Det finnes seniorer. Det finnes veteraner. Og så har du Edmund Kirkhaug (69). Snart går han av etter 52 år på jobb for Lofotkraft.

– Jeg var ferdig med framhaldskolen, hadde hatt et år år på yrkeskole i Harstad, og hadde jobbet som billettør på ferga her i Svolvær. 17 år gammel skulle jeg begynne hos Lofotkraft, minnes han.

Det vil si: Da Edmund kom på arbeid i ny jobb 1. september 1964 begynte han i Svolvær Elektrisitetsverk. Tormundur Dahl hadde akkurat overtatt som leder i bedriften, den tidligere trålgasten fra Færøyene som hadde blitt skadd ute på feltet og ble værende igjen i Svolvær.

– I begynnelsen bestod oftest arbeidet i å løse oppgaver ute på kraftstasjonene, med montering av nettstasjoner og etter hvert sjøkabler. Det har stadig vært noe nytt man har skullet lære, men man må alltid huske det grunnleggende. Så for å si det sånn: Jeg husker hva jeg lærte på yrkesskolen! Det har vært en flott arbeidshverdag.

– Hva har vært det beste med jobben?

– At jeg har hatt en variert jobb, hvor jeg aldri har rukket å gå lei. Vi ble tidlig satt til alle slags oppgaver, og jeg husker tilbake til slutten av 1960-tallet da vi skulle reparere et kabelbrudd på Røst. Jeg hadde ennå ikke fått fagbrevet. Og så hadde vi glemt bruksanvisningen på utstyret vi skulle benytte. Jeg ringte inn til hovedkontoret, fikk beskjed om å gjøre slik jeg hadde sett de andre gjøre, og det fungerte!

I dag er arbeidsprosessene mer strukturerte, for å si det forsiktig, både på planlegging, håndtering og utstyr. Og er du blitt veteran, er det visse oppgaver du gjerne kan få slippe.

– Når vi fyller 60 kan vi gå ut av vaktlista. Og vi kan be om å få slippe å klatre i stolpene. Men jeg har fortsatt med det. På fine dager er det jo fint å gå opp i en stolpe! ler Edmund.

Mange av arbeidsprosessene er også blitt enklere. Han husker fra tidlige dager at montørlagene ofte hadde 14 dagers økter med kabelarbeid ute i Moskenesstraumen.

– Å skjøte en kabel bestod gjerne i 12-14 timer sammenhengende arbeid, så det kunne bli lange dager, forteller han.

Og lange dager har blitt til et langt yrkesliv. På yrkesskolen i Harstad fant han forøvrig mer enn en yrkesvei. Han traff også Hanne.

– Hun tok husmorlinja og handelsskolen. Jeg gikk på jern og metall. Vi fikk fire barn, og gleder oss med dem og våre flotte barnebarn. I desember feirer vi gullbryllup, sier Edmund Kirkhaug.

Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther sier:

– Å jobbe så lenge som Edmund har gjort i ett selskap er en prestasjon i seg selv. Han har gjennom årene bidratt til utviklingen av dette selskapet. Vi håper i så måte han er et forbilde for flere, at de vil stå lenger i bedriften. Jeg sier det hver gang jeg deler ut en klokke for 25 års tjeneste: Det står veldig stor respekt av folk som bidrar så voldsomt i en bedrift. Og han har pinadø vært i 52…