiere. De vet hva som er viktig for at selskapet skal forbli sterkt, avslutter Bjørgaas.