Elektrisk framtid i Flakstad

– Elektrifiseringen kommer til å gå veldig fort. Og det er lokalpolitikk! Det angår lokal næring, fiskeri, turisme, og folk som bor her. Og det er vi som styrer kommunen, som må være med på å tilrettelegge for dette, sier Niilo Nissinen (28), ny varaordfører i Flakstad.
Flakstad er allerede godt i gang. Kommunen har i noen år kjørt prosjektet «Klimavennlig kystfiske», blant annet med støtte fra miljødirektoratet.
Hovedmål for prosjektet er å kartlegge energibruk og klimagassutslipp i kystfisket. Prosjektet ser på mange aspekter, men det overbyggende er at kystfiske er hovednæringen i kommunen, og at rekruttering og utvikling krever nytenking og mer kunnskap.
–Elektrifisering kommer sannsynligvis til å ta av de nærmeste 10-15 årene. Vi ser det på privatbiler, men det er bare begynnelsen. Transport og fiskeri vil også være en del av det grønne skiftet. Elektrifisering kommer til å prege helt nye områder innen transport, som varetransport, godstrafikk, kollektivtrafikk, som busser, ferger – og fiskeri, sier Nissinen, som representerer SV i kommunestyret i Flakstad. Trond Kroken (SP) er ordfører i Flakstad.
Nissinen drar en sammenlikning med bilindustrien når han sier at også til sjøs kommer utviklingen til å gå fort.
–For 10 år siden var bilindustrien skeptisk til elektriske biler. Nå sier alle de største bilprodusentene at de skal produsere elektriske biler, og i Norge er myndighetene tydelig på at man fra 2025 skal selge kun nullutslipps-biler.
Nissinen er opptatt av at det er politisk vilje og mot som skaper endring.
–Elbiler har tatt av i Norge fordi subsidiene er gode. Det samme bør skje på sjøen, sier Nissinen, som er utdannet elektriker og ingeniør. Han har vært anleggsleder og prosjektleder, og er nå er avdelingsleder, i Lofoten Elektro på Leknes.
I dag subsidieres dieseldrift av fiskeflåten ved at de får redusert CO2-avgift. Nissinen ser for seg en dreining.
–Overgang til elektrifisering innen fiskerinæringene har allerede startet. «Angelsen senior», som er en hybridbåt, er stasjonert her på Ramberg. «Karoline», også en hybridbåt, er i drift i Tromsø.
–Man bør stimulere flere til å gå over på elektrisk eller hybrid. For eksempel kan myndighetene gi tilskudd ved kjøp av elektrisk- eller hybrid-fartøy. Det bør rett og slett bli mer økonomisk lønnsomt, akkurat som for folk som kjører elbil nå, sier Nissinen, og understreker at teknologi-utviklingen går fort.
–Batteriene blir bedre og bedre, de blir mindre og billigere, og de har større energitetthet, sier Nissinen. I hovedoppgaven sin på teknisk fagskole skrev om hvilke fortrinn elektrifisering ville gi en fiskekjøper.
–Fisk fra en elektrisk- eller en hybridsjark vil ha et helt annet klimaavtrykk. Fisken er «renere», og det vil gi konkurransefortrinn i markedet, sier Nissinen. Driftskostnadene på et hybridfartøy vil også være lavere.
Han har inntrykk at de som sitter på Stortinget i dag er «litt bakpå», og han frykter at kvotemeldingen kommer på kollisjonskurs med små bærekraftige kystsamfunn.
Flakstad fiskarlag har også kommet med sterke motforestillinger mot kvotemeldingen som Regjeringen har lagt fram.
–Større og større fartøy er ikke nødvendigvis det beste for Lofoten. Forutsigbare og stabile rammebetingelser for kystfiskere skaper lokale arbeidsplasser og verdiskaping, sier Nissinen.
Og legger til at overgangen til elektrisk eller hybrid får større effekt på en liten sjark enn på store båter. Det går rett og slett på vekt og driftsmønster.
–Elektrisk- eller hybridmotorer vil også bedre arbeidsmiljøet om bord, pga mindre forurensing, vibrasjoner og støy, sier Nissinen.
Den nye varaordføreren vil bidra til å gjøre det attraktivt for fartøy å komme til Flakstad og levere til lokale mottak, fordi for eksempel ladeinfrastruktur er på plass.
Når det blir fart i elektrifiseringen, for eksempel av kystfiskeflåten, da må nye båter bygges, gamle må eventuelt bygges om, og båtene må vedlikeholdes. Det kan skape flere arbeidsplasser lokalt i Lofoten.
–Verkstedene vil få både en mulighet og en utfordring på samme tid. Det krever omstilling og ny kompetanse, men jeg opplever at de har god kultur for å følge utviklingen og utvide kompetansen for å levere til kundene, sier Nissinen.
Lofoten er populært. Elektrifisering kan også bli viktig for turismen.
–Til tider er det altfor mange biler, busser og bobiler her, sier Nissinen, som mener man bør se nærmere på muligheten for en elektrisk shuttlebuss.
–Ramberg er et naturlig knutepunkt. Herfra kan en elektrisk shuttlebuss ta med turister til andre plasser. Da slipper vi å ha så mange biler på veiene, og det kan bety mye både for sikkerheten og for miljø- og klima.
Som avdelingsleder i Lofoten Elektro kjører han Fredvang-Leknes-Fredvang hver arbeidsdag. Derfor kjøpte han en brukt Tesla i sommer.
–Som pendler var det ikke noe å tenke på.
–Er du overrasket over at det ikke er flere elbiler i Lofoten?
–Egentlig, ja. Det er jo en viss skepsis i distriktene, særlig vinterstid. Og distriktene sliter med offentlige ladepunkter, noe som gjør at folk er avhengige av lade hjemme. 15-18 000 kroner koster det å montere en hjemmelader. Det er ikke så store investeringen, sier Nissinen, som mener at det både er økonomisk smart og bra for miljøet å kjøre elbil.
–Men mange kjører langt, og da er det en utfordring at det er få ladepunkter. Hurtigladere langs veien er viktig, særlig for nyttetransport, varebiler opp til lastebiler, og for håndverkere som kjører små og litt større varebiler. Det blir også viktig for turister som kommer i ladbare leiebiler i framtida. Det må bli lettvint å lade, og brukerne må betale for lading, sier Nissinen.
På Ramberg utarbeides det nå en helhetlig plan for privat næringsutvikling på et nytt areal ut mot almenningskaia. Det krever kommunal tilrettelegging av infrastruktur.
–På det nye området, hvor det skal bygges fiskerelatert næring, er det svært fornuftig å legge til rette infrastruktur som tar høyde for elektrifisering av både biler og båter. Utviklingen krever et stort behov for energi i framtida, derfor må vi tenke langsiktig når vi planlegger kabling og plassering av nettstasjoner. Jo tidligere vi starter, jo bedre er vi stilt når dette begynner å gå ordentlig fort. Vi må tørre å tenke at dette tar plass, kanskje vi må overdimensjonere eller i hvert fall gjøre klar for å oppgradere, sier Nissinen.
– Vi må være framsynt. En grønnere profil vil fortsette å gjøre Flakstad – og hele Lofoten – til en hyggelig plass for både befolkningen og turistene, sier Nissinen.