Det lukter fjøs, gras og en søtlig eim av kumelk. Noen nysgjerrige kyr rauter velkommen. I hjørnet pumper en robot frisk melk.

– Dette er heimgården min. Min bestefar startet her i 1946. Mine foreldre hadde også melkekyr, og jeg tok over i 1995. Da var jeg 24 år.

– Jeg er glad jeg slapp til så tidlig. Jeg var ung, hadde pågangsmot og ikke så mye vett, smiler Leif Kåre Halvorsen (47).

Han satset og har bygget to nye fjøs – og har alltid ambisjoner om å gjøre forbedringer og å utvide. Men aller viktigst er kvalitet.

– En bonde er jo glad i dyra og jorda, sier Leif Kåre, men det er kanskje først og fremst interessen for maskiner og utstyr som vekker neste generasjon.

– I gamle dager var det traktoren som var det mest spennende for oss ungdommer, forteller Leif Kåre.

Etterhvert har mer avansert teknologi kommet inn i fjøset på Rise på Vestvågøy. I fjøset står en melkerobot, som i snitt melker Halvorsens 40-50 melkekyr tre ganger i døgnet.

I det moderne fjøset går dyra fritt rundt, de spiser når de er sultne og vasker seg sjøl. I hjørnet står noe som ser ut som en del av en vaskehall for biler. Kua gnir seg inntil store koster som går rundt og rundt. Dyra blir reine, og får også en god massasje.

I det andre hjørnet står ”maskin-bonden”. I snitt tre ganger i døgnet går kua til roboten for å bli melket.

– Hvorfor går kua til roboten av seg selv?

– De er smarte og lærer fort, sier Leif Kåre. Det handler om mat. Ved roboten får dyra også kraftfôr.

Hver ku er merket med en datachip. Når kua prøver å komme inn til kraftfôret åpner porten seg, og dyret tar plass i en bås. 

Samtidig som kua begynner å spise, starter roboten. Roboten føler seg fram og vasker spenene før den kobler på slangene med sugekoppene og starter pumpemaskin som melker kua.

Kua kommer ikke bare fordi det er mat, det er også godt å bli melket. Noen dyr prøver å lure roboten. De vil ha mer kraftfôr. Men maskinen lar seg ikke lure. Dersom det har gått for kort tid siden kua ble melket, åpnes ikke porten – og kua må prøve igjen senere.

På Vestvågøy er det tre melkebønder som har installert melkerobot.

Rundt nyttår i 1994 ble flere av fjøsene på Rise tatt av en orkan. Strømmen var borte lenge.

– Da kjøpte vi vårt første aggregat, som vi koblet på traktoren, forteller Halvorsen.

Tidlig på 2000-tallet kjøpte han sin første 50 kilovatts-generator.

– I vår kjøpte jeg en ny 150 kilovatts-generator. Den er koblet til strømmen og dersom strømmen går slår generatoren seg på automatisk, og produksjonen kan fortsette uten opphold.

– Strømnettet har blitt bedre de siste årene. Jeg merker at Lofotkraft utbedrer linjenettet. Jeg synes ikke det er like mye strømbrudd som tidligere. Men vi bor jo i et værutsatt område, så det kommer til å skje strømbrudd igjen. Og da må jeg sikre drifta og dyra. Derfor har jeg generator.

Før robotens tid måtte bonden gå i fjøset og fôre og melke dyra minst to ganger hver dag.

 – Jeg sparer 1-1,5 timer arbeid hver morgen og hver kveld, forteller Halvorsen. Det er klart det er lettere å være bonde nå enn tidligere.

– Nå kan gjøre andre ting på gården mens roboten jobber. Jeg ser også på roboten som en investering i kvalitet og for framtida.

Hver tredje dag kommer Tine og henter melk fra gården på Rise. Tine har strenge kvalitetskrav. I mer enn 20 år har Leif Kåre Halvorsen levert feilfri melk til Tine. Han har fått flere utmerkelser. Utmerkelsen ”Elitemelk fra Tine” betyr at Halvorsen har levert topp kvalitetsmelk innenfor de strengeste kravene i samtlige måneder gjennom hele året – i 20 år!

Melken måles på bakterietall og frie fettsyrer, og det skal ikke være medisinrester i melken. Bonden får også få ekstra betalt for melken om fettprosent og proteininnholdet er godt.

I det moderne fjøset er det også en automatisk fôrmaskin som henter og fordeler graset langs gjerdet der kyrne spiser.

På nettbrett og telefon har Leif Kåre han en app, som registrer alt som skjer i fjøset. Hvert individ og antall liter melk som melkes registreres.

– Dersom det er noe unormalt får jeg en tekstmelding og et varsel.  Da går jeg og sjekker, og retter eventuelle feil.

Det er også webkamera i fjøset. Det betyr at uansett hvor Leif Kåre er, kan han se og følge dyra i fjøset på mobilen sin.

Leif Kåre Halvorsen er en av stadig færre melkebønder i Norge. De siste fem årene har 1 av 5 har melkebønder gitt seg. Nå er det rundt 10 000 melkeprodusenter igjen i Norge.

Leif Kåre har en ansatt på gård og har allerede begynt å forberede sønnen på 18 år at han skal ta over gården.

– Akkurat som meg, skal han Tobias få muligheten til å komme i gang som ung, sier Leif Kåre.

Og alt ligger til rette; gården er allerede rigget for framtiden!