Mennesker og historier fra Lofoten

-

Elektrifisering vil kreve mye strøm og helt ny infrastruktur

Elektrifisering vil kreve mye strøm og helt ny infrastruktur

–Skal vi elektrifisere bilene, fiskeværene, kystflåten, bussene, transport, og på sikt også luftfarten, vil dette kreve mye strøm og en helt ny infrastruktur, sier Remi Solberg (Ap), som ble gjenvalgt som ordfører i Vestvågøy kommune høsten 2019.

Etter valget ble Arbeiderpartiet og Senterpartiet på Vestvågøy enige om en politisk plattform. Klima, miljø, flyplass, bredbåndsutbygging og flere heltidsstillinger i kommunen står på lista over prioriterte saker de neste fire årene.

Lofotkrafta gjør oppmerksom på at dette intervjuet ble gjort før koronasituasjonen. Derfor er ikke konsekvenser som følge av smitteverntiltakene en del av dette intervjuet.

Lofotkraft bygger nå et helt nytt hovedstrømnett gjennom hele Lofoten, fra Kvitfossen til Solbjørn. Når dette nettet står ferdig i 2022 vil regionen ha en ny «hovedvei» for fornybar energi, fra kraftproduksjonen på fastlandet og ut til Lofoten.

–Det å ha et godt dimensjonert strømnett blir helt avgjørende når vi vet at elektrifiseringa vil kreve betydelig større kapasitet og et robust strømnett. Det vil være helt avgjørende for å nå de mål som storsamfunnet og vi lokalt setter oss.

–I dag er god og stabil strømforsyning helt avgjørende for samfunnet og næringsutviklingen. I løpet av de siste årene har høyhastighets bredbånd også blitt en forutsetning for bolyst og næringsutvikling. Derfor har vi har satt av fem millioner hvert år til utbyggingen, slik at flere innbyggere på Vestvågøy får høyhastighets bredbånd.  

God infrastruktur og høyhastighets bredbånd hvisker ut forskjellene mellom sentrale strøk og bygder i Vestvågøy kommune.

–Rask internettoppkobling er nå nesten like viktig som vann i springen, sier Solberg, og illustrerer med en hendelse fra eget liv.

–Vi skulle på hytta for noen år siden. Det hadde vært kaldt en periode. Vannet var frosset.  Jeg sa til ungene:

–Vi må tine vann. Det blir ikke dusj. Det blir noen utfordringer. Så kom spørsmålet:

–Er det internett?

–Ja, internett er ikke frosset, sa jeg.

–OK, vi fer, sa de.  

Det ble påske med de to barna på hytta ved Rystad på Borge.

–Høyhastighets bredbånd handler om bolyst og næringsutvikling, men også om kommunale tjenester, sier Solberg, og trekker fram helse og omsorg som en av flere grunner til at kommunen bruker mange millioner på utbygging av bredbånd.

Ny velferdsteknologi er viktig for å gi innbyggerne en forbedret tjeneste. For eksempel en digital trygghetsalarm, hvor hjemmetjenesten kan kommunisere med de som bor hjemme. Eller vi kan installere sensor. Hvis en person faller og slår seg, eller ikke gir lyd i fra seg, så går alarmen. En slik teknologi krever enten god mobil- eller bredbåndsdekning, sier Solberg.

–Det gjør at kommunen kan yte en bedre tjeneste: Det er smart for kommuneøkonomien, og folk får bedre livskvalitet. Folk vil bo hjemme, de ønsker ikke å bo på institusjon så lenge de føler seg trygge hjemme.

Vestvågøy kommune skal også lage et klimaregnskap. Og på bakgrunn av det lage en klima- og miljøplan med tiltak for å redusere utslipp.

–Hvor ser du for deg at dere kan gjøre endringer?

–Kollektivtransporten vår, sier Solberg, og utdyper: Får vi for eksempel elbusser, vil det bedre miljø og klima. Men dette handler også om sosial bærekraft. I stedet for å bygge ut parkering for individuell trafikk, kan vi bygge ut kollektivtrafikken. Det vil gagne i mange sammenhenger.

Solberg mener at bedre og mer miljøvennlig kollektivtransport kan endre folks vaner også ute i distriktene.

