Nå er hun 32 år og etablert i Lofoten. Hun har blitt en av de innflytterne som man ofte leser om når temaet er en Lofot-region i vekst. Men det var ikke fisk og spektakulær natur som først lokket henne hit.

– Jeg hadde ikke noe spesielt forhold til el-kraft som fag. Som folk flest: Jeg så lysstolpene langs veien, og forventet lys når jeg trykket på bryteren. Det var satelitt-teknologi som var grunnen til at jeg havnet på Høgskolen i Narvik, forteller hun. Bachelorstudiene innen el-kraft og satelitt-teknologi har det samme første året. Og da hun hadde fått et visst innblikk i hva de to retningene bød på av muligheter…

– …så bestemte jeg meg for å bytte. Jeg trives egentlig veldig godt. Jeg vet ikke hvordan satelitt-veien hadde blitt, men jeg ante det var bedre jobb-muligheter for min egen del om jeg valgte el-kraft, sier Bente.

– Jeg merket fort at det var mer spenning i en jobb som dreier seg om kraftnettet framfor en jobb med micro-controllere og micro-sensorer, sier hun – og ler. Som hun gjør ofte.

NAVN: Bente Paulsberg (32)
BOSTED: Kabelvåg
STILLING: Prosjektingeniør
UTDANNELSE: Bachelor i el-kraft fra Høgskolen i Narvik
FARTSTID I LOFOTKRAFT: Siden 2014

Yrkesmulighetene for den som står med en bachelor i satelitt-teknologi kan være ganske åpne. For dem som valgte el-kraft ved Høgskolen i Narvik vil Lofotkraft et av de tidlige valgene.

– Jeg hørte først om Lofotkraft det andre året i Narvik. Jeg var så heldig at jeg fikk skrive hovedoppgave om nettet i Lofoten, sammen med Kathy Moncada som også er i jobb her i dag. Vi laget en kraftsystem-analyse på 22 kV-nettet på Vestvågøy, var mye rundt i Lofoten, og lærte om utfordringene her. Jeg fikk jo mersmak på Lofoten av den oppgaven, men det er vanskelig på forhånd å vite hva slags oppgaver som venter. Jeg var usikker på om det var akkurat dette feltet jeg ville jobbe med. Men, som sagt, jeg fikk smaken, sier hun.

Under Næringslivsdagen i Narvik ble hun, Kathy og klassekollega Marek Eriksen presentert for mulighetene i Lofotkraft. I dag sitter de vegg-i- vegg som prosjektingeniører på Vorsetøya.
For Lofotkraft var ansettelsen viktig av flere grunner. Midt i oljeboomen var det intens kamp om dyktige ingeniører. Ikke minst de kvinnelige.
– Vi har vært veldig på for å rekruttere inn kvinner, både til merkantilt, ingeniør og montør. Å få inn to kvinnelige ingeniører med Bente og Kathy var veldig bra. Ikke bare er de dyktige, men det er godt for arbeidsmiljøet å få en kjønnsmessig blanding, sier Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther. Og legger til:
– Dessuten opplever jeg dem som damer flest: Ekstremt opptatt av å gjøre en god jobb. Bente kom jo fra Oslo, og jeg har stadig spurt om hun har kjøpt hus. Nå er det endelig gjort, og det er jeg veldig glad for. Jeg håper virkelig at hun blir her for godt!

Men hva gjør en prosjektingeniør i Lofotkraft på en vanlig arbeidsdag?

– Mye forskjellig! Ofte handler det om tilknytninger av nye boliger, nye fritidsboliger, nye boligfelt, eller at folk ønsker kabel inn i huset istedet for via lufta, nye nettstasjoner, rehabiltering av lavspentnett eller nettstasjoner. Jeg har jobbet en stund med Reinefjord-prosjektet. Der har vi lagt sjøkabler og rehabilitert nettstasjoner. Nå skal vi ta fatt på forbedring av lavspentnettet der, forteller Bente.

UTE I FELT: Under rehabiliteringsarbeidet i Reinefjorden blir det tur ut til det vakreste av Lofoten.

– Så det er fine kontraster?

– Veldig! Det er kjempefint med befaring og arbeid i felt, ha kontakt med kunder, bedrifter og entreprenører, samtidig som du kan sitte på kontor og planlegge og se etter muligheter. Det er oftest ikke bare-bare å legge ned en stikk-ledning, hvis du skal gjennom flere eiendommer, ha kontakt med grunneiere, kommune og offentlige etater.

– Noe som er morsommere enn noe annet?

– Jeg synes egentlig alt har sin sjarm, sier hun – og ler igjen. «Sjarm» og «el-kraft» er ikke ord som nødvendigvis hører hjemme i samme setning…

– Det er variert! Og det bidrar til å gjøre det utfordrende. Med større boligprosjekter blir det større utfordringer. Nå har vi prosjektert det nye boligfeltet på Kreta. Det og Reinefjord-prosjektet er det første store jeg har vært med på. Vi har (satt opp) prosjektert nye sjøkabler og nettstasjoner, stikkledninger og kabelskap. Det var veldig gøy. Jeg lærer masse hele tiden. Jeg syns jo nettstasjoner og luftnett er veldig gøy, da er det litt størrelse på prosjektene. Men igjen: Det er utfordringer i nettopp det at det er flere ting å ta tak i og passe på uansett hvilke prosjekter man har.