Lofotkrafta gjør oppmerksom på at dette intervjuet ble gjort før koronasituasjonen. Derfor er ikke konsekvenser som følge av smitteverntiltakene en del av dette intervjuet.

–Vi har som mål at vi skal redusere klimautslippene i kommunen med 30 % innen 2023. Vi må lokalt vise ansvar, slik at vi bidrar til nasjonale og globale mål om reduksjon av klimautslipp, sier Johnsen, og lister opp noen tiltak fra de fire partienes felles plattform:

• Vi vil arbeide sammen med sjøbasert næring og andre samarbeidspartnere for elektrifisering av transport, og tilrettelegging av landstrøm i våre havner.
• Det skal opprettes flere ladepunkter for el-bil, sykkel og båt.
• Vi ønsker at transport av varer inn og ut av kommunen i større grad går på kjøl.
• Vi vil utvikle og utprøve bedre og alternativ kollektivtransport i kommunen, blant annet bestillingsbuss/fleksibuss.

Elektrifisering

–Over 60 prosent av kommunens klimautslipp kommer fra båter på havet og i havner. Elektrifisering av kystflåten, ferger, og Kystruta er et gedigent prosjekt, sier Johnsen.

Lofotkraft begynte for flere år siden å bygge ny hovedlinje gjennom hele Lofoten. Den nye strømlinja, som blir ferdig i 2022, er dimensjonert for et betydelige høyere forbruk enn dagens strømforbruk.

–Vi ser nå tydelig hvor viktig denne utbyggingen er. Vi står foran elektrifisering av mange sektorer. Det krever god infrastruktur, sier Johnsen.

Kystruta, som skal driftes av både Hurtigruten og Havila, har oppstart 1. januar 2021. 

–Det er naturlig å tenke at vi etterhvert må legge til rette, slik at Kystruta og andre kan stoppe sine motorer når de ligger til kai, og heller bruke ren fornybar strøm fra land. Da slipper de å produsere strøm med sine dieselaggregat, slik de gjør i dag. Det vil bidra betydelig til å få ned klimagassutslippene i kommunen, sier Johnsen.

–Vi har klimautfordringer, det er mye vind her og det kan komme mye snø på kort tid. Derfor bygger Lofotkraft nå med større dimensjoner og større master, sier Johnsen. Og de har valgt noen alternative og bedre traséer for den nye linja. Vi ser at enkelte klager på at det er noen inngrep i naturen, men det er dessverre sånn det må være. I gamle dager var det sånn at strømmen kunne være borte i tre-fire dager, og folk godtok det. Nå blir det krise og alarm etter en time. Vi er alle avhengig av stabil strømforsyning.

–Sikker og stabil strømforsyning betyr også mye for næringsutviklingen i kommunen. Det samme gjelder bredbånd. Vi har bygget ut bredbånd i stor stil. Det handler om liv i bygdene, og at folk skal kunne bo overalt, sier Johnsen, og nevner kommunens satsing på velferdsteknologi.

Vågan kommune har et prosjekt som heter «Lengst mulig aktiv i eget liv».

–Det handler om å gi folk best mulig livskvalitet, og muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig, også ute i bygdene. Derfor bygger vi ut med tekniske hjelpemidler hvor vi blant annet kan «se» at folk er i hjemmet sitt, i senga si, slik at eldre og syke skal slippe å få nattlig besøk fra hjemmetjenesten. Det å kunne bo hjemme er et privilegium, og heldigvis er det også god kommuneøkonomi, sier Johnsen.

Et grønnere Vågan

De fire samarbeidspartiene vil legge til rette for vekst og utvikling i alle deler av kommunen.

–Gode samferdselstilbud er vesentlig for kommunens utvikling. Vi vil være aktive pådrivere for et fremtidsrettet og bedre samferdselstilbud med mindre klimautslipp. Sterke distrikt skaper sterke sentrum, og vi vil være en motkraft til sentralisering, både innad i kommunen og for kommunen opp mot region og stat.

Landbruk og lokal mat

– Landbruk skaper arbeidsplasser og bosetting. Vi ønsker å bidra til mer landbruksvirksomhet, ikke mindre. Dersom eiendommer selges, er det viktig å følge opp at jord og beitemarker ikke blir liggende brakk. Landbruksnæringen sikrer matforsyning, beredskap og arbeidsplasser.

–Det vil være gunstig for kommunen og regionen, med tanke på både sysselsetting og klima, dersom vi som samfunn i større grad benytter oss av lokalprodusert mat, både fra land og sjø, sier Johnsen. Han legger til at de vil utforske muligheten for bruk av mer lokal mat i kommunens egen matproduksjon i storkjøkken, institusjoner og skoler.

 Fiskeri

–Fiskeressursene er fellesskapets eiendom og skal fortsatt underlegges en langsiktig og bærekraftig forvaltning, som stimulerer til rekruttering og lokalt eierskap. Vi skal aktivt å jobbe for en nasjonal fiskeripolitikk som styrker kystflåtens rammebetingelser, og gjør det mulig for ungdom å komme seg inn i fiskerinæringen med egne fartøy, sier Johnsen, og tilføyer: –Vi vil i arealplaner prioritere areal til fiskerirelatert virksomhet, og skjerme viktige arealer avsatt til fiskehjeller.

 Havbruk

Havbruksnæringen er en viktig næring i Vågan, og det er satt av betydelige areal til havbruk og oppdrett i kommunens arealplan og kystsoneplan.

– All virksomhet innen sjømat og havbruk forutsetter et sterkt fokus på bærekraft, og næringen har potensial til enda større verdiskaping. Det vil bidra ytterligere til bosetting, sysselsetting, lokale ringvirkninger og skatteinntekter, sier Johnsen. Han legger også vekt på at i planverket må viktige områder for de konvensjonelle fiskeriene skjermes fra oppdrettsvirksomhet.

 Turisme

Reiseliv er en voksende næring i Vågan, som i alle Lofotkommunene.

–Det er viktig at vi finner balansen mellom økende turisme, utvikling av arbeidsplasser, naturforvaltning og trivsel for lokalbefolkningen. Vi kommer til å legge vekt på kommunens vertskapsrolle innenfor reiselivet, der vi sammen med naturlige samarbeidspartnere tar større ansvar for infrastruktur og tilrettelegging. Dermed kan vi oppnå en bærekraftig vekst og nye arbeidsplasser, sier Johnsen, som også vil videreutvikle ordninger med toalett, søppelkasser og søppelhåndtering ved utfartssteder og knutepunkt.