Nettleia utgjør en stor del av strømutgiftene våre, enten vi snakker om privatbrukere eller store bedriftskunder. Vi spurte fire brukere om verdien av stabile strømleveranser.

Alle vil ha lavere nettleie – hvis de kan velge. Men Lofotkraft har investert tungt i en oppgradering av nettet, primært for å sikre regionen en mer stabil strømforsyning. Lofotkraft er i gang med utbedringer av nettet som vil koste mer enn én milliard kroner.

– Vårt investeringsløp går til 2021. Nettleia vil stige fram til da, deretter vil den flate ut og falle. Vi har vært bunn ærlige med eierne fra dag 1. Primærmålet er færre avbrudd og høyere oppetid. For 10-15 år siden var det greit at strømmen var borte en tid, i dag er det ikke det. Du kan ikke drive næringsliv med den ustabiliteten, sier Lofotkraft-direktør Arnt M. Winther.

SE FILMEN: Et annerledes kraftselskap

– Hadde vi fortsatt som mellom 2002 og 2005, ville linjenettet i Lofoten vært så dårlig at det spørs om det hadde gått bra. Eierne våre, representert ved de lokale politikerne i Lofoten, ser hva det koster samfunnet å være uten strøm. Og det blir lettere for dem å velge langsiktig investeringer framfor kortsiktig utbytte, sier Winther.

Så vi spurte fire brukere om hva de mener:

HØY REGNING: Ikke mange får større strømregning enn Saga Fisk-eier Erling Santi Falch. – Den kunne gjerne vært mindre, men det viktigste er at nettet fungerer, sier han.

BEDRIFTEN: Saga Fisk i Svolvær er en av Lofotens største strømforbrukere. Så stor er faktisk bedriften, at den nettopp har fått ny transformator installert i bedriftens egne lokaler.

– Skal vi ha mer strøm, må vi ha en reaktor, sier de, gliser daglig leder Erling Santi Falck.

Saga Fisk driver med det hele: Salt fisk, fersk fisk og tørrfisk. Tørkedelen representerer nær halve omsetningen for bedriften, som har 120 ansatte i høysesongen.

– Strømforsyningen har vært helt rødglødende. Så derfor måtte det bygges ut. Stabil strøm er avgjørende for oss. Fisken blir ødelagt hvis tørkingen stopper når produktene er oppvarmet, særlig det første døgnet er kritisk. TIl enhver tid har vi 150 tonn som står og tørker. Hvis vi får strømstans som ikke er planlagt, så er det 100 000 kroner rett ut av vinduet, sier Erling Santi Falck.

Ikke mange har en større strømregning enn ham.

– Jeg skulle gjerne sett den lavere, prisen er høy nok. Men det viktigste er at det fungerer. Sånn er det for alle produksjonsbedrifter. De siste tre årene har det vært mindre avbrudd enn før, om det har vært noen i det hele tatt.

– Sammenlikner vi prisen med våre internasjonale konkurrenter – Island, Skottland, England – så har vi lavere kraftpriser enn dem. Og det er det som teller, avslutter Erling Santi Falck.

KRAFT I BALLEN: Stabil strøm betyr at det blir ikke blir avbrudd i spillet hjemme hos Tone Hansen når Benjamin (13), Aksel (11), Ragna Konstanse (9) og Nikolai (12) spiller FIFA.

FAMILIEN: – Hos oss brukes strømmen av ungene – til å spille spill! ler Tone Hansen. Men nei, så galt er det ikke… Familien med Tone Hansen og Frode Torbergsen og ungeflokken på fem er en ganske vanlig svolværfamilie – med strømforbruk deretter.

– Jeg husker jo godt den tiden da strømmen stadig forsvant. En gang, da jeg var 7-8 år, satt jeg og måtte gjøre lekser i stearinlys, og ble så ivrig at håret tok fyr, sier Tone.

Nå er det langt mellom strømbruddene. Utfallene er ikke helt uten sjarm.

– Vi får jo aldri spilt så mye brettspill som når strømmen går. Men jeg glad det ikke skjer ofte i jobbsammenheng. Jeg jobber på flyplassen på Helle, og hadde det ikke vært for aggregatet ville det vært fullstendig krise der ute når strømmen går, sier hun, mens tre av barna – Benjamin (13), Aksel (11) og Ragna Konstanse (9), samt nabogutten Nikolai (12) – er ivrig opptatt med å spille FIFA. Og, joda, de har opplevd strømbrudd. På skolen, for eksempel:

– Og da åpner vi vinduene så det blir kaldt fortest mulig. For når temperaturen detter under 16 grader får vi gå hjem!

INGEN BLINK: Fra en situasjon med utkobling en gang i måneden, er strømleveransen nå langt mer stabil hos Nordlandssykehuset.

INSTITUSJONEN: – Før hadde vi utkobling en gang i månenden. Og på et sykehus kan det være ganske dumt, sier Ronny Sørensen, nestleder på teknisk avdeling på Nordlandssykehuset.

Slik er ikke situasjonen lenger.

– Nå er strømnettet er stabilt. Vi har selvfølgelig aggregater, men selv da får du et blink når det kobles inn. For enkelte apparater blir det også en ufrivillig pause. Vi fikk et nytt aggregat med kapasitet på 1000 kVA i 2015, bortsett fra seks timers pause under orkanen Ole, har det ingen vært noen avbrudd – om du ser bort fra at vi tester det hver måned, selvfølgelig.

HELT TOPP: Øverst på Himmeltind – Vestvågøys høyeste fjell 931 meter over havet – ruver Forsvarets radar-anlegg. Foto: Hannah Vickers

SIKKERHETEN: På Himmeltind, Vestvågøys høyeste topp med sine 931 m.o.h., har Forsvaret oversikt over det meste som skjer i lufta. Takket være radaren som overvåker all lufttrafikk for Forsvaret i den nordlige delen av midt-Norge.

Den overlapper med Gråkallen i sør og et anlegg på Senja i nord, i tillegg til at den registrerer trafikk et godt stykke inn i Sverige.

Morten Kongsgård er stasjonssjef ved Himmeltind-anlegget:

– Vi har selvfølgelig aggregat, men vi setter pris på at Lofotkraft kan levere strøm med stabil spenning. Det kan i visse situasjoner være en fordel. Vi driver med kraft fra det ordinære nettet, men har en backup med et såkalt «no break»-system, som betyr at vi ikke opplever noe brudd hvis det skulle bli et strømutfall. Spenningen kan dette med en halv hertz, uten at det har betydning for utstyret her.