I disse dager kommer en ny utgave av Lofotkrafta i postkassene rundt om i Lofoten. Temaet er infrastruktur, et emne som går til kjernen av oppdraget for Lofotkraft som selskap.

INFRASTRUKTUR I LOFOTEN

Hvordan må regionens infrastruktur forbedres for at Lofoten skal forbli en attraktiv plass å bo og drive næring i? I en serie artikler belyser vi ulike sider av dette omfattende temaet: Hva slags veistandard er nødvendig? Hvordan skal utfordringene med renovasjon og kloakk løses når turist-trafikken skyter i været? Hva med sykehustilbudet? Flyplassutredningen? Og hva skjer med kraftforsyning og telekommunikasjon?

Arnt M. Winther, adm. direktør i Lofotkraft

Vi er eid av Lofotens seks kommuner, med en instruks om å trygge hverdagen og investere i gode fremtidige løsninger for innbyggerne i Lofoten. Vi skal bygge og drifte et kraftnett som sikrer stabile leveranser av strøm i all slags vær, samtidig som fibernettet vi har bygget opp de siste årene skal gi samme muligheter for å bo og drive næring her i Lofoten som i andre steder av landet.

Infrastruktur er et sammensatt emne, bokstavelig talt. Vei, vann og kloakk. Strøm, kommunikasjon og fiber. Noe betales gjennom bruk, noe dekkes over skatteseddelen, og ikke minst blir det tatt store løft gjennom spesifikke offentlige bidrag.

Det er ikke mange områder hvor kravet til god helhetstenkning er viktigere. I Lofoten har staten bidratt med mellom 800 og 1000 millioner i utvikling av vei og rassikring. For ni år siden åpnet Lofast som kostet 1,6 milliarder kroner. Hundrevis av millioner er investert i nye fiskerihavner – i Værøy, i Laukvika, i Svolvær og i Stamsund. Staten har tatt en del av fiberinvesteringene i Vest-Lofotens mest grisgrendte strøk, og bidrar også med næringsutvikling i turistsektoren gjennom Innovasjon Norge.

Likevel mener jeg myndighetene tenker helhet på en svak og kritikkverdig måte.

Utbyggingen av strømnettet i Lofoten gjør det til et av de dyreste i Norge. Nettet er nesten 50 år gammelt, ble bygget etter de standarder som gjaldt den gangen med statlig støtte, og er gjennom to generasjoner herjet i all slags vær og vind. Det er kort og godt utslitt.

Skal vi ha en stabil tilgang på strøm og varme som gjør bosetting og næringsutvikling mulig, er vi tvunget til å fornye i tråd med dagens krav og standarder. Det arbeidet Lofotkraft i gang med og denne gangen gis det ikke statlig støtte, noe som fører til at nettleia blir høyere enn mange andre steder i Norge. Det er ingen ting vi oftere kritiseres for enn høy nettleie, men jeg mener det ville være direkte uansvarlig å ikke ta det løftet vi gjør nå.

Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ønsker en høy nettleie, ingen gjør det. Tvertimot mener jeg at staten skulle dekket en vesentlig del av kostnadene som vi nå er tvunget til å ta – nettopp fordi store summer av fellesskapets midler er brukt til å ruste opp Lofoten.

Hvorfor skal kostnadene til en så grunnleggende del av infrastrukturen som strøm være noe som lokalbefolkningen må dekke selv? Det er nesten meningsløst å utvikle annen infrastruktur, eller å bruke store offentlige midler på turistnæringen i Lofoten, hvis en av de helt basale delene av infrastrukturen blir så dyr at vi av konkurransemessige årsaker ikke får utviklet andre områder.

Staten må se totaliteten i en slik infrastrukturutbygging, ellers så kaster de bort pengene som nå brukes på å utvikle Lofoten. Når vi er ferdig med utbyggingen av kraftnettet i 2021/22 vil nettleia her være vesentlig høyere enn ellers i landsdelen.

Næringsutvikling innen reiseliv i Lofoten vil da ha en hemsko sammenliknet med de samme næringene i Vesterålen eller Salten, fordi det blir vesentlig dyrere her. Det samme gjelder fiskeindustrien.

Den utviklingen er ikke bare et problem fordi kapitalen flytter seg dit den gror best. Det er også et problem fordi det er urimelig.