Flakstad skal bli Norges første arealnøytrale kommune

–Flakstad skal bli landets første arealnøytrale kommune og med det bidra til bevaring av kommunens og verdens naturmangfold. Det betyr at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut natur, sier Trond Kroken, ny ordfører (Sp), som de neste fire årene skal styre Flakstad i tett samarbeid med SV.
– Arealnøytral kommune betyr bl.a. forbud mot nedbygging og nydyrking av myr og omdisponering av matjord. Vi ønsker å verne følgende områder for å sikre naturmangfoldet og sårbare arter:
- Kilanpollen
- Flakstadmyra
- Nappstraumen
- Spengerleira
- Sandsbotnen og Yttersanda
Sp fikk 45 prosent oppslutning i kommunevalget (fem i kommunestyret). SV fikk ett mandat (12,7 prosent oppslutning). Til sammen har de to partiene flertall.
–Vi står sammen om en tydelig politisk retning, og er kommet til enighet på mange områder, sier Kroken, og lister om viktige saker:
- Vi vil være tydelig på at vi ikke godtar oljeboring i LoVeSe – og for oss innbefatter dette også Trænarevet. Det skal arbeides for varig vern mot petroleumsvirksomhet i disse områdene.
- Vi skal arbeide for å få stoppet rødåtefiske.
- Partiene er enige om å arbeide for et regionalt samarbeid for å få en regional plan for bevaring av naturmangfold.
- Vi ønsker å arbeide for innføring av gratis skolemat, og ønsker å få kostnadsoversikt på dette for å vurdere om det er realistisk.
- Vi er positiv til å ta imot flyktninger.
- Vi ønsker et forbud mot bruk av vannscooter.
- Vi ønsker å arbeide for lukkede oppdrettsanlegg.
- Vi ønsker å skape større muligheter for å bo i Flakstad kommune, og skal arbeide for å motvirke uheldige virkninger av kortidsutleie og omdisponeringer av feriehus.
- Vi er imot kommunesammenslåing. Veldig mye imot, faktisk.
Fiskeri for fremtiden
–Vi kommer til å bruke betydelig tid på nasjonal og regional påvirkning for å bedre infrastruktur, rammevilkår og råstofftilgang for fiskeri og landindustri i Flakstad, sier Kroken, som forteller at de allerede har begynt denne jobben.
–Før valget hadde vi besøk av Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum. Vi satt oss ned, sammen med kystfiskarlaget i Flakstad, og gikk igjennom Regjeringas kvotemelding. Vi var veldig tydelig på at vi må ha en kvotestruktur som sikrer kystfiskerne og levering lokalt.
–En ytterligere strukturering betyr større og større båter. De leverer ikke hos oss. Det er de kystnære båtene som leverer her i kommunen. Store båter produserer ofte ombord, og kan levere hvor som helst. Derfor er gode rammebetingelser for lokale kystfiskere alfa og omega for Flakstad kommune, sier Kroken, og legger til at rammevilkårene skal være med å sikre rekrutteringen.
–Kystfiskeren har stor betydning for sysselsetting på land. Det gir inntekt til kommunen, gjennom skattepenger, og ikke minst grunnlag for bosetning, som er en forutsetning for å drifte en kommune.
Det er fire fiskerihavner i Flakstad kommune, Ramberg, Fredvang, Napp og Sund, og det er mange sysselsatte på land, både i mottak og i produksjon.
–Det satses, det er mye nytekning, og da er råstofftilgang viktig. Det er de små kystnære båtene som står for dette – også i framtida, sier Kroken, som vet at også kommunen må bidra til utvikling av kystflåten.
Elektrifisering
–Det nye strømnettet, som Lofotkraft nå bygger gjennom Lofoten, er helt avgjørende for utvikling av næringer her i kommunen. Flakstad skal fortsette å være en foregangskommune innenfor elektrifisering av fiskerier i Norge, og vi skal sikre fiskeriene utvikling via arealtilgang for fiskere og landanlegg. Behovet for en sikker og stabil strømforsyning blir bare større og større, sier Kroken.
Flere fastboende
Flakstad har i flere år opplevd fraflytting. I siste telling var det 1294 innbyggere i Flakstad.
–Hvordan motvirke fraflytting?
–Vi må gjøre det attraktivt å bo i kommunen ved å sørge for at folk får muligheten til å bo, til å bygge boliger, og at det er mulighet for arbeid.
Ved almenningskaia i Ramberg har en kommunal utfylling ligget øde i 20-30 år. Nå er den regulert om til salg for private næringer.
–Vi kaller det julegranfeltet, ler Kroken, for det har stått tomt så lenge at det det har begynt å vokse grantrær der. Men nå er det endelig i ferd med å våkne til liv. Det ser ut til at flere aktører innen fiskerirelatert næring er på vei inn der.
Belastende turisme
–Reiselivet er sterkt voksende, og det gir en veldig god mulighet for å bo og drive næring her. Men vi er nødt til å få mer ut av det, slik at vi unngår konfliktene mellom de som bor her, og de som kommer hit som gjester.
–Natur, miljø og kulturlandskap i kommunen blir hardt belastet, og til tider er turismen et irritasjonsmoment for de lokale. Sånn skal det ikke være, sier Kroken.
–Besøksbidrag er en vei å gå, det vil bidra til at vi som kommune kan legge bedre til rette for våre gjester. Det riktige hadde vært om belastningen fra reiselivet kunne bære seg sjøl. Det trenger ikke blir store summer for den enkelte turist, og det er veldig vanskelig å finne penger til nødvendige tiltak i en trang kommuneøkonomi.
Eldre
–Våre eldre må prioriteres. Vi ønsker en satsing på helsesektoren, ved å etablere et omsorgstun. Og vi skal arbeide med å få solgt tjenester til omkringliggende kommuner, som har behov for disse tilbudene. Dette er viktig både for å gi et godt helsetilbud, og for å få flere arbeidsplasser i kommunen, sier Kroken, som også ønsker å investere i og oppgradere Solhøgda Bo- og Behandlingssenter.