Tekst: TORE BERNTSEN Foto: METTE MØLLER

–Hvorfor startet du Anitas sjømat?

–Behovet for lokalmat meldte seg da turistene begynte å komme til Lofoten. Kombinert med at jeg, som jobbet i bank, var blitt arbeidsledig, da bankene på den tiden ble nedlagte i tur og orden, forteller Anita Gylseth.

Spol tilbake til tiden før korona. I Seafood-baren på Sakrisøy i Moskenes er det et yrende liv. Under de karakteriske lysekronene av tørrfisk er det latter og hygge. Hvitvin og den populære fiskeburgeren nytes av turister fra hele verden. Året rundt. Nå er det helt stille.

Anita Gylseth på Sakrisøy.
Foto: Mette Møller

–Jeg gleder meg til vi kan åpne igjen. Til verden blir som før, sier Anita Gylseth, som startet Anitas Sjømat på Sakrisøy i 1992.

–Da vi startet hadde vi en sesong som varte seks uker!

Siden sesongen 2017/18 har Anitas Sjømat holdt åpent hele året.

–Det var stor økning i antallet vinterturister, og særlig asiater, i årene før koronaen. For de fleste er nok turen til vårt ytterste punkt i vest, Å, et must, Reinebringen og Ryten likeså. Naturen her i vest er jo udiskutabelt den villeste, ikke minst her i Reinefjorden. Men hele Lofoten er jo fantastisk! Det ligger perler på en snor fra øst til vest, sier Gylseth.

Lofotkraft har de siste årene fornyet strømnettet i Moskenes,helt fram til Å. I Reinefjorden er stolper og linjer tatt ned og erstattet med sjøkabler.

– Det er bare å ta av seg hatten for Lofotkrafts kontinuerlige jobb med forbedring av strømnettet. Vi ligger liksom ikke på flate landet her. Tenk for en topografi de jobber i; vanskelige forhold både med øde områder og stupbratte fjell, vær og vind. Og ikke minst jobben med å legge enorme sjøkabler til Værøy og Røst.

I år blir Lofotkraft ferdig med å bygge nytt hovedstrømnett gjennom hele Lofoten, fra Kvitfossen til Solbjørn. Utbedring av strømnettet i Lofoten gir tryggere strømforsyning for folket og næringslivet.

Anita Gylseth kjenner godt til forskjellen på strømnettet før og nå.

– Ja, jeg må man vel kunne si at det er som natt og dag. Fra jeg i min ungdomsjul opplevde at mamma satte i gang med middagen med en gang hun sto opp, i tilfelle strømmen kom til å gå i løpet av dagen, til nå hvor strømbrudd et er et relativt sjeldent fenomen. Selv om været ofte er krevende med mye vind.

Anita er vokst opp på Vestvågøy, ved Storfjorden, ut mot Sennesvik. Der drev faren med sau.

–Mitt første møte med fiskeindustrien var da jeg på 80-tallet jobbet som eksportsekretær hos J.M. Johansen i Stamsund.

Anita flyttet til Sakrisøy i 1986 fordi hun møtte mannen, Tor-Erik Gylseth. I dag driver familien flere bedrifter på Sakrisøy, i tett samarbeid.

–Det kan være både utfordrende og framfor alt positivt når alle krefter settes inn mot å nå de ønskede målene for både bedrift, framtid og kommende generasjoner, forteller Anita.

I tillegg til Anitas Sjømat leier familien ut rorbuer på Sakrisøy og Olenilsøy. Mannen hennes kjøper torsk, tørker den og selger til Italia og Nigeria.

Anita Gylseth på Sakrisøy.
Foto: Mette Møller

I hyllene og i frysedisken hos Anitas Sjømat bugner det vanligvis av kortreist lokalmat.

–Mange av torskeproduktene er produsert av torsk som kommer på kaia her, som for eksempel boknafisk og tørrfisk.

Egen merkevare – Sakrisøy.
Foto: Mette Møller

Anitas sjømat har skapet sin egen merkevare «Sakrisøy».

–Vi kjøper inn alt av råvarer hos lokale bedrifter i vårt nærområde, og bearbeider dem her hos oss i våre produksjonslokaler. Vi har en mengde produkter som blir til her. I tillegg selger vi produkter fra andre lokalmatprodusenter, mest fra nord, men også fra sør.

Vi selger våre egne produkter her hos oss, og i noen Coop- og Bunnpris-butikker. 

Anitas sjømat er et kvalitets-fastfood-sted der de har byttet kjøtt med fisk. En klar suksessfaktor er den tradisjonsrike fiskeburgeren servert med topping som laks og reker.

–En rød tråd gjennom menyen vår er å lage tradisjonsmat med en moderne vri. Vi fikk prisen Årets Veimat i 2019 av Bladet Motor. De tester stedene, ser på maten, utvalget, serveringen, på fasiliteter, og kåret oss som vinner. Den prisen er vi veldig stolte av.

–Har du tall på hvor mange fiskeburgere du solgte i 2019? 

–Det har jeg nok, men jeg synes ikke det er så relevant med tall. De er sykt populære, finnes i mange varianter, og er alltid på topp når det gjelder antall solgte småretter. Mange kjenner til dem, og reiser langt for å få oppleve det måltidet. Det er utrolig gøy! Vi er megastolt av Bente Brekken som lager selve burgerkaka til oss. Det er et 100% håndverksprodukt.  Og Bente kan kunsten. Det er aldri et produkt fra henne som ikke holder mål.

–Du selger også på Bondens marked i Oslo! Hvorfor?

–Jeg fikk en invitasjon fra Landbruksdepartementet til å delta, som en forsøksordning det første året. Produktene våre ble raskt veldig populære, og det har vært en flott utvikling der. Det er fremdeles viktig for oss å delta. Vi har massevis av kunder der, og mange etablerer vi kontakt med og møter igjen som besøkende her i Lofoten om sommeren. Og i Oslo møter vi de igjen på markeder i førjulstiden.

Moskenes opplever mange tilreisende, men også fraflytting. Kommunen trenger sårt flere arbeidsplasser.

–Antallet arbeidsplasser her hos oss varierer gjennom året. På vinterstid er vi bare noen få, men om sommeren har vi på det meste vært 17 ansatte, med «stort og smått». Jeg håper vi kommer dit igjen snart.

–Hvordan har det siste året vært?

–Det har vært utfordrende å stenge ned, starte opp, for så å stenge ned igjen, og å at se massevis av varer endte i søpla. Sommeren 2020 var god, men kort. Det var noen hektiske sommer-uker, men resten av året var stille. I fjor sommer hadde vi kø som sto helt ut på E10. Men så kom høsten og vinteren. Uten folk. Vi stengte før jul. Og vet ikke når vi åpner igjen.

–Hva tenker du om 2021 og om årene som kommer?

–2021 blir et svært redusert år for vår mange i vår bransje, som er reiseliv, overnatting og servering. Håpet er jo at verden blir friskmeldt i løpet av noen få år, og før tapene er så store at konkurser er et faktum. For tiden ser jo alt svært usikkert ut. Akkurat nå er jo smitten svært høy og mutantene mange og aggressive også for yngre mennesker, så det eneste jeg kan si med sikkerhet er at: Alt er usikkert – og at jeg gleder meg veldig til å ta imot gjester igjen.

Seafoodbaren med lysekroner av tørrfisk..
Foto: Mette Møller