Hjem til det gode liv, familien, fine jobber og politikk.

Hun var borte i 11 år. Han var borte i 8 år. Nå er de tilbake i Lofoten - med barn – er i utfordrende jobber - og hun er aktiv i lokalpolitikken.
Da Camilla og Ruben fikk Frida, reiste de hjem til Lofoten.
– Da Frida ble født, ønsket vi at barna skulle få hele oppveksten sin her. Barna har besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn på begge sider boende i Vågan. Når vi nå ser hvor godt forholdet mellom barna og familien er, har vi ikke angret et sekund.
Camilla og Ruben Rostad flyttet for å få seg utdannelse. De møttes i Trondheim i 2010.
Nå er Ruben prosjektleder i Kystverket i Kabelvåg. Camilla er kontaktlærer ved Aust-Lofoten videregående skole – og aktiv i poltikken. Til kommunevalget i september er hun ordførerkandidat for SV i Vågan.
– Engasjementet for politikk har vært der siden jeg selv gikk på videregående, men det var først da jeg flyttet hjem at jeg ble aktiv i et lokallag. Noen hevder at hvis man er født i Norge, så er det som å vinne i Lotto, men slik er det ikke for alle. Forskjellene øker – også her til lands. For meg er det spesielt to ting som er viktig: Vi må gjøre mer for å forhindre utenforskap og mer for miljøet. Vågan er en god kommune å bo i, men det er likevel mye som kan tas tak i for at lokalmiljøet skal bli enda bedre, sier Camilla.
–Etter studiene hadde jeg egentlig bestemt meg for å flytte hjem og jobbe et år, for så å reise ut i verden. Siste året på lærerskolen møtte jeg Ruben, som ikke var ferdig med studiene sine, så da ble reiseplanene skrinlagt, forteller Camilla. I stedet ble hun kontaktlærer på en ungdomsskole.
Etter endt utdanning, Bachelor i ingeniørfag bygg og miljø, startet Ruben i entreprenørfirmaet HENT.
–Jeg hadde ansvar for kalkulasjon og innkjøp på store byggeprosjekt. Da vi bestemte oss for å flytte hjem, tok jeg jobben med meg, og HENT startet et lokalkontor i Bodø. Da pendlet jeg fra Svolvær til Bodø – en ordning som fungerte fint da vi hadde ett barn.
–Da det ble lyst ut en stilling i Kystverket, grep jeg sjansen, og nå jobber jeg i et trivelig og sosialt miljø. Her arbeidet jeg først med oppgaver knyttet til vedlikehold av havner og moloer, samt planlegging av nye utbyggingsprosjekter i Nordland.
For kort tid siden avsluttetRuben sin del av foreldrepermisjonen med minstemann, Ola.
–En drøy måned før jeg gikk ut i permisjon startet jeg i ny stilling i Kystverket, ved Senter for Utbygging, som er lokalisert ved regionskontoret i Kabelvåg. Ruben jobber nå som prosjektleder, som innebærer at han kan få ansvar for å utarbeide hovedprosjekt, gjennomføre anbudskonkurranse og være byggherres prosjektleder i gjennomføringsfasen. Senter for utbygging overtar utbyggingsprosjektene fra alle regionene i landet, og det betyr at jeg fortsatt har muligheten til å se mange av landets kriker og kroker, forteller Ruben.
I tillegg til prosjektlederstillinga har han en koordinatorrolle i Kystverket.
–Der følger jeg opp fremdriften og ressursbruken i utredninga av alle utbyggingsprosjektene vi jobber med. Dette er oppgaver som har vært interessante å ta fatt på.
Camilla jobber ved Aust-Lofoten videregående skole.
–Jeg er kontaktlærer for en fin gjeng i første klasse ved den studieforberedende linja, og i år underviser jeg i engelsk og norsk. Tidligere har jeg undervist i religion, kommunikasjon og kultur, forteller Camilla, som nettopp ferdigstilte en master i engelsk- og fremmedspråkdidaktikk.
Hva savnet du da du bodde borte?
Ruben:Fjell og hav, å være nærmere naturen når det er storm. Å kunne gå en fjelltur på bare et par timer uten så mye planlegging. Jeg syns lofotfjellene er fantastiske å gå på tur i, og man kan få noen utrolig vakre turer uten de helt store anstrengelsene.
Familie i hverdagen, som var hovedårsaken for at vi valgte å flytte hjem på det tidspunktet vi gjorde det. Nå er vi mer sammen med familien, og kan reise bort på ferie i stedet for å bruke alle feriene til å reise hjem for å treffe familien.