–Det har allerede skjedd i de største byene i Norge. Der er det helt annen mentalitet til det å eie og å kjøre bil. Det fordrer gode nok kollektiv-tilbud. Men vi kan ikke kopiere de store byene, de har flere innbyggere på mindre areal. Vi er færre folk. Vi i distriktene må finne våre løsninger, vår egen profil på det grønne skiftet, slik at vi setter minst mulig avtrykk etter oss.

Flyplass

I slutten av januar landet Avinor og Statens Vegvesen på å anbefale storflyplass på Leknes og ny trasé på E10 mellom Svolvær og Leknes.

Rapporten er oversendt Samferdselsdepartementet, som vi komme tilbake til spørsmålet om transportløsninger for Lofoten, Ofoten og Vesterålen i Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2022-2033. NTP er planlagt lagt fram våren 2021.

Den samlede investeringen for veg og flyplass er estimert til rundt 6,4 milliarder kroner, derav 2,5 milliarder kroner til flyplass. Avinor har ikke økonomisk bærekraft til å finansiere en ny stor lufthavn. Finansiering over statsbudsjettet er derfor en forutsetning.

–Et godt flytilbud til og fra vår region har vært en av de viktigste faktorene for næringsutvikling, vekst og bolyst på Vestvågøy. Så vet vi at den flyplassen vi har i dag, har en «utløpsdato». Hvis vi ikke bygger en flyplass som kan håndtere større fly og flytyper, kan vi bli stående på sidelinja, sier Solberg.

–Tror du elektriske fly kommer til å lande på Lekens flyplass?

 –Ja, teknologien kommer, spørsmålet er hvor lang tid det tar. Det vil ta sin tid både med teknologiutviklingen, og ikke minst med godkjenning fra nasjonalt og internasjonalt luftfartstilsyn. Kortbanenettet er som designet for elektrifisering. Det er korte avstander mellom lufthavnene. Når den tid kommer vil vi kunne være et testområde for dette. Vi er nødt til å ta aktiv del i planleggingen på dette feltet. El-fly vil også kunne lande på en lengre rullebane, sier Solberg.

–Hva blir den største utfordringen for Vestvågøy kommune i de fire årene som kommer?

 –Det er handler om økonomi. Vi er nødt til å skaffe oss et handlingsrom gjennom en sunn kommuneøkonomi, slik at vi kan satse på viktige områder og prioriteringer. Men vi må tilpasse tjenestenivået i forhold til de rammebetingelsene vi får fra staten.

–Det er viktig at både kommunen og næringslivet tiltrekker seg folk, men det er ikke bare jobb som trekker i dag. Gode lokalsamfunn, barnehager, gode skoler, mulighet til god utdanning, og kompetente og gode tjenester er også viktig for folks livsvalg, sier Solberg.

–Vi opplever vekst i befolkningen. Vi ser at utviklingen av sterke og gode sentrum også utenfor Leknes, som Ballstad, Stamsund, Bøstad og Gravdal, har vært viktig for denne veksten. Et godt miljø skaper gode bo- og oppvekstsvilkår, med mangfold av lag og foreninger, noe som igjen skaper attraktive lokalsamfunn, sier Solberg.

Hvor viktig er besøksbidrag fra turister for Vestvågøy kommune?

–Jeg vil bruke et uttrykk: Det er ikke alt som påvirker turismen, men turismen påvirker alt. Vi bruker betydelige ressurser på å tilrettelegge og håndtere det besøket vi allerede har. Pengene kommer fra den samme pengesekken som vi ellers kunne har brukt til skole, barnehage, eldreomsorg og andre kommunale oppgaver. Med så mange besøkende må vi også skalere opp andre tjenester i kommunen, som for eksempel legevakta, sier Solberg, som i egenskap av å være leder av Lofotrådet ved flere anledning den siste tiden forklart nasjonale politker i regjering og storting hvor viktig besøksbidrag er for Lofoten. 

–Vi har begynt å se friksjon mellom lokalbefolkning og turistene. Det kan vi få i enda større grad framover.  Men reiselivet bringer også mye positivt, som lokal verdiskaping, tilbud til lokalbefolkningen og helårsarbeidsplasser.

–Turistene ønsker å betale, men vi har ikke systemer for dette. Turisten kjenner ikke forvaltningsgrensene. Lofoten må løse denne utfordringen gjennom samarbeid. Et besøksbidrag er helt vanlig i land det er naturlig å sammenligne seg med, sier Solberg.