Som monopolist har Lofotkraft nemlig leveringsplikt. Det vil si at dersom det skal rehabiliteres eller bygges nytt, næring eller privat, må Lofotkraft levere strøm.
– Vår oppgave er å sørge for infrastruktur som gjør det attraktivt å bo og å drive næring i Lofoten. Det betyr god beredskap, og løpende vedlikehold. Akkurat nå bygger vi også nytt strømnett i hele Lofoten. På toppen av dette, kommer oppdrag knyttet til rehabilitering og nybygg, sier Winther.

2012 kjøpte Kreta Eiendom det tyske kystfortet i Kabelvåg. Nå utvikles 80 mål til tomter, som skal bli til 80 boliger, fordelt på 30 eneboliger, rekkehus og leiligheter.

UTVIKLING: Erik Blomstrand på befaring på Kreta i Lofoten sammen med Kristoffer Tobiassen og Runar Smaaskjær i Lofotkraft.

–Vi bygger selv infrastruktur for overvann, vann, kloakk og strøm, sier Erik Blomstrand, daglig leder i Kreta Eiendom, som har begynt salget av byggeklare tomter.
Men før arbeidet kunne begynne, måtte Lofotkrafts ingeniører gjøre beregninger, og lage prosjekteringen for framføring av elektrisitet.

Kristoffer Tobiassen, ingeniør i Lofotkraft.

–Ved nye tilknytninger mottar vi en forhåndsmelding fra kundens installatør, sier Kristoffer Tobiassen, ingeniør i Lofotkraft.
Forhåndsmeldingen inneholder viktige momenter som Lofotkraft er avhengig av for å prosjektere anlegget, slik at det dekker kundens behov for elektrisitet, og slik at det blir satt opp innenfor gjeldene forskrifter.
–Ved større prosjekter som f.eks. boligfeltet Kreta i Kabelvåg, er vi avhengige av å få planene i god tid før anleggsarbeidet skal starte. Det er ofte hensiktsmessig å legge kabler ol. samtidig som kunden fører frem annen infrastruktur til området.
–Det kan også være lang leveringstid på trafo og nettstasjon, forteller Tobiassen.
– Lofotkraft gjorde hele prosjekteringsarbeidet, sier Blomstrand. De laget en plan for hovedkabelen inn
til området og lavspentnett til samtlige tomter. Vi valgte å bruke vår egen totalentreprenør, Svenning AS, til å grave og legge strømkabler ut til hele anlegget.
Under graving og legging av strøm- kabler var Lofotkraft regelmessig på området og sjekket at jobben ble gjort riktig, og at kabler ble lagt i henhold til krav og forskrifter.
–Ved slike prosjekter må vi gjøre elektriske beregninger og i noen tilfeller må også mekaniske forhold beregnes, for eksempel dersom det
er fremføring via nytt eller gammelt stolpenett, forteller Tobiassen. –En viktig faktor i beregningene er hvor stort effektbehov kunden har. Dette er utslagsgivende for dimensjoneringen av anlegget, og hvor store kostnadene vil være for kunden, altså størrelsen på anleggsbidraget.
Anleggsbidrag er et engangsbeløp som nettselskapet kan kreve inn fra en kunde for å dekke hele eller deler av kostnaden ved å knytte kunden til strømnettet. Beregningene av anleggs- bidrag er regulert gjennom presiseringer fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
– Alt fra trafo til høy-/lavspentkabler må beregnes, slik at disse tilfredsstiller forskrifter og myndighetenes krav, samtidig som de skal dekke kundens effektbehov, sier Tobiassen.

Lofotkraft har egen nettstandard, som sørger for at anleggene som blir prosjektert og bygget er forberedt på framtidens krav til god og stabil levering av elektrisitet. Anleggene skal også være høvelig like og kundene skal behandles likt.

–Kostnadene til legging av infrastruktur som vann, kloakk og strøm
er det vi som utbygger som må ta, sier Blomstrand. –Etter at utbygging er ferdig, overtas infrastruktur som vann og kloakk av kommunen, og strømnettet blir Lofotkrafts eiendom og ansvar.*
–Vi holdt på lenge for å få regulert Kreta-området til boliger, nå opplever vi at timingen for prosjektet er god. De første kan forhåpentligvis flytte inn til jul i år, sier Blomstrand.

–For å kunne bygge nytt anlegg, eller oppgradere gammelt nett, er det ofte at vi må plassere eller omplassere anlegg på privat grunn. I slike tilfeller har vi dialog med grunneiere for sikre at plassering ikke kommer i konflikt med planlagte tiltak. Dette kan være alt fra kryssing
av eiendommer med høyspentkabler, til lavspente luftlinjer. Når en utbygger regulerer boligfelt, må det også tas hensyn til plasseringer av elektriske anlegg som nettstasjon, kabelskap, inntaksskap og kabel traséer.
–Disse plasseringene er nøye gjennomtenkt, sier Tobiassen. Det er mange forhold som skal vurderes, som f.eks. framtidig effektøkning, kan plasseringen komme i konflikt med senere utbygging, kan anleggets plassering medføre ulempe for tredjepart osv.

Det er viktig at utbygger/grunneier er med på disse vurderingene, da det er de som må forholde seg til anleggene i lang tid fremover.
–Jeg hadde mange møter med ingeniørene i Lofotkraft, forteller Blomstrand. De var veldig fleksible, de skjønte at endringer kom underveis i prosjektfasen. Og det var viktig for begge parter at alt ble gjort skikkelig, før vi begynte på graving av infrastruktur og klargjøring av tomtene.