Tørrfisk er selve hjørnesteinen, både for Røst-samfunnet og fiskebruket på Glea. Nå skjer spennende ting med en århundregammel næring.
Næringslivet i Nordland er i vekst, og ikke minst har produksjon og tilbereding av lokal mat bidratt til å løfte Lofoten. Men hvordan tenker vi om god næringsutvikling – og hvordan deler vi kunnskap på dette området? Hva er det som kjennetegner de som driver godt? Hva kan disse bedriftene lære bort? I en artikkelserie vil vi i sommer presentere intervjuer med en rekke av Lofot-regionens dyktige mat-produsenter.MAT I LOFOTEN
Nordland opplever vekst innen næringslivet på en rekke ulike områder, ofte takket være vilje og evne til å tenke nytt. Tørrfisknæringen har ikke vært den fremste representanten for den innovasjonslysten, men nå begynner noe å skje.
GULL: Tørrfisk fra Røst.
– All utvikling starter jo med mennesker og med idéer. Historisk er det mye kultur og tradisjon i tørrfisknæringen, men lite utvikling og forskning. Nå jobbes det mer mot den markedsorienteringen og utviklingen som er nødvendig. Jeg opplever sterk motivasjon og stigende interesse innen næringen for å være med på den reisen vi har startet. Det er en spennende tid! sier Olaf Pedersen d.y. på Glea.
Selv om ferskfisk-delen skaper et bidrag, så er det tørrfisk som er bærebjelken i virksomheten.
– Røst-samfunnet har noen utfordringer, ikke minst knyttet til restruktureringen som skjer på sammensetting av fiskeflåten. Vi trenger å tenke annerledes om hvordan vi henter råstoff. Selv om det har vært en brukbar vinter, så ser vi en trend som skaper en utfordring: Det er vanskeligere å skaffe nok råstoff når kvotene går ned. Med en større andel av kvota på færre båter møter de fisken lenger nord. Og mange er derfor ferdig med kvota når fisken kommer til Lofoten. Det er en utfordring for Røst, sier Olaf Pedersen.
Samtidig er det mange lyspunkter ved de siste årenes utvikling.
TROR TØRRFISK: Olaf Pedersen d.y. driver Glea på Røst.
– Det har vært vekst, særlig på turisme og det som skjer vinterstid. Det var mange år med lite fisk, men så kom den tibake – og de siste årene er det gjort store investeringer som har satt oss på kartet igjen som en fiskeridestinasjon. I tillegg skjer utvikling på nye områder, slik som med Europharma innen fiskehelse.
Nå står kanskje også tørrfisk-sektoren foran en spennende utvikling:
– Ved at tørrfisk fra Lofoten har blitt tilkjent bruken av «Beskyttet Geografisk Betegnelse» er tørrfisk gitt en enestående mulighet til å endres fra en handelsvare til en merkevare. Kanskje er vi endelig gitt det virkemiddelet som behøves for å jobbe nærmere markedet. Merkeordningen vil være en fantastisk mulighet til å kommunisere produktets egenskaper og den eventyrlige historien som ligger bak.
– I august starter et FRAM-program (markedsutviklingsprogram arrangert av Innovasjon Norge) for tørrfisk-produsenter/eksportører som i dag er medlemmer av merkeordningen, hvor hvert selskap under programmet skal jobbe med konkrete prosjekter innen markedsutvikling som skal initieres under program-perioden, sier Olaf Pedersen.
Olaf Pedersen d.y. er direktør for fiskemottaket Glea, lengst sør på Røstlandet. Bedriften har 11 faste ansatte, og nærmere 30 i sesongen. Hva er ekte Lofot-mat for deg? Tørrfisk, en enkel, utvannet tørrfisk, trukket i vann. Servert med nypotet, olivenolje, sitron, hakket hvitløk og tomatsalat. Så enkelt. Og så godt. Hvor sender du en som ønsker god Lofot-mat? Qverini pub og restaurant på Røst. Hvis jeg kan jeg si det, når jeg selv er med og eier…OLAF PEDERSEN D.Y., GLEA
LES OGSÅ: Et fyrtårn for Lofot-mat
– Hva er god næringsutvikling for deg?
– At man er i stand til å gjøre noe med et marked, enten det må utvikles eller ligger klart allerede. Du må være god og kostnadseffektiv på produksjon. God på å skjønne markedet. God til å se kundenes behov. Og god til å se i glasskula hvordan dette markedet vil endres, slik at du kan utnytte mulighetene når endringene skjer. Du må være på, rett og slett. Samtidig vil god næringsutvikling kreve gode rammer, for eksempel på det som faller inn under kommunal drift.
– Min sektor er tørrfisk, og jeg vil være varsom med å generalisere når næringslivet i Lofoten er så variert fra kommune til kommune. Men markedstenkningen innen tørrfisk er i endring fra en tid da man tenkte at «forbrukerne må jo ha tørrfisk!» Det er ingen selvfølgelighet når du konkurrerer i et stort internasjonalt marked, sier han – og fortsetter:
– Lofotprodukter, med varemerket Lofoten, er kanskje det beste eksemplet på ekstremt god markedstenkning. Nå er dette kanskje dét norske varemerket innen sjømat som er best på design og produktutvikling, og som scorer høyest på gjenkjennelse hos forbrukerne.
– Hva er lofotværingen god på?
– På å være seg sjøl! Lofotværingen er glad og hyggelig. Og god til å jobbe, reflekterer kanskje ikke så mye over at det blir lange dager i sesongen, der andre kanskje ville sagt fra. Men det er jo alt hva man er vant til.
– Hva er det beste med Lofoten?
– En fantastisk natur! Folk er åpne og imøtekommende. Og så er det tilgang til fantastisk råstoff ute i havet. I det hele tatt er det en fin symbiose mellom natur og næring.
– Hva er viktig for å utvikle næringene i Lofoten videre?
– Vi trenger stabil tilgang på råstoff, god logistikk, gode lokale basistjenester med strøm og rent vann. Skal vi få arbeidskraft ut hit må det være et godt samfunn å bo i – med de samme offentlige tjenestene som man ellers tar for gitt.
SE FILMEN: Ny kabel ga nye muligheter
TIDLIGERE ARTIKLER I SERIEN:
Line Ellingsen, Ellingsen Seafood: «Jeg tror på å være fokusert»
Tone Kvamsdal og Ole Berntsen, Lofotlam: «Vi har en ekte historie i bånn»
Elisabeth Holand, Lofotmandel: «Vi vet for lite om hverandre»
Thon Hotel Lofoten: «Vi har fått verdens beste kulisser»
Ivar Andersen, Lofotlam: «Lofot-navnet selger, uten tvil»
Anitas sjømat: «Det skal være en opplevelse»
Lofoten gårdsysteri: «Vi må snakke hverandre gode»
Kringla Bakeri: «Vi har vært kompromissløse på kvalitet»
King Oscar: «Våre ressurser er verdifulle»
Lofotkraft: Et nett for gode tider
ALT DU TRENGER: Lofot-produkter i bredt utvalg.
){kind=link}