Camilla:Fjell, hav, vær og vind, og ikke minst korte avstander. Det er samtidig fint å være nært familie. Svolvær er en særdeles urban by, og i hverdagen benytter vi oss av de samme tilbudene her som vi ville ha gjort i Trondheim.
Hva er det beste med Lofoten?
Det beste med Lofoten er å ha familien nært. Det er mye mindre logistikk å forholde seg til sammenlignet med å bo i en storby. Ellers er jo fjell, hav, og utadvendte og trivelige folk et stort pluss.
Ditt favorittsted i Lofoten?
Ruben:Fra jeg var liten har jeg alltid likt Stornakken i Kabelvåg, som var rett bak huset vårt. Dette var en spennende haug som var veldig moro å utforske, og den gir god utsikt over Kabelvåg og fjellene rundt.
I senere tid er det hytta til mine foreldre som gjelder, dersom jeg ønsker en avslappende og fin helg med familien. Hytta ligger i Flakstad kommune.
Camilla:Her er det vanskelig å velge. Men å sitte på en fjelltopp og nyte utsikta utover havet, det er en fin plass å være, dersom man er i Lofoten.
Favorittmat fra Lofoten?
Ruben:Grilla tørrfisk med aiolipoteter, bacon og erterpurré og diverse retter av lam, spesielt fersksuppa.
Camilla:Her kan man nevne mye – men jeg slår et slag for sushi-produktene til Lofoten.
Hva savner du i Lofoten?
Ruben:Jeg savner en squashhall. Jeg vet det er en på Ramberg, og det er mulig det er en på Leknes, men har ikke hørt om noen i Vågan.
Camilla:Et mer pulserende byliv utenfor kjøpesenteret. For eksempel et gjennomtenkt torg fylt med boder til ulike tider på året.
Har dere et minne om uvær eller da strømmen gikk?
Ruben:–Jeg husker at strømmen gikk noen ganger da jeg var liten. Det ble helt mørkt. Da syntes jeg det var moro å prøve å orientere seg i huset uten et eneste lysskimt. Følelsen av å ha øynene helt vidåpne samtidig som man ikke ser noe som helst er fremmed, og bidro til at det ble spennende.
Camilla:Strømmen gikk jo oftest på vinteren, når det var mørkest. Det jeg husker best fra disse strømbruddene, var at huset var tent med stearinlys overalt. Det var koselig.
Hva er forskjellen på Lofoten nå og da dere reiste?
Vi har fått kulturhus, et rikt kulturliv. Bykjernen av Svolvær har fått et ansiktsløft.
Det rår en optimisme i regionen. Svolvær, Kabelvåg – og Lofoten for øvrig – er populært. Mange søker seg hit i jobbsammenheng, noe som er bra når bedrifter ønsker å ansette. Vi merker at mange gjør som oss, flytter hjem.
Men noe er negativt.
–Vi ser at Lofoten, som resten av Norge, gror igjen. Mye vegetasjon gjør at det ikke er like fint å kjøre ut gjennom Lofoten lengre. Det hindrer for mye av den fine utsikta som var bare noen få år siden.
–I år er vi vertsfamilie for første gang, så dette skoleåret er vi tenåringsforeldre. Giulia, fra Italia, flyttet inn i midten av august, og er elev ved Aust-Lofoten vgs. Det er fint å få verden inn i stua, og å vite at vår hverdag er noen andres eventyr.

HJEMME: Etter videregående flyttet jeg direkte til Trondheim for å studere. Etter ett år i førstegangstjenesten, flyttet Ruben til Trondheim for å studere. Nå er de tilbake i Lofoten. Her sammen med Giulia (utvekslingselev fra Italia), Frida (4) og Ola (1).
Navn: Ruben Rostad
Født: 12 september 1988
Oppvokst: Kabelvåg
Yrkestittel: Prosjektleder, Kystverket
Utdannelse: Bachelor i ingeniørfag bygg og miljø
Navn: Camilla Rostad
Født: 28 januar 1986
Oppvokst: Svolvær
Yrkestittel: Lektor med tilleggsutdanning, Kontaktlærer ved Aust-Lofoten videregående skole.
Utdannelse: Grunnfag i statsvitenskap, grunnfag i fransk, fireårig allmennlærerutdanning og master i engelsk- og fremmedspråkdsdidaktikk.