Jentoft kjøpte Ballstadøya i 1862. Væreier-familen utviklet stedet til et av Lofotens største fiskevær. I 1910 var det 10.000 fiskere her under Lofotfisket. 100 år senere er mye det samme. Skreien og seibankene på innersida. Kort vei gjennom Nappstraumen til yttersida. En ting er nytt, veldig nytt: Turistene kommer i mørketida – før skreien.

Framtiden

–Bestefar og faren min var fiskere, sier Tor Inge Nilsen (33). – Jeg var 13 år da jeg var på min første sesong på Finnmarka. Jeg følte allerede da at jeg var fisker.

Nå investerer han i en båt til 45 millioner kroner. Har mannskap på fire og base på Ballstad.

–Jeg er Ballstadpatriot. Jeg vil det beste for plassen. Det betyr at det er naturlig og riktig for meg å levere fisken her. Han leverer til fiskemottaket og Helge Haug.

–Helges sønn, Edvard, og jeg gikk i barnehage sammen, vi er kompiser. Det er klart jeg leverer fisken til Nic Haug. Det skaper også arbeidsplasser her. Vi er avhengig av hverandre, sier Tor Inge.

Han har kone, som er sykepleier og tre små gutter. De bor noen hunder meter fra kaia.

–Det er fint å ha et normalt liv i perioder av året. Jobbe hjemme. Vi har jo mye fisk her rett på innersida, sier Tor Inge og peker ut av styrehuset. Men det hender han reiser til Finnmark og blir borte noen uker.

–Før var det ikke så populært for ungdom å bli fisker. Nå merker jeg en endring. Det er mye lettere å være fisker nå enn da bestefaren min og faren min var fiskere på grunn av automatisering ombord i båtene, og at fangsten ikke lenger sløyes av mannskapet ombord, men av mottaksanleggene. Akkurat nå er det også gode tider og bra økonomi, sier Tor Inge.

Tor Inge og mannskapet fisker hele året. Sild, skrei, sei, hyse og blåkveite. Han har sine siste dager ombord i Ballstadværing. I Mandal bygges en ny 24 meter snurrevad-båt.

–Heldigvis fikk jeg med meg banken, sier Tor Inge. De så samme muligheter som meg.

I desember kommer framtida til Ballstad. Den nye båten er ikke bare viktig for Tor Inge og hans mannskap. Nye Ballstadværing vil bidra til lokal verdiskaping, fisk kommer på land, hender får arbeid.

–Det er en båt jeg kan ha livet ut, sier Tor Inge og ser over på Nic Haug, fiskebruket som kan vente seg mye fisk i årene som kommer.

Lokale krefter

–Vi er 13 fast ansatte, alle bosatt på Ballstad eller Gravdal, sier Helge Haug (64), og spyler seg ren etter å ha stått noen timer og sperret skrei, som skal bli tørrfisk.

–95 % av fisken som blir levert her kommer fra lokale fiskere. På et lite sted, der vi lever av havet, er mange avhengig av hverandre.

Helge Haug er medeier og daglig leder av Nic. Haug, som produserer tørrfisk, saltfisk og fersk fisk.

–Når skreisesongen er over, produserer vi rotskjær tørrfisk av fisk vi har i mærer. Resten av året er det produksjon av tørrfisk, blåkveite, hyse og sei. Når det ikke er arbeid i fiskeproduksjonen, gjør de ansatte løpende vedlikehold på anlegget. Det er viktig at vi har arbeid hele året, forteller Haug.

De første rorbuene ble bygd på 1100-tallet. Først gammer av jord, stein og stokker, senere kom trebygningene.

–Fiskerne vil være på havet, sier Helge Haug.

Haug vil at de skal levere fisken til han. Derfor legger han nå til rette for at fiskerne skal få ferdig egna liner.

–Nå bygger vi egnesentral, sier Helge og peker bak kaia.

I gamledager var rorbuene fiskernes ”egnesentral”. Nå fyller turistene rorbuene.

–Turistene vil oppleve det genuine, de etterspør mangfoldet, det ekte livet, det ekte Lofoten. Ballstad har det, sier Elisabeth Dreyer, daglig leder i Destination

Lofoten. Ballstad er et levende fiskevær, hele året: Fiskere, fiskemottak, slip, butikk, kafeer, og flere andre bedrifter, skaper en atmosfære av hverdagsliv, som turistene setter pris på.

– Ballstad har et stort potensiale i tiden som kommer. Utfordringen er å få dratt turistene ut av E10 og ned til Ballstad, sier Dreyer.

Væreier-familen Jentoft, drev også i Kræmmervika vest i Ballstad. De hadde rorbuer til 1200 mann.

–Da jeg kjøpte Kræmmervika Havn i 2015, tenkte jeg: –Det blir hektiske somrer framover. Nå har vi allerede mange bookinger for vinteren 2018. Svein Kåre Johnsen (50) hadde drevet fiskebutikk og restaurant på Leknes, før han grep sjansen og ble rorbu-vert i Ballstad.

–Ballstad har lang tradisjon med turister, forteller Johnsen. –Historien forteller at det var nettopp her i Kræmmervika at rorbu-ferie for turister startet, og ble et begrep.

