En kraftig opprusting av strømnettet skal sikre stabile strømleveranser i Lofoten. Møt to av de som står sentralt i arbeidet for et bedre strømnett.

Nettleia utgjør en stor del av strømutgiftene våre, og Lofotkraft får ofte spørsmål om hvordan den er som den er.

Den korte delen av svaret er at Lofotkraft står midt oppe i den mest omfattende moderniseringen av strømnettet i regionen noensinne. Den lange delen handler mye om de helt spesielle geografiske og topografiske forholdene som gjør Lofot-nettet så spesielt.

SE FILMEN: Et annerledes kraftselskap

Eirik Storeide (bildet) er leder for operativ drift i Lofotkraft. Han hadde en av sine svetteste arbeidsøkter under orkanen Ole forrige vinter, da uværet i løpet av ett døgn forårsaket mer enn 300 feil på strømnettet.

For mange av Lofotens innbyggere ble strømbruddet relativt langvarig.

– Men vi blir mer og mer robust mot slikt ekstremvær også. Når vi er ferdig med å bygge om regionalnettet vårt, vil vi få lagt linjene på forskjellige steder, og det blir mindre sannsynlig at to linjer skal slås ut samtidig. Ved så store strømutfall som vi hadde under Ole, får vi mange millioner kroner i såkalte KILE-kostnadene, som går direkte på driften i selskapet. KILE-ordningen betyr at nettselskapene bærer en del av kundenes kostnader når strømmen uteblir, og er etablert som et insentiv for å drive godt vedlikeholdsarbeid, sier Storeide.

Kostnadene varierer fra år til år, men går nedover.

– Inntil vi får en Ole som ødelegger statistikken… Det store bildet er likevel at vi nå ser effekten av Lofotkrafts strategiske valg de siste 10-20 årene: Mindre driftsforstyrrelser fordi vi har fornyet og stadig investert, i tillegg til å drive et systematisk vedlikehold, sier Eirik Storeide.

Les også: Slik jobbet Lofotkraft under orkanen Ole

Den nye Kanstad-linja, hovedlinja fra Kvitfossen til Kanstadbotn, er Lofotkrafts største investering noensinne. Den skal sikre en bedre strømforsyning inn til regionen, samtidig som den reduserer vedlikeholdskostnadene.

– Kanstadlinja bygges for å holde i 50 år, med normale anslag for økning i forbruket, forteller prosjektleder Harald Varvik Johnsen (bildet).

Dimensjonene har aldri vært større, bokstavelig talt:

– Vi øker kapasiteten inn til Lofoten med ca. 75 prosent. Det har betydning for dimensjonene både for tråd og for stolper. I tillegg er kravene skjerpet fra myndighetenes side. Alt blir kraftigere. Vi skal ta høyde for kraftig vind og tjukk is på linjene. Is og vind skaper jo en vanvittig påkjenning som gjør at ledningene kan ryke tvert av, sier Varvik Johnsen.

Normalt er det to måter å bygge linjer på: Manuelt og med maskin. Den siste kategorien foregår rett og slett med en gravemaskin. Den første er langt mer omstendelig – og ganske vanlig i Lofoten.

– Da borres det ned i steinmassene, ca. tre meter, før hullene renses for hånd. 2-3 mann bruker to dager på å borre ett hull. Så det tar opptil fem ganger så lang med disse som de maskinelle, og det bidrar til å gjøre utbyggingen kostbar, sier Harald Varvik Johnsen.