–Etter å ha mast på min kone, som pakket koffertene og reiste med meg fra Cuba til Oslo i 2010, fikk jeg endelig gjennomslag for å flytte nordover. Jeg har hele tiden vært klar på at vi vil få et bedre liv i nord enn i hovedstaden, forteller Jonas Walsøe (29). –Omveltningen fra Habana til Kabelvåg er rimelig ekstrem, så det var viktig å dra innom Oslo en periode.

 Da Jonas var ferdig med masteren ble han rastløs og begynte å tenke på hvordan han kunne benytte sin kunnskap for å jobbe med Norge, og helst Lofoten og internasjonalt.

 –Jeg laget en skisse for et eksportselskap av fisk rettet mot Spania og Latin-Amerika. Jeg tok kontakt med min tidligere mentor Ola Skjeseth, som selv var midt i et lignende prosjekt med Saga Fisk, Berg Seafood og Yee wai (Ni hao), rettet mot Asia.

 Jonas fikk kjøpe seg inn og ble daglig leder av prosjektet.

 –Det er ikke til å legge skjul på at jeg begynte helt fra start i denne sektoren. Læringskurven var bratt, og Erling Falch i Saga Fisk og daværende daglig leder i Berg Seafood Jørn-Åge Stikkholmen svarte på alle spørsmål.

 –I mai 2017, da vi ble foreldre for første gang, følte jeg at huget om å flytte nordover ble veldig sterkt. Jeg ville gi min datter den fantastiske oppveksten jeg selv har hatt. I Lofoten kunne jeg gi både henne og min kone bedre livskvalitet og opplevelser enn i Oslogryta, forteller Jonas.

 Han ble litt overrasket da kona en dag sa: –Ok, vi kan prøve!

–Vi så for oss et litt mer normalt liv, at jeg jobbet mindre, eller i hvert fall kunne være en tur hjemom hver dag, altså en vanlig hverdagsstruktur.

 –Samtidig hadde Jørn-Åge gått av som daglig leder i Berg Seafood AS, og han anbefalte meg til John Berg, eier av bedriften – som har eksistert fra 1828.

 To dager etter at Jonas ble ansatt som daglig leder i Berg Seafood AS hadde de kjøpt hus i Kabelvåg, og solgt leiligheten i Oslo.

 –Det er en underdrivelse å si at læringskurven fortsatt er bratt som Svolværgeita. Jeg har snakket med flere av fiskekjøperne i Lofoten, samt mine kolleger, og alle er hyggelige og behjelpelige. John Berg har vært en meget god mentor. Han sitter med enormt med kunnskap og historie, som han med glede deler med en jypling, og han kaller meg skårungen, smiler Jonas.

 Ikke belønnet i markedet

 –Min første sesong i den nye jobben har vært meget interessant. Jeg har lært mye om hvor vanskelig det er å være kjøper. Mine medarbeidere har imponert meg med sin kunnskap, innsats og lidenskap for det vi holder på med.

 –Marginene er små eller ikke-eksisterende, likevel har vi klart å være konkurransedyktige gjennom sesongen, noe vi er meget fornøyde med.  Det harde arbeidet, alle timene på sløyelinja, blir ikke belønnet videre i markedet. Det vi sitter igjen med er minimalt.

 –Tørrfiskproduksjon er en ekstrem volatil og vanskelig sektor innenfor fiskeri. Vi rår ikke over hverken tilgangen på råstoffet, været, temperaturer eller priser. Jeg vet bare at vårt signaturprodukt «ferdig gryteklar tørrfiskfilet» er veien videre og inn i fremtiden!

–Hva savnet du da du bodde borte?

–Jeg savnet alt! Etter videregående var det spennende å være selvstendig og oppleve nye kulturer, smaker, samt å få testet seg selv. Jo lenger jeg bodde borte og fikk smake på hva «storbyene og verden» kunne tilby, jo mer forsto jeg at Lofoten hadde mer å tilby.

 –Hva er det beste med Lofoten?

–Kombinasjonen av mektig natur, ro, men samtidig urbant nok til å tilfredsstille sosiale behov. Jeg er imponert over engasjementet til befolkningen i lokalmiljøet, tjenestene holder høyt nivå, om det er matopplevelser, idrett, kultur eller næringsliv.

Det er viktig at institusjoner og næringslivet ansetter ressurssterke mennesker som kommer utenfra med ny og spennende kunnskap. En ny venn av meg Jakob, fra Sverige, har hele sitt første halvår her kommet hjem til sin kone og sagt «jag fattar inte at det er lov å ha det så godt».  

  –Ditt favoritt sted?

–Umulig å velge ett sted, men toppen av Vågakallen er jeg veldig glad i. 

–Favoritt mat?

–Utvannet gryteklar tørrfiskfilet, helt klart en innertier, helst fra Berg Seafood! 

 –Hva savner du?

–Flere folk og barn, selv om barnehagene er fulle og ny-skolene allerede er bekreftet for små. Jeg mener vi burde være 12 000 mennesker til sammen i Kabelvåg/Svolvær. Det ville hatt en positiv «spillover-effekt» på lokalmiljøet i form av nye idéer, gründer-virksomhet, konsum, besøk, skatt, idrettslag, osv, og det ville fortsatt vært mer enn nok plass, natur og ro for alle.  

–Hva er forskjellen på Lofoten nå og før du reiste ut?

–Bedre tilbud over hele linja. Jeg er imponert over næringslivet, turismen, skoler, kultur og tilbudene. At det bygges hus og boliger på høygir synes jeg er spesielt morsomt.