I 1992 hadde Anita Gylseth sett seg lei på at det var så vanskelig å oppdrive god, lokal mat. I dag er «Anitas Sjømat» en av Lofotens virkelige matattraksjoner.
– Vi fleiper med at det ikke blir grønt lys på brua fra Sakrisøy før du har stoppet her, sier Mia Gylseth (bildet), datter av Anita og en viktig støttespiller i driften av det populære stedet.
Næringslivet i Nordland er i vekst, og ikke minst har produksjon og tilbereding av lokal mat bidratt til å løfte Lofoten. Men hvordan tenker vi om god næringsutvikling – og hvordan deler vi kunnskap på dette området? Hva er det som kjennetegner de som driver godt? Hva kan disse bedriftene lære bort? I en artikkelserie vil vi i sommer presentere intervjuer med en rekke av Lofot-regionens dyktige mat-produsenter.MAT I LOFOTEN
– Vi har lagt til rette for at du skal kunne komme hit uansett, enten det er i buss eller kajakk, sier hun.
Mia er femte generasjon i Gylseth-familien på Sakrisøy, men hun underslår ikke et øyeblikk at bedriften først og fremst er mamma Anitas verk.
– Folk setter stor pris på å ha et ansikt på produktene. Når mamma er lengre bak i kulissene kommer ofte spørsmålet «er ikke Anita her?». Folk er blitt anbefalt å ta turen «til Anita». Selv er jeg ydmyk i forhold til det: Mamma er det største fortrinnet denne bedriften har. Hun har solid teft på både drift og utvikling av produkter, og et oppriktig ønske om at det skal være godt å komme hit. Og ikke minst at her skal være et godt sted å jobbe. Det er viktig.
MORS DATTER: Anita Gylseth startet sjømatutsalget i det små i 1992, og med årene har hun utviklet «Anitas sjømat» til å bli en institusjon i Lofoten. – Mamma er det største fortrinnet denne bedriften har, sier datteren Mia (bildet).
For Anitas sjømat har det aldri handlet om å vokse mest mulig. Men om å skape gode opplevelser og sikre lønnsomhet.
– Verdiskaping er vår tids barometer for hvor bra noe er, men like viktig er verdikapringa: Hvor stor del av kaka man sitter igjen med? Med egen produksjon og eget utsalg har vi gode forutsetninger.
Mia tror forutsetningene er gode i Moskenes for en bedrift som deres, selv om noen kanskje vil mene at de er i utkanten av utkanten.
– Ytterst i Lofoten befinner vi oss kanskje i utkanten, men vi er i en helt unik situasjon: Hele verden kommer til oss! Da må det være verdt å reise langt for å komme hit. Vi må ha mer å by på enn det omgivelsene sørger for.
Mia Gylseth er datter av Anita som i 1992 startet med et beskjedent utsalg av fiskeprodukter. Med årene er det endret til å bli en delikatessebutikk med mengder av egenproduserte produkter, i tillegg av annen lokalt tilvirket mat. For meg er ekte Lofotmat: Vi har så mange sesongvariasjoner i maten at det kan knapt velges en favoritt. Men i heimen til oss har vi alltid premiere på årets boknafisk – noe av det beste jeg vet. Blonde Ale fra Lofotpils er perfekt til. Jeg anbefaler i Lofoten: Det er jo så mange på produksjonssiden i Lofoten, og jeg skulle så gjerne sett flere tilbud i matveien med alt det gode råstoffet vi har. Full Steam på det gamle trandamperiet i Henningsvær er god en satsning. De rendyrker torsken som råvare og byr på mat med en opplevelse attåt. Spennende!ANITAS SJØMAT
– Det har skjedd en stor endring i folks bevissthet: De ønsker seg mat med historie, kvalitet og et ansikt. Vi tar vare på de gamle familieoppskriftene her på øya, fra min oldefar – i tillegg til at vi lager innovative produkter av godt råstoff, som sashimi av hval. Vår håndmat-bestselger Ole Brumm – den orginale fiskeburgeren toppet med reker og røkt laks – er et eksempel på at tradisjonell mat briljerer som fastfood!
Mia Gylseth framhever samarbeidet med andre matprodusenter i Lofoten.
– Med gode råvarer, samarbeid, nysgjerrighet og vilje til å satse kan man få til veldig mye. Vi er takknemlig for den muligheten vi har til å samarbeide med andre småprodusenter i regionen, som brød fra Kringla og det gamle bakeriet på Å, Ost fra Aalan og Gårdsysteriet, urter fra Judith, salt fra Saltstraumen.
LES OGSÅ: Et fyrtårn for Lofot-mat
– Hva er viktig for å få til god næringsutvikling?
– Er det én ting jeg har lært – enten det er fra innovasjonsstudier eller i jobben min – så er det at man blir ikke god alene. En kommune er intet unntak. Jeg skulle ønske vi kunne løsrive oss fra kommunegrenser, og heller tenke og operere som én region i Lofoten. Det er svært lyse framtidsutsikter for våre viktigste næringer, og de bør vi komme sammen om.
– Hva er lofotværingen god på?
– Lofotværinger er gode på fiske og fangst, gode på å være ute i naturen. Tenk hvilke kvaliteter og evner fiskerne må ha for å være i det yrket! Det handler om sammensatte egenskaper, kjærlighet til å være ute, om å være problemløsere, ofte på avanserte båter, i tillegg til at selve jobben er fysisk krevende. Det er et tøft fiske som foregår ute i Vestfjorden!
TIDLIGERE ARTIKLER I SERIEN:
Lofoten gårdsysteri: «Vi må snakke hverandre gode»
Kringla Bakeri: «Vi har vært kompromissløse på kvalitet»
King Oscar: «Våre ressurser er verdifulle»
Lofotkraft: Et nett for gode tider
ALT DU TRENGER: Lofot-produkter i bredt utvalg.
){kind=link}