Kræmmervika Havn har 75 sengeplasser, pub og restaurant med plass til 180 gjester.

–Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg kjøpte dette, men nå kan jeg si at timingen var meget god. Vi har hatt tre somrer med mange turister – og i vinter hadde vi også hatt mange gjester.

–Lofoten, Ballstad og Kræmmervika Havn går nå fra å være sommeråpent til å ta imot folk hele året, sier Johnsen, som har norske, amerikanske og asiatiske gjester i de moderne og i de historiske rorbuene.

–Folk kommer fra hele verden for å oppleve midnattsol og nordlys, rå natur, røft vær – og lokal mat, sier Johnsen, som selv produserer det meste av fisken gjestene nyter.

Det bor 1141 personer i Ballstad. Det er 10 % av innbyggerne i Vestvågøy kommune (11 198).

–Jeg brenner for Lofoten og Ballstad.
Jan Harald Wangsvik (68) er en nestor i Ballstad. Han var tredje generasjon som drev Ballstad slip. Nå er han pensjonist, fremdeles deleier i slipen, og en av flere initiativtakere til ”Destinasjon Ballstad”. Et prosjekt for helhetlig stedsutvikling av Ballstad.

–Det skjer mye og fort, sier Wangvik. Turistene strømmer til oss. Det er endringer i fiskeriene – og ny næring etablere seg her. Derfor jobber vi med en helhetlig plan.

Ballstad opplever økning i antall innbyggere.

–Barnefamilier flytter hit. Nå er det to førsteklasser på Ballstad skole. Forrige gang det var det, var det 48-generasjonen, i 1955. Kona mi Randi og jeg er heldig som har seks barnebarn i nærheten og tre i Bodø.

Gjennom et langt liv har Jan Harald Wangsvik bygd verdier for Ballstad og seg selv. Noe av kapitalen er investert i utleieboliger og i en av Ballstads første boligblokker.

–Folk ønsker et enklere liv. Alt på ett plan. Mindre ansvar. Mindre vedlikehold. Det var aldri snakk om noe annet enn å legge inn fiber. Folk forventer god TV og raskt internett, og sikker strømforsyning. På 70- og 80-tallet gikk det aldri en vinter uten at strømmen var borte i mange dager. Nå blir folk overrasket når det skjer, sier Wangsvik.

Mange eldre flytter nå inn i de nye leilighetene i Ballstad.
–Det er flott – og viktig, sier Wangsvik, vi beholder folk her. I mange år har eldre mennesker flytter fra Ballstad til Leknes.

Etter et langt og aktivt arbeidsliv, 25 år som daglig leder av Ballstad Slip og 12 år som daglig leder for butikken J. Wangsvik AS, er ikke Wangsvik en pensjonist som sitter rolig. Han driver nå også velferden i Ballstad. Han tar ut en nystekt vaffel og blir en populær kar hos Karin Ludvigsen som er innom med venninnegjengen. Hun er fra Oslo. Giftet seg med en Ballstad- væring i Oslo i 1962. Etter 50-år langt ekteskap i hovedstaden har de flyttet pensjonist-tilværelse i Ballstad.

–Velferden er viktig for fiskerne og lokalsamfunnet. Jeg tror også at vi kan spille en rolle for turistene, som det nå blir flere av, hele året, sier Wangsvik.

En av de første som kom til Ballstad grunnla gården Baldrekr, derav navnet Ballstad.

Fellesskap

–Rachel Aksmo er 33 år, har jobbet som sveiser på Ballstad Slip siden hun var 21. –Samhold, sier Rachel, SAMHOLD – med store bokstaver, det er ordet jeg vil bruke for å beskrive Ballstad. Vi tar vare på hverandre. Det er en liten plass og vi er avhengig av hverandre. Fiskerne, fiskemottaket, vi her på slipen, alle lever av hverandre. Men det er jo fisken og havet som er livsgrunnlaget. Det må vi ta godt vare på, sier Rachel.

–Og det er vakkert her. Noen ganger må jeg bare ta en pause fra jobbe – gå ut – og ta bilder av fjellene, fiskebåtene, lyset…

Samlingspunkt

– Butikken er mitt andre hjem. Driver du butikk på et lite sted, er det mer enn mat

og post. Det blir også et samlings-punkt. Og en livsstil for oss som jobber her, sier Mona Wangsvik Hansen (42). Hun er oppvokst like bort i gata.

–Jeg begynte å jobbe her for en brus. Da jeg ble 18 ble jeg fast deltidsarbeider. For tre år siden tok hun over butikken sammen med sin tante, Reidun Wangsvik.

–Det er en voldsom vekst her nå. Det finnes knapt en ledig tomt i Ballstad. –Folk er patrioter her. Vi har alt her, skole, idrettslag, havet, fjell, rett utenfor stuedøra.

Hun har en teori om hvorfor folk fra hele verden kommer til Lofoten.

–Jeg tror det kommer av sosiale medier. Folk ser bilder, og tenker: dit skal jeg!

–En morgen, sier Mona. – Det var kaldt, ny snø, på vei til jobben så jeg en gjeng i grøftekanten. Det var turister fra Asia som hadde stilt seg opp for å forevige Skotttind.

–Da jeg vokste opp var det knapt nok turister her om sommeren, nå kommer de hele